Rune gjør så godt han kan for å bli lagt merke til på den lille øya i havgapet som er fylt av merkelige karakterer. Der bor Roy-Helge og Kim-Lennart, Dass-Elvis og Bassenbuda-Bassen. Kanskje Rune får seg flere venner hvis han får seg et kallenavn? Men hva er det egentlig man må gjøre for å få det? Rune bestemmer seg for at ingen innfall skal forbli uprøvde, om det så er å legge hodet i Roy sin bursdagskake, stjele på butikken eller kaste seg ut fra øyas høyeste gran. Omtalen er utarbeidet av BS.

Nesten sanne historier om Rune Lisbeth Berg

All creatures great and small

Ho Nætta på hylla - og andre stubba

En julikveld i 1966 går en far og hans seks år gamle sønn ombord i et nattog på Oslo Østbanestasjon. Toget skal til Røros. Det er ingen andre passasjerer om bord, og det kommer heller ikke på flere reisende underveis. Konduktør finnes ikke, og er det i det hele tatt noen lokfører der? Gutten sover ikke et sekund på hele turen. Nattehimmelen blir morgenhimmel oppover Østerdalen. Åser avløses av fjell som stadig blir høyere. Telefonledningene langsmed skinnegangen stiger og synker mellom stolpene. Elva i dalbunnen, hesjene på jordene og trærne som vokser i den hvite mosen, synger sanger han aldri før har hørt. Stasjonene de stopper på underveis har folketomme perronger. Reisen utvikler seg til en lysende opplevelse som ikke blir glemt så lenge han lever.

Det tomme toget

Ei bygd, eit hus, ein mann og ein draum. Kva for nye sjansar kan opna seg om ein lukkar alle dører, bortsett frå ei? Siri Helle hadde lenge drøymt om eigne poteter og grønsaker, tuntre og dyr, men kjøpekontrakt, bustadlån og same utsikt kvar dag skremde henne. Som vaksen har ho flytta over tretti gonger. Ein dag tek Siri Helle det store steget og flyttar heim til Holmedal i Sunnfjord. Saman med sambuaren og snikkaren Asle kjøper ho eit hus, eit uthus og nesten to mål jord i eit klyngetun. Her vil dei bu for alltid. Men klarar ho å finne ro? Siri Helle gjev seg sjølv eitt år. Eitt år på å finne ut om ho passar til dette livet, om ho kan seia seg nøgd med å ha flytta attende til heimbygda. Ho snikrar, dyrkar, jaktar, fiskar og skaffar seg to- og firbeinte venner. Og kjenslene spenner frå mørk fortviling til glimt av ekstatisk lukke. Dette er ei forteljing om ein heim og om arbeidsglede, men er også ei kjærleikshistorie. Det handlar om å vera to om det store prosjektet. Kva nye sjansar opnar seg når ein lukkar alle dører bortsett frå ei? Bli med til Trollefossvegen 23.

Tilbake til heimbygda

Trollefossvegen 23

Lars Saabye Christensens kjærlighet til byen Oslo er udiskutabel. Gjennom en lang rekke romaner, og spesielt i trebindsverket Byens spor, er hovedstaden blitt tildelt en sentral rolle. Men noen ting kan bare poesien fange opp, og i Byens bokstaver kommer Saabye Christensen med en samling dikt som lar byen skinne. Som for eksempel i diktet BAGATELL: «Hvis jeg skulle prøve / jeg understreker prøve / å samle alle minnene / jeg har om denne byen / i ett eneste bilde / må det være lyset / som akkurat tar meg igjen / der jeg sykler rundt i skolegården / på Uranienborg en øde ettermiddag / midt i sommerferien / mens resten av verden / er på landet / eller månen». Omtalen er utarbeidet av BS.

Dikt

Byens bokstaver

Denne brevromanen tematiserer kjærleik, krig og svik. Då ei ulykke råkar Daniel, må han skrive eit brev til barnebarnet. I brevet leitar han på forklaringar på det som har hend. Forteljinga strekker seg tilbake til andre verdskrig, til tida då motstandsarbeidet tok til for alvor, tida då Daniel mista menna som stod ham nærast. Gjennom brevskrivinga freistar Daniel å nærme seg barnebarnet ved å skildre livet han har levd, relasjonen til kona Beate, og den ustanselege leitinga etter meining, midt i alt det vonde. Omtalen er utarbeidd av BS.

Aldri kome tilbake

Da James Rebanks tok over familiegården i engelske Lake District, hadde det skjedd gjennomgripende forandringer i det gamle jordbrukslandskapet. Minnene om bugnende natur fylt med rikt dyreliv samsvarte ikke med de omgivelsen han nå drev jordbruk i. I denne boken viser Rebanks hvordan man rundt om i verden har drevet rovdrift som har bragt naturen nær bristepunktet, med det resultatet at de gamle jordbrukssyklusene med balanse mellom menneske og natur er brutt sammen. Rebanks sår likevel et håp for fremtiden: I sitt lille hjørne av England legger han ned en innsats for å bringe gamle tradisjoner tilbake fra fortiden, for på den måte bidra til løsninger som man kan høste av i fremtiden. Omtalen er utarbeidet av BS.

En felles arv

Livet på landet

Ivar Helgesen Aal er 79 år, og kroppen byrjer å svikte. Han er bedriftseigar, meisterspelemann på hardingfele og fiskar i fiskevatnet Storsenn. Nevøen Jon Aslesson Aal er 47 år, jobbar som lærarassistent, syng og speler gitar. Ivar vil at Jon skal ta over fiskevatnet. Dei to reiser på haustfiske saman, og den fire kilometer lange turen frå bilen til Storsennvatnet kjennest som fire mil for Ivar, som dett og slår seg. På fisketuren snakkar dei ut om kva som må til i livet. Omtalen er utarbeidd av BS.

Fiskehuset

Det handler om å bryte grunn, om å bygge et hjem, om å skape et sted, men aller mest handler det om den nære forbindelsen mellom generasjonene. Ho mor og hann far, Eirik Skredes egne besteforeldre, er kanskje døde, men lever likevel sterkt i minnet hans. "Ho mor å hann far" er skrevet på dialekten fra det lille stedet i Troms hvor forfatteren er vokst opp. Kombinasjonen av de mange uvante lydlige kombinasjonene, og landskapet av gård og fjord og bygd som de beskriver, skaper både noe gjenkjennelig og fremmed i det samme, noe gammelt og helt nytt. Eirik Skrede (f. 1980) debuterte i 2010 med diktsamlingen "Dødendøden". For romanen "Krængk" mottok han Bokhandelens forfatterstipend i 2022. "Ho mor å hann far" er hans fjerde bok.

Neste
Bok

Ho mor å hann far

Lignende bøker: