All creatures great and small

Rune gjør så godt han kan for å bli lagt merke til på den lille øya i havgapet som er fylt av merkelige karakterer. Der bor Roy-Helge og Kim-Lennart, Dass-Elvis og Bassenbuda-Bassen. Kanskje Rune får seg flere venner hvis han får seg et kallenavn? Men hva er det egentlig man må gjøre for å få det? Rune bestemmer seg for at ingen innfall skal forbli uprøvde, om det så er å legge hodet i Roy sin bursdagskake, stjele på butikken eller kaste seg ut fra øyas høyeste gran. Omtalen er utarbeidet av BS.

Nesten sanne historier om Rune Lisbeth Berg

I sin ungdomstid var Tea Henriksen stormende forelsket i Oskar Maier, en ung tysker og gartnerlærling som ble sendt til Østfronten og ble tatt som russisk krigsfange. Den store kjærligheten mellom de to ble brått avsluttet, og sønnen hennes har båret med seg denne historien hele livet. Tea Henriksen er borte for lengst, men når sønnen har søkt havn i Kongsvinger som forberedelse på en reise til Sverige dukker plutselig Oskar Maiers etterkommere opp i byen. De har med seg brevene moren hans skrev til Oskar og en krans til graven hennes. Omtalen er utarbeidet av BS.

12 ord fra Oskar Maier

På ferie i Spania møter Olivia den pensjonerte politimannen Kalle. Det er omveltende nok, men det er først da hun kommer hjem og treffer på utbygger Bjerkvik at ting begynner å skje. For det finnes andre måter å møtes på enn nede i en bunker, ute på Essos gamle tomt på Vallø og det som en gang fikk navnet Prinds Christians batteri. Og det er upraktisk når Bjerkvik er død. Men hvordan havnet han der? Han "oljet" seg ikke neppe nedi av seg selv. Olivias nysgjerrighet bobler mens det dukker opp mystiske tatoveringer, diskrete kappekledde og høner som løper uten hoder. Nok en gang beveger Olivia seg på merkelig vis inn i det som egentlig er Torsteins domene. Og hun nøster opp i drapssaken, ved hjelp av Monas skarpe blikk og en svært behjelpelig Kalle.

En kriminalroman

Den siste olje

Flora MacKenzie trives i det pulserende bylivet i London hvor hun kan være anonym. Hun er håpløst forelsket i den kjekke, men arrogante sjefen sin. En viktig arbeidsoppgave tvinger Flora tilbake til øya og den lille, stille byen hun vokste opp i hvor alle kjenner henne og vet hvem hun er. Hun innser at hun må ta et oppgjør med fortidens feil før hun kan finne ut hvor fremtiden finnes. Dette er første bok i en trilogi. Omtalen er utarbeidet av BS.

Velkommen til Floras kafé

Det handler om å bryte grunn, om å bygge et hjem, om å skape et sted, men aller mest handler det om den nære forbindelsen mellom generasjonene. Ho mor og hann far, Eirik Skredes egne besteforeldre, er kanskje døde, men lever likevel sterkt i minnet hans. "Ho mor å hann far" er skrevet på dialekten fra det lille stedet i Troms hvor forfatteren er vokst opp. Kombinasjonen av de mange uvante lydlige kombinasjonene, og landskapet av gård og fjord og bygd som de beskriver, skaper både noe gjenkjennelig og fremmed i det samme, noe gammelt og helt nytt. Eirik Skrede (f. 1980) debuterte i 2010 med diktsamlingen "Dødendøden". For romanen "Krængk" mottok han Bokhandelens forfatterstipend i 2022. "Ho mor å hann far" er hans fjerde bok.

Dikt

Ho mor å hann far

Ho Nætta på hylla - og andre stubba

Da familiegården i Hallingdal ble gjort om til campingplass en julikveld i 1969, landet de første menneskene på månen. Da Guro Hoftun ferdigstilte Månelandinga i august 2023, kom flommen og raserte campingen. Månelandinga er en diktfortelling om familiefaren som bestemmer seg for å legge om fra gårdsdrift til turisme, mens Apollo 11 er på vei mot månen. Han setter opp telt på jordet der havren en gang sto. Og på tunet plasserer han TV-apparatet som tar inn signaler fra NASA og verdensrommet. Turister og forbipasserende stopper for å se at de første menneskene setter sine bein på månen. Det som skjer på landejorda er et lite steg for menneskeheten, men et stort sprang for familien på gården. Og bakenfor alt det nye ligger fjellet, skogen, myrene og livet på stølen.

Månelandinga

En julikveld i 1966 går en far og hans seks år gamle sønn ombord i et nattog på Oslo Østbanestasjon. Toget skal til Røros. Det er ingen andre passasjerer om bord, og det kommer heller ikke på flere reisende underveis. Konduktør finnes ikke, og er det i det hele tatt noen lokfører der? Gutten sover ikke et sekund på hele turen. Nattehimmelen blir morgenhimmel oppover Østerdalen. Åser avløses av fjell som stadig blir høyere. Telefonledningene langsmed skinnegangen stiger og synker mellom stolpene. Elva i dalbunnen, hesjene på jordene og trærne som vokser i den hvite mosen, synger sanger han aldri før har hørt. Stasjonene de stopper på underveis har folketomme perronger. Reisen utvikler seg til en lysende opplevelse som ikke blir glemt så lenge han lever.

Det tomme toget

I denne oppvekstromanen tek Ragnar Hovland som vanleg utgangspunkt populærkulturelle fenomen som musikk og film. Året er 1964 og hovudpersonen er blitt like gammal som Bert Bobsey, den eldste Bobsey-tvillingen. Kring han og familien skjer det dramatiske og kvardagslege ting, mystiske sekter gjer seg gjeldande, verda blir som ny, og draumar blandar seg med røyndommen. Brått skjer eit uforklarleg dødsfall, og mangt tyder på at året 1964 aldri skal ta slutt. Omtalen er utarbeidd av BS.

Neste
Bok

1964

Lignende bøker: