Gamle-Giæver bruker sine siste dager på å fortelle sønnen alt om familiehistorien for å bevare den for fremtiden. Han vil at tradisjoner, sedvaner, livsvisdom og ikke minst den 800 år gamle feiden med Iunkerfamilien som bor på nabogården skal huskes, så han får sønnen til å finne frem penn, papir og opptaker.

Giæver og Iunker

Det var tidleg på morgonen den 17. mai, nøyaktig 186 år etter at ein ung, bakfull diktar hadde oppildna ei menneskemengd beståande av kring fem tusen tilhøyrarar med sine sterkt bevinga ord om den medborgarlege samkjensla, under avdukinga av minnestøtta for stortingsmannen Christian Krohg. Minnestøtta sto framleis, men den medborgarlege samkjensla strevde under tunge kår. Det gryr til nasjonaldagsfeiring i bygda. Flagg vert heist, skjorter stroke. Syrinar er på nippet til å blomstre, og himmelen i ferd med å bli blå som ein undulat. Ut av husa stig folk, og alle skal dei feire. Éin er komen tilbake til heimbygda for å halde tale for dagen, ei har stålsett seg for pliktene som følgjer med vervet som leiar for 17. mai-komiteen. Ei skal snart reise langt vekk, ein annan forsøker å finne att ein plass han aldri eigentleg har høyrt til. "Gratulerer med dagen" er ei forteljing om nasjonalkjensle og mangel på slikt noko, og om ynsket om å høyre til - ein eller annan stad.

Gratulerer med dagen

På forsommeren i 1978 går en pyroman løs i Finsland et stykke utenfor Kristiansand. Han har herjet rundt i en måned og frykten stiger i den lille bygda. "Dette er galskap," sier folk, "pyromanen må tas". Heivoll legger fortellingen om pyromanen ved siden av sin egen og åpner på denne måten opp for galskapen i et hvert menneskes liv. Hvor mye skal egentlig til før man går til grunne? Omtalen er utarbeidet av BS.

Før jeg brenner ned

Mathilde er lærervikar i Oslo og mister jobben da det blir oppdaget at hun har et forhold til en av elevene sine, den atten år gamle Jacob. Oslo er nedstengt, verden snevres inn, og hun begynner å tenke på å flytte ut av byen; drømmer om tradisjoner og ekte verdier - om det autentiske livet som finnes der. Hun leier seg et hus i Telemark. Johs representerer alt Mathilde forestiller seg at finnes i distriktene. Han er barnebarnet til den største hardingfelespilleren i Telemark, driver en stor og moderne melkegård sammen med broren - en gård som har vært i familien siden 1600-tallet. I tillegg underviser han i felespill og påtar seg å lære opp Mathilde. Men man kan ikke lære en slått uten å kunne den medfølgende soga. Slåttesoger er fortellinger som hører til slåttene, og mange av dem handler om kvinners opprør eller ulydighet - og påfølgende ulykkelige skjebne.

Etterklang

Romanen "Kvar dag skal vi vere så modige" handlar om dei som har det vanskeleg. Han handlar om dei vi ikkje ser, men òg om dei som faktisk bryr seg. Isak si mor treng kvile, og den lille guten gjer alt ho ber han om. Han tek ansvar, og av og til skulkar han til og med skulen for å hjelpe mora. Da ein framand mann flyttar inn i nabogarden, får Isak seg etter kvart ein ny ven. Mannen er vennleg, og han og kjærasten tar Isak med på utflukter. Isak ønskjer seg ein ny familie. Men kan og vil naboane vere det for han? Omtalen er utarbeidd av BS.

Kvar dag skal vi vere så modige

All creatures great and small

Ingen i hjembygda veit at Torleif er homofil. Nå har morfaren hans hatt et slag, og Torleif skal hjem. For første gang på to år. I hjembygda treffer han den japanske hardingfelespilleren Horimyo, og alle de tingene Torleif aldri har snakket om begynner å boble opp til overflaten. Dette er en historie om musikk og kjærlighet. Om familie, og om å våge å være seg sjøl. Fortelling for ungdomstrinnet.

Ungdomsroman

Felefeber

En kvinne forsvinner fra hjemmet sitt. Ni år etter er det fremdeles ingen spor etter henne. Mannen hennes, Bjørn, føler seg fremdeles mistenkt, både av politiet, folk i bygda og kanskje til og med datteren Silje. En gang var de nære, men nå er avstanden mellom dem blitt stor. Silje har flyttet hjemmefra for å studere, men strever med å finne fotfeste. De eneste holdepunktene hennes er jobben med syke barn og en bok hun arvet etter moren, om maleren William Turner. I romanens siste del møter vi Kjersti i dagene før hun forsvinner. En jobbreise fører til et møte (med en gammel bekjent) som etterlater henne i fritt fall. "De som venter" er en roman om uforløst savn. Med en forsvinningsgåte som utgangspunkt utforsker Hafredal ensomheten som kan finnes i en familie, men også håpet om forsoning. Det er en spenningsdrevet fortelling som imponerer i de innsiktsfulle skildringene av nære relasjoner.

De som venter

1990-talet var tiåret Noreg fekk ny konge og lady Diana døydde. I Gjesdal kommune overtar to jenter kvar sin gard. Dei to odelsjentene har heilt ulike idéar om gardsdrift. Den eine av dei utviklar nye sauesortar og sprengjer grenser, medan den andre synest at notidas landbruk har blitt for moderne. Ho lanserer tanken om antidrift, som skal vise seg å få alvorlege konsekvensar ikkje berre for ho, men for heile Jæren. Omtalen er utarbeidd av BS.

Du er bonde

"Pappa har fest" er en novellesamling med pageturnereffekt og høy humrefaktor. Med et lett satirisk tilsnitt tematiserer samlinga familierelasjoner og samliv. Den kan også leses som en roman da samtlige noveller i samlinga følger den samme familien. Med et sikkert og direkte språk leverer Ingebjørg Liland en liten perle full av smertepunker, som også skildrer irritasjoner og misnøyen som så ofte kan oppstå i moderne familiekonstellasjoner. Ingebjørg Liland jobber med tekst og performance i flere sjangre; prosa, dramatikk, revy, standup og slampoesi. Hun vant i 2009 pris for beste kortfilmmanus under TIFF i Nordnorsk filmsenters manuskonkurranse, og har vært publisert med noveller i Cappelen Damms debutantantologi, Signaler 2012 og i Nordnorsk Magasin. Hun ble i 2015 norgesmester i poesislam.Inneholder 10 noveller

Neste
Bok

Bygdemiljø

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Bygdemiljø