All creatures great and small

Det handler om å bryte grunn, om å bygge et hjem, om å skape et sted, men aller mest handler det om den nære forbindelsen mellom generasjonene. Ho mor og hann far, Eirik Skredes egne besteforeldre, er kanskje døde, men lever likevel sterkt i minnet hans.

"Ho mor å hann far" er skrevet på dialekten fra det lille stedet i Troms hvor forfatteren er vokst opp. Kombinasjonen av de mange uvante lydlige kombinasjonene, og landskapet av gård og fjord og bygd som de beskriver, skaper både noe gjenkjennelig og fremmed i det samme, noe gammelt og helt nytt.

For et språk kan også skrive frem et sted, som Alf Prøysens Hedemark, Peter Wessel Zappfes Nordland, eller Eldar Vågans Toten. Nå finnes også Eirik Skredes Lakselvbukt i Ho mor å hann far.

Eirik Skrede (f. 1980) debuterte i 2010 med diktsamlingen "Dødendøden". For romanen "Krængk" mottok han Bokhandelens forfatterstipend i 2022. "Ho mor å hann far" er hans fjerde bok.

Dikt

Ho mor å hann far

Første bind i trilogien om folket på Bjørndal gård i en østlandsk skogsbygd på 1700-tallet. Vi møter hovedpersonen Gammel-Dag, hans kone Therese, hennes søster jomfru Dorthea, sønnene Tore og Dag, og Adelheid Barre, forlovet med Dag. Boken ble første gang utgitt i 1933.

Og bakom synger skogene

En julikveld i 1966 går en far og hans seks år gamle sønn ombord i et nattog på Oslo Østbanestasjon. Toget skal til Røros. Det er ingen andre passasjerer om bord, og det kommer heller ikke på flere reisende underveis. Konduktør finnes ikke, og er det i det hele tatt noen lokfører der? Gutten sover ikke et sekund på hele turen. Nattehimmelen blir morgenhimmel oppover Østerdalen. Åser avløses av fjell som stadig blir høyere. Telefonledningene langsmed skinnegangen stiger og synker mellom stolpene. Elva i dalbunnen, hesjene på jordene og trærne som vokser i den hvite mosen, synger sanger han aldri før har hørt. Stasjonene de stopper på underveis har folketomme perronger. Reisen utvikler seg til en lysende opplevelse som ikke blir glemt så lenge han lever.

Det tomme toget

Rune forsøker så godt han kan. Noe må han da kunne gjøre for å bli lagt merke til? Øya i havgapet er liten, men stor nok for en ung gutt, og fylt av de merkeligste karakterer: Det er Roy-Helge og Kim Lennart, det er Dass-Elvis og Bassenbuda-Bassen. Kanskje Rune bør skaffe seg et kallenavn? Hvilken dåd må i så fall til? Eller er det fordi han ikke har et mellomnavn at han har så få venner? Ingen forsøk er for små. Ingen innfall skal være uprøvde. Å kaste seg ut fra øyas høyeste gran. Å legge hodet i Roy sin bursdagskake. Å stjele på butikken sammen med Glenn. Resultatet er både et halvt antropologisk studium av et merkelig folkeslag, og et portrett av en gutt hvis verden kanskje er begrenset av menneskene og ferga, men likevel er fylt av galskap og eventyr. For når et lite sted er alt du har, så kan det være mer enn nok.

Nesten sanne historier om Rune Lisbeth Berg

A month in the country

Da Karnanne sitt liv i Oslo raknar, dreg ho frå ektemannen og attende til bygda ho kjem frå. Den same staden ho rømte frå 16 år gamal, etter at systera Alicia vart funnen død i elva. Ho flyttar inn i huset til faren og les opp att dei gamle segnene om ungjenter som vart tatt av berget, dei som ho studerte for mange år sidan. Men såra frå fortida opnar seg på nytt. Karnanne anar etter kvart at fleire veit meir om dødsfallet enn det dei har sagt. Kanskje døydde ikkje systera på grunn av eit uhell. Folk i bygda er framleis prega av det som hende, og ikkje alle liker at Karnanne er attende og stiller spørsmål. Finst det nokon ho kan stole på?

Den andre sida av elva

«Mødre i Motvind» er historia om fire generasjoner leilendinger og deres strabasiøse kamp for å holde sulten fra døren, i ei lita grend i Sigdal i Buskerud på 1700-tallet. Sentralt i fortellinga står de sterke kvinnene Birgit i Ålia, datterdattera Kari og hennes datter Helga. Omtalen er utarbeidet av BS.

En fortelling om sterke kvinner på 1700-tallet : roman

Mødre i motvind

"Øyvind het han, og gråt da han ble født. Men alt da han satt oppreist på morens fang lo han, og når de tente lys på om kvelden, lo han så det sang...". Dette er boken om Øyvind Plassen, Marit og gamle Bård skolemester.

Neste
Bok

Ho Nætta på hylla - og andre stubba

Lignende bøker: