Uhyggelig spennende UDYR-oppfølger fra ARKs barnebokprisvinner Ingvild Bjerkeland I Udyr fulgte vi Abdi og Alva gjennom skogen og ut til kysten med udyrene i hælene. Det siste vi så til dem, var at de fikk være med i en liten gummibåt – på vei over havet. I Ingen steder å gjemme seg følger vi dem videre til Shetland – i jakten på trygghet og på leting etter faren, som jobber der. De kommer seg over havet og havner i en flyktningeleir sammen med flere hundre andre. De er trygge for udyrene, men det er ikke lett å være to barn alene i en ødelagt verden. Så viser det seg at Shetland ikke er så langt unna fastlands-Europa som man skulle tro … Bestselgeren Udyr ble en stor suksess da den kom ut i 2023, med en rekke priser og nominasjon. Boka har gått sin seiersgang i flere land, og leserne vent spent på fortsettelsen …

Udyr

På vei til bestemor havarer bilen til Ellis og mødrene hennes i et øde område. De finner heldigvis en hytte å søke ly i, men et snøras stenger veien de kom fra, og matrasjonene begynner raskt å minke. I hytta finner Ellis en barnepysj og sporene etter en etterforskning. Det virker som hytta ligger helt for seg selv, men så oppdager Ellis en landsby i nærheten. Hvem var jenta som bodde i hytta før dem? Hvor ble det av henne? Og hvorfor vil ingen i den merkelige landsbyen hjelpe dem? Skakkerne er en spennende og original grøsser. Fortelling for mellomtrinnet.

Skakkerne

Her er en skog full av høye trær, og her er det høyeste treet der. Her er en gutt som har satt seg ned ved stammen og leser sin bok i fred. Polly og Peter møtes under det høyeste treet i skogen. Peter leser i en bok, Polly har med seg et papirfly. De to leker sammen en lang og fin dag, før de går hver til sitt. Og mister hverandre. Vil de møtes igjen, tro? Papirjakten er en fortelling om hvordan papir blir laget, og hva det brukes til. Bildeboka er en hyllest til papiret og vennskapet – fortalt på rim. Fortellingen er gjendiktet av Håkon Viggen. Bildebok for førskolebarn/småskoletrinnet.

Papirjakten

«Beklager, jeg er sen selv om jeg dro ut veldig tidlig. På vei hit tok en blekksprut meg og holdt meg hardt igjen. Jeg vrikket og jeg vred meg til en havskilpadde reddet meg.» «Det gjorde den vel ikke.» «JO, DET GJORDE DEN SÅ MENN!» Småtting er en liten fisk som kommer for sent på skolen og forteller de største skrønene havet har hørt. For er det sant at han red på en sjøhest? Møtte han virkelig en havfrue? Og hva med den skumleste historien av alle – den om fiskerne og garnet – kan vi tro på den? Morsom fortelling som biter seg selv i halen! FILM – Magic Light Pictures har laget animasjonsfilm av bildeboka. Bildebok for førskolebarn/småskoletrinnet.

Fisken som fortalte historier

Småtting

Revemor skal ut å finne søndagsmiddag til de fem revevalpene sine, men revestrekene går ikke helt som planlagt.  Familien i huset skal ha bestemor på besøk.

Dette er et rolig eventyr av den gamle typen som er fint å lese på sengekanten, og fint til lesetrening. Tegningene er spennende og får barn til å følge nøye med og føle med både reven og familien i huset.
Denne barneboken om revene har sitt opphav i en sann historie fra Håland i Mandal.

TERNINGKAST 5: «Boka er rett og slett lekker, innbydende og sjarmerende(...)«Nå er det skrevet ned, med stor skrift og bokstaver mange seksåringer kan lese selv. Språket er enkelt,(...)» Fædrelandsvennen

Eventyret om reven og lapskausgryta

Tuva, Linnéa og Bao gleder seg. De skal endelig på korpstur! Linnéa har planen klar: Hun skal få seg kjæreste! Martin og hun har pause, og på leir kan alt skje. Bao vil bare spille trommer, og Tuva, ja hva vil Tuva? Hun vil bare at Mariam skal spørre om de skal være kjærester på ordentlig. Men det skjer jo aldri! Da må Tuva ta saken i egne hender, og det så fort som mulig. For på korpsleiren møter Mariam Amanda, og da blir Tuva usikker: Hva er forskjellen på en kjæreste og en venninne når man er en jente som er forelsket i en annen jente? "Bare si ja" er en frittstående oppfølger til "Ti kniver i hjertet". Det er Tuva som forteller, i en velkjent blanding mellom dagbok og tegneserie. Fortelling for mellomtrinnet.

Bare si ja

Lilly skal til tannlegen for første gang. På kontoret til tannlegen er det mange ting. Noe er morsomt, som at stolen går opp og ned. Men noe er ikke like morsomt. Verktøyet til tannlegen ser skummelt ut! Fargerike, sprudlende og varme historier om å gjøre noe for første gang. Bildebok for førskolebarn.

Lilly hos tannlegen

Når Saga oppdager at trolldomsboka hennes pleide å tilhøre Naïa, skjønner hun at hun må finne ut hvordan Naïa forsvant. Og for å finne ut av det, må hun finne huset hennes. Men det er en hake. Huset til Naïa befinner seg visstnok dypt inne i Åndenes skog, der legenden sier at alle som beveger seg, går seg vill for alltid. Bli med Saga, Hugo og grisen Snorre på nye eventyr, inn i en verden full av spenning, overraskende vendinger og magisk moro. Åtte år gamle Saga som drømmer om å bli heks, er en uforglemmelig karakter, som med sine viltre påfunn og dumdristige innfall garanterer en overflod av komikk og fartsfylt spenning. Tegneserie for småskoletrinnet.

Saga i åndenes skog

Lilly skal sove borte for første gang. Hun og mormor spiller spill, lager mat og leser bok. Men da det er tid for å sove, blir det litt skummelt. Hva er lydene utenfor døra? Fargerike, sprudlende og varme historier om å gjøre noe for første gang. Bildebok for førskolebarn.

Lilly sover borte

Julia er så trøtt, så trøtt. Hun må gå og legge seg. Beina orker nesten ikke gå, armene er så tunge. Og øynene vil bare lukke seg. Ja, nå sovner hun, nesten! God natt, Julia er en omarbeidet utgave av Julia legger seg (2018). Boka har lite format og solide sider i kartong. Her er alle med: mamma, pappa, mormor, hunden Soda – og så klart Julia! Pekebok for førskolebarn.

God natt, Julia

Jana og Bror er tvillinger. Faren deres er død, og nå har moren også gått bort. De to må reise til morens hjembygd Kukkojärvi for å begrave henne og ta over barndomshjemmet de har arvet etter henne. De innser raskt er det er mye som er annerledes i bygda, og at de religiøse reglene og forbudene er mange. Forrige bok i serien, “Jeg dro ned til bror”, ble i 2018 nominert til August-prisen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vi dro opp med mor

I to år har han arbeidet med sin oppfinnelse - en tidsmaskin som kan reise fritt i tid og rom. En dag setter han seg opp i den, skyver spakene fremover - og virvles mange årtusener frem i tiden. Da han stopper er han i en vakker, fredelig verden, med yndige, små smilende mennesker. Ingen går på skole, ingen arbeider - en tilsynelatende ideell tilværelse. Men hva er det som skjer under jorden? Hva slags vesener er det som kommer opp av de merkelig, runde brønnene når natten senker seg? Hvorfor er de små menneskene så livredde for mørket?

En oppfinnelse

Tidsmaskinen

Ernest Hemingways gjennombruddsroman, som utkom første gang i 1926, handler om den fortapte generasjon amerikanere – de som mistet sin ungdom under første verdenskrig. På 1920-tallet møter Lady Brett Ashley og Jacob Barnes hverandre i Paris. De to tilhører en gruppe kunstnere, journalister og bohemer som tilsynelatende – men bare tilsynelatende – lever et sorgløst og muntert liv.

Og solen går sin gang

Det er høst, snart vinter i Nice. I et gammelt og nedslitt hybelhus bor Jean, en ung mann som er i ferd med å miste jobben i et bilverksted. Gjennom Jeans refleksjoner, minner og erindringer får leseren innblikk i en spesiell og dramatisk historie som forklarer hvorfor han er der han er og hvor han er på vei. Historien innbefatter et ungt par, en stor diamant og en forsvinningssak. «Søndager i august» ble utgitt på norsk for første gang i 1988. Patrick Modiano ble tildelt nobelprisen i litteratur i 2014. Omtalen er utarbeidet av BS.

Søndagene i august

«Noen historier er for sanne til å bli fortalt. Likevel skal jeg forsøke.» Sånn begynner Kim Anne Hiorths memoarer fra et yrkesliv som politi i Oslos gater. Siden hun begynte i tjeneste tidlig på 1990-tallet, har hun sett byen og menneskene i den fra sider vi andre sjelden ser. Mennesker som lever med vold, rus og prostitusjon. Mennesker som er farlige. Som føler seg ensomme og redde, fremmedgjorte og fortapte. Man vet aldri hva folk bærer med seg og hva de har opplevd. Som politi var det hennes plikt å hjelpe alle, uansett hvem de var. Gjøre dem trygge, få deres tillit, og la dem forstå at det banket et hjerte under politiuniformen. Kim Ane Hiorth (f. 1959) jobbet 31 år i Oslo Politidistrikt, blant annet på Ordensavdelingen og på Avdeling for organisert kriminalitet. I 2009 begynte hun et pionérarbeid blant den kvinnelige delen av Oslos minoritetsbefolkning. Det arbeidet varte til hun gikk av med pensjon i 2021. Kim Anne Hiorth ble høsten 2023 tildelt utmerkelsen International Police Association Wold Class Policing Award.

Historier fra et liv i uniform

Politihjertet

Kjøkken er en varm, vemodig og skarpt observert roman om familien Minde i Vika på 1970-tallet – en bydel der Oslos slum ennå ligger tett på hverdagen. Når sønnen Kai flytter ut, står Gerd Minde igjen i et hjem der stillheten avdekker mer enn ordene noen gang gjorde. Livet fortsetter som før, men noe har flyttet inn mellom veggene: spørsmålet om hvem vi er når rollene rundt oss faller bort. Med presis humor, mørke undertoner og et blikk for de små sprekkene i det vanlige, skriver Saabye Christensen frem en fortelling om ensomhet, om hvem vi er og alt som skjer når terningen triller – og ingen helt våger å se hvor den lander.

Kjøkken

Rørende, morsomt, interessant og viktig. I romanen følger vi Kamal, som etter å ha slitt psykisk i en del år, nå har fått seg kommunal leilighet på Sagene. Det er et nokså lugubert sted han har kommet til, med flere ustabile naboer, men det er tross alt bedre enn institusjonen på Grorud, hvor han bare hadde ett rom. Nå må Kamal stå på egne bein, og har fått en oppgave fra psykologen: skaffe seg en jobb innen året er omme. Det byr selvsagt på store utfordringer og tilbakefall, men midt i det hele forelsker han seg i kassadama på den lokale Joker-butikken. Kan han finne kjærligheten midt i alt strevet?

Engstelig svarting

"Det ble prosten som gjorde funnet. Et godt stykke ut i det sviktende dynnet satte han to fingre for munnen og ga fra seg et gjennomtrengende plystresignal, som han hadde lært seg i ungdommen i Kvikkjokk. Jeg satte straks kursen mot stedet der han sto. Vannet var kullsvart, opp av overflaten stakk en hesjestaur.  Prosten tok tak i stauren og rugget på den. I det mørke slammet vaiet noe lyst, noe som minnet om høy. Men så forsto jeg at det var hår"
Det er sommeren 1852 i bygda Kengis langt nord i Sverige. Prosten Lars Levi Læstadius' åndelige vekkelse treffer samer og tornedalinger med uant kraft. Truffet blir også Jussi - en fortapt samegutt som prosten finner i grøftekanten, tar til seg og gir et navn. Samtidig forsvinner en tjenestejente, så en til, i de dype skogene. Folk drar ut for å jakte på den slagbjørnen som de antar herjer i sognet, men prosten frykter at det er en langt mer skremmende morder som er på ferde. Sammen med Jussi finner han spor av en ondskap som trenger seg stadig nærmere.
"Koke bjørn" er en voldsom og sanselig roman om hvordan store begivenheter rammer en liten verden. Den er en drivende detektivfortelling om kulturkonflikter, undertrykkelse og en revolusjonær vekkelsesprest.

Koke bjørn

Hjelpeløst nordaførr handler om å forlate for å slippe å bli forlatt, om å reise nordover og hjem, og om at fortida banker på, selv om døra ble lukka for lenge siden. Frida tar fly til Bodø for å feire at broren Mads fyller 40 år. Barndomshjemmet står forlatt, fylt av oppvekst, og Mads mener de må rydde. Faren er på et hjem for demente, og mora er på besøk i byen mange år etter at hun splitta familien og fikk seg ny mann i Tromsø. Frida går på byen og møter Stian som har en øl og en slags invitasjon. Nede i Oslo sitter samboer Jostein og er skikkelig sint. Han vil ikke komme til Bodø eller bursdagen de er invitert i. Hva er det Frida har gjort? Nordavinden tar meg imot utafor flyplassen, smyger seg innunder øyelokka til tårer som ikke bunner i noe legger seg i store dråper.

Hjelpeløst nordaførr

I 1973, i et fiskersamfunn på vestkysten av Irland, blir en forlatt baby funnet på en strand og adoptert av fiskeren Ambrose Bonnar. Han gir ham navnet Brendan. Barnet fanger hele byens oppmerksomhet og fortsetter å fascinere dem gjennom oppveksten sin. For Ambroses kone Christine bringer Brendan både kjærlighet og bekymring, ettersom ankomsten hans markerer starten på en livslang rivalisering med deres egen sønn. Ambroses beslutning om å adoptere Brendan fører til splittelser i familien og tvinger ham til å reflektere over seg selv og de han bryr seg om.

Neste
Bok

Nestebok

Aktuelle bøker for voksne

Aktuelle bøker for barn og ungdom