All creatures great and small

Rune gjør så godt han kan for å bli lagt merke til på den lille øya i havgapet som er fylt av merkelige karakterer. Der bor Roy-Helge og Kim-Lennart, Dass-Elvis og Bassenbuda-Bassen. Kanskje Rune får seg flere venner hvis han får seg et kallenavn? Men hva er det egentlig man må gjøre for å få det? Rune bestemmer seg for at ingen innfall skal forbli uprøvde, om det så er å legge hodet i Roy sin bursdagskake, stjele på butikken eller kaste seg ut fra øyas høyeste gran. Omtalen er utarbeidet av BS.

Nesten sanne historier om Rune Lisbeth Berg

Flora MacKenzie trives i det pulserende bylivet i London hvor hun kan være anonym. Hun er håpløst forelsket i den kjekke, men arrogante sjefen sin. En viktig arbeidsoppgave tvinger Flora tilbake til øya og den lille, stille byen hun vokste opp i hvor alle kjenner henne og vet hvem hun er. Hun innser at hun må ta et oppgjør med fortidens feil før hun kan finne ut hvor fremtiden finnes. Dette er første bok i en trilogi. Omtalen er utarbeidet av BS.

Velkommen til Floras kafé

I sin ungdomstid var Tea Henriksen stormende forelsket i Oskar Maier, en ung tysker og gartnerlærling som ble sendt til Østfronten og ble tatt som russisk krigsfange. Den store kjærligheten mellom de to ble brått avsluttet, og sønnen hennes har båret med seg denne historien hele livet. Tea Henriksen er borte for lengst, men når sønnen har søkt havn i Kongsvinger som forberedelse på en reise til Sverige dukker plutselig Oskar Maiers etterkommere opp i byen. De har med seg brevene moren hans skrev til Oskar og en krans til graven hennes. Omtalen er utarbeidet av BS.

12 ord fra Oskar Maier

På ferie i Spania møter Olivia den pensjonerte politimannen Kalle. Det er omveltende nok, men det er først da hun kommer hjem og treffer på utbygger Bjerkvik at ting begynner å skje. For det finnes andre måter å møtes på enn nede i en bunker, ute på Essos gamle tomt på Vallø og det som en gang fikk navnet Prinds Christians batteri. Og det er upraktisk når Bjerkvik er død. Men hvordan havnet han der? Han "oljet" seg ikke neppe nedi av seg selv. Olivias nysgjerrighet bobler mens det dukker opp mystiske tatoveringer, diskrete kappekledde og høner som løper uten hoder. Nok en gang beveger Olivia seg på merkelig vis inn i det som egentlig er Torsteins domene. Og hun nøster opp i drapssaken, ved hjelp av Monas skarpe blikk og en svært behjelpelig Kalle.

En kriminalroman

Den siste olje

Ho Nætta på hylla - og andre stubba

Det handler om å bryte grunn, om å bygge et hjem, om å skape et sted, men aller mest handler det om den nære forbindelsen mellom generasjonene. Ho mor og hann far, Eirik Skredes egne besteforeldre, er kanskje døde, men lever likevel sterkt i minnet hans. "Ho mor å hann far" er skrevet på dialekten fra det lille stedet i Troms hvor forfatteren er vokst opp. Kombinasjonen av de mange uvante lydlige kombinasjonene, og landskapet av gård og fjord og bygd som de beskriver, skaper både noe gjenkjennelig og fremmed i det samme, noe gammelt og helt nytt. Eirik Skrede (f. 1980) debuterte i 2010 med diktsamlingen "Dødendøden". For romanen "Krængk" mottok han Bokhandelens forfatterstipend i 2022. "Ho mor å hann far" er hans fjerde bok.

Dikt

Ho mor å hann far

Ein gong for alle: Kva er best, by eller land? Så lenge Are Kalvø har levd, har det blitt krangla om by og land. Andre kranglar blir vi ferdige med. Ikkje denne. Tida er inne for å legge denne konflikten bak oss og heller bruke kreftene våre på å løyse dei store problema i verden. Are Kalvø ofrar seg for saka. Han skal bu ein månad i Norges minste kommune og ein månad i Europas største by. Så skal han samanlikne, og så slå fast ein gong for alle: Kva er best? By eller land? Viss ikkje det funkar, vil han prøve å bygge bru.

Berre bønder lengtar heim

I begynnelsen var mødrene er en memoar-roman av Kjersti Ericsson. I flere av sine bøker har hun hentet stoff fra egen familiehistorie, seinest i den kritikerroste Den andre døden fra 2022. I årets roman vendes blikket mot barndommen. Fram trer et tidsbilde fra femtitallet, med mødrene som prisme. Mødrene var store og mektige i døtrenes liv, de «skapte og voktet verden». Når døtrene ønsket seg noe, var det mødrene, ikke Vårherre, de måtte be til. Men mødrene kunne også gjøres små, av arrogante funksjonærer på offentlige kontorer, av skolens autoriteter, av overlegne ekspeditriser i fine sentrumsforretninger, og av sin egen frykt for at «klasselukta» skulle avsløre at de hadde adresse «langs de kommunale dotømmernes fjortendaglige rute». Tida, miljøet og samfunnsstrømningene fortelles fram gjennom hverdagslivets små dramaer og gjøremål, og gjennom forholdet mellom selve husmorgenerasjonen i norsk historie og dattergenerasjonen, som etter hvert skulle bli både opprørsk og grensesprengende. Boka kan leses som en hyllest til mødrene fra den gangen, med en sår undertone.

I begynnelsen var mødrene

I denne oppvekstromanen tek Ragnar Hovland som vanleg utgangspunkt populærkulturelle fenomen som musikk og film. Året er 1964 og hovudpersonen er blitt like gammal som Bert Bobsey, den eldste Bobsey-tvillingen. Kring han og familien skjer det dramatiske og kvardagslege ting, mystiske sekter gjer seg gjeldande, verda blir som ny, og draumar blandar seg med røyndommen. Brått skjer eit uforklarleg dødsfall, og mangt tyder på at året 1964 aldri skal ta slutt. Omtalen er utarbeidd av BS.

Neste
Bok

1964

Lignende bøker: