På forsommeren i 1978 går en pyroman løs i Finsland et stykke utenfor Kristiansand. Han har herjet rundt i en måned og frykten stiger i den lille bygda. "Dette er galskap," sier folk, "pyromanen må tas". Heivoll legger fortellingen om pyromanen ved siden av sin egen og åpner på denne måten opp for galskapen i et hvert menneskes liv. Hvor mye skal egentlig til før man går til grunne? Omtalen er utarbeidet av BS.

Før jeg brenner ned

Gamle-Giæver bruker sine siste dager på å fortelle sønnen alt om familiehistorien for å bevare den for fremtiden. Han vil at tradisjoner, sedvaner, livsvisdom og ikke minst den 800 år gamle feiden med Iunkerfamilien som bor på nabogården skal huskes, så han får sønnen til å finne frem penn, papir og opptaker.

Giæver og Iunker

Fra han var liten, har Kjell Ola Dahl visst at han hadde odel på gården Torgunrud, der han tilbrakte barndommens ferier. Men han har ingen planer om å overta gården, før han som ung voksen forelsker seg i Marit, som er gartner. Deres fascinasjon for blomsterdyrking gjør at de begynner å se for seg livet på et småbruk, og en serie omstendigheter fører dem tilbake til Torgunrud. Når han tjue år senere skal skrive om livet som sauebonde, kommer han også på sporet av sider ved familiehistorien som hittil har ligget i mørke. For gården som har gitt velstand og knyttet familien sammen, har også vært en kilde til strid og en sorg som ikke har blitt snakket om. Mitt liv som sauebonde er en mesterlig fortelling om det nære forholdet mellom bonden og dyra, om dagliglivet på gården, om tidligere generasjoners arbeidsmåter, om relasjonen mellom far og sønn og om å finne sin plass i historien gjennom å forsøke å skrive den.

En familiegård i tre generasjoner

Mitt liv som sauebonde

Det var tidleg på morgonen den 17. mai, nøyaktig 186 år etter at ein ung, bakfull diktar hadde oppildna ei menneskemengd beståande av kring fem tusen tilhøyrarar med sine sterkt bevinga ord om den medborgarlege samkjensla, under avdukinga av minnestøtta for stortingsmannen Christian Krohg. Minnestøtta sto framleis, men den medborgarlege samkjensla strevde under tunge kår. Det gryr til nasjonaldagsfeiring i bygda. Flagg vert heist, skjorter stroke. Syrinar er på nippet til å blomstre, og himmelen i ferd med å bli blå som ein undulat. Ut av husa stig folk, og alle skal dei feire. Éin er komen tilbake til heimbygda for å halde tale for dagen, ei har stålsett seg for pliktene som følgjer med vervet som leiar for 17. mai-komiteen. Ei skal snart reise langt vekk, ein annan forsøker å finne att ein plass han aldri eigentleg har høyrt til. "Gratulerer med dagen" er ei forteljing om nasjonalkjensle og mangel på slikt noko, og om ynsket om å høyre til - ein eller annan stad.

Gratulerer med dagen

Første bind i trilogien om folket på Bjørndal gård i en østlandsk skogsbygd på 1700-tallet. Vi møter hovedpersonen Gammel-Dag, hans kone Therese, hennes søster jomfru Dorthea, sønnene Tore og Dag, og Adelheid Barre, forlovet med Dag. Boken ble første gang utgitt i 1933.

Og bakom synger skogene

Journalist Agnes Tveit skal dekke det tradisjonsrike Smalahovesleppet på Voss for lokalavisa då ho får auge på eit menneskehovud blant saueskallane. Den påtroppande ordføraren på Voss, tidlegare TV-kjendis og heimflytta vossing Sjur Dagestad, dukkar ikkje opp til opninga av Smalahovesleppet. Men hovudet hans gjer det. Det blir funne i festivalteltet, skilt frå resten av kroppen. Kven har tatt livet av - og halshogd - den populære politikaren? Agnes Tveit, som er tilbake i avisa Hordaland og motvillig nærmar seg sin eigen 40-årsdag, var truleg den siste som prata med Dagestad då ho portrettintervjua han dagen før. Ho kastar seg ut i ei etterforsking som avdekker stygg maktkamp, politiske fiendskap og alvorlige truslar. Jo tettare Agnes kjem på drapssaka, jo fleire truslar blir retta også mot henne. Skallebank er Randi Fuglehaug sin tredje frittståande krimroman med handling frå vakre Voss.

Skallebank

Mathilde er lærervikar i Oslo og mister jobben da det blir oppdaget at hun har et forhold til en av elevene sine, den atten år gamle Jacob. Oslo er nedstengt, verden snevres inn, og hun begynner å tenke på å flytte ut av byen; drømmer om tradisjoner og ekte verdier - om det autentiske livet som finnes der. Hun leier seg et hus i Telemark. Johs representerer alt Mathilde forestiller seg at finnes i distriktene. Han er barnebarnet til den største hardingfelespilleren i Telemark, driver en stor og moderne melkegård sammen med broren - en gård som har vært i familien siden 1600-tallet. I tillegg underviser han i felespill og påtar seg å lære opp Mathilde. Men man kan ikke lære en slått uten å kunne den medfølgende soga. Slåttesoger er fortellinger som hører til slåttene, og mange av dem handler om kvinners opprør eller ulydighet - og påfølgende ulykkelige skjebne.

Etterklang

Når alt ikkje er som det ser ut. Johanne går andre året på vidaregåande og har allereie begynt å planlegge framtida si når ho er ferdig på skulen. Ho vil studere psykologi, flytte ut av den tronge bygda og oppleve verda. Men forelda har andre planar for henne, dei vil at ho skal overta slektsgarden. Gjennom nokre varme veker i mai blir Johanne tvinga til å ta eit oppgjer med familien sin, venene sine og ikkje minst med seg sjølv. Skal ho halde fram den nye venskapen med Linn, sjølv om Linn heng med rånarane og er så annleis enn ho sjølv? Skal ho ta over garden eller bryte med tradisjonen? Og korleis skal ho stille seg til familiehemmelegheitene som plutseleg dukkar opp? "Utveg" er ein roman om venskap, om det å vekse opp og finne ut at vaksne ikkje alltid gjer det rette, og kanskje finne nye vegar ein ikkje visste fanst. Roman for ungdomstrinnet/unge voksne.

Utveg

1990-talet var tiåret Noreg fekk ny konge og lady Diana døydde. I Gjesdal kommune overtar to jenter kvar sin gard. Dei to odelsjentene har heilt ulike idéar om gardsdrift. Den eine av dei utviklar nye sauesortar og sprengjer grenser, medan den andre synest at notidas landbruk har blitt for moderne. Ho lanserer tanken om antidrift, som skal vise seg å få alvorlege konsekvensar ikkje berre for ho, men for heile Jæren. Omtalen er utarbeidd av BS.

Du er bonde

Den lille landsbyen Snippen har flere epletrær enn innbyggere. Men det er et epletre som skiller seg ut fra de andre, og som får hele verden sin oppmerksomhet. På det spesielle epletreet er bladene grønne hele året, og man kan plukke friske epler selv på vinteren. Men hvem sin fortjeneste er det at treet holder seg grønt hele året? Dette er en fortelling om hvordan for mye oppmerksomhet ikke alltid er av det gode, spesielt ikke for en liten landsby. Billedbok for førskolebarn/småskoletrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Bygdemiljø

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Bygdemiljø