Pappa finner alltid på så mye tullball, og hver kveld forteller han historier for meg. Men nå har han blitt en ordentlig fjottskolt! Tenk at jeg ikke får ha med Billy og de andre insektene på båten vi skal redde oss med når flommen kommer! Med min egen Noras ark skal jeg redde Billy og alle insektene. Uansett hvor villsint pappa blir. "Noras ark" er en eventyrlig fortelling om ei jente som må trosse alt for å redde det fineste hun vet. Fortelling for småskole-/mellomtrinnet.

Noras ark

The winter coat

Hvis du synes det tar for lang tid å gå eller kjøre bil eller buss til skolen, bør du ta en titt på den daglige skoleveien til barn mange andre steder i verden. Veldig mange barn har ikke engang noen skole å gå til. For de som er så heldige at de har et skoletilbud, er veien de må gå for å komme seg dit, ofte lang og farefull. Noen barn må til og med bære med seg sin egen pult, eller en tung balje med vann! Disse fantastiske bildene av barn som trosser naturkatastrofer, strie elver, fjellraviner og svimlende høyder, understreker bare én ting: Det viktigste er å komme fram. Hvert eneste bilde i denne vakre boken for unge lesere taler om hvor viktig det er med utdannelse og hvilke fysiske hindringer barn over hele verden er villige til å overvinne for å skaffe seg en utdannelse. Rosemary McCarney er leder for Plan International i Canada, hvor hun var med på å starte det viktige undervisningsopplegget Fordi jeg er jente og også sto på for å få FN til å erklære en internasjonal jentedag som kunne vekke folks bevissthet om utfordringene som særlig jenter møter. Hun har skrevet den internasjonale bestselgeren Hver dag er en Malala-dag.

Skoleveien

Hvorfor tør lillebror se skumle filmer bare annenhver helg? Er det mulig å være for stor til å leke gjemsel? Hvor mange godterikrokodiller er det mulig å få plass til i munnen? Hvorfor er det den lengste køen noensinne på lekeplassen? Fordi det er annenhver helg! Bildebok for førskolebarn/småskoletrinnet.

Gigabror

Float

Flotsam

Hank finds an egg

Pssst

Bouh!

Spinne spielt Klavier

Mamma kommer snart er en knivskarp thriller om en mor som blir presset til det ytterste når hun og barna hennes blir truet på livet av en inntrenger. Det er natt. Utenfor herjer snøstormen, og inne kikker en mor inn til sin lille sønn. Hun er alene med ham og søsteren hans. Så hører hun en merkelig lyd. Gamle hus lager gjerne mye lyd. Men dette er noe annet. Det er lyden av fottrinn i trappen. Tunge og langsomme. Så legger hun merke til en skikkelse i gangen. Vettskremt vekker hun barna så stille hun kan, og tar dem med til et skjulested i huset. Et bitte lite, godt gjemt rom. Der gjemmer de seg mens mannen leter etter dem. Leter etter dem mens han prøver å lokke barna ut, og ved å skremme moren til å overgi seg. I stummende mørke prøver moren å bevare roen, og legge en plan. Skal hun se om hun finner noe å bruke som våpen, eller bør hun prøve å flykte? Men så får hun et nytt glimt av inntrengeren. Det ansiktet. Den stemmen. Og hun vet umiddelbart at situasjonen er enda mer prekær enn hun først fryktet, for hun vet nøyaktig hvem han er – og hva han er ute etter.

Mamma kommer snart

Tenk for en jubel er en lysende fortelling om ungdomsliv, kameratskap og kjærlighet. Petter er 45 år, skilt og bor utenfor Tromsø med tenåringssønnen Emil. En ettermiddag ser Petter seg selv i sønnen, og minnene fra hans egen ungdomstid på 90-tallet strømmer på. Viktigst i denne historien er June. Hva var det som skjedde mellom ham og June, egentlig? Hvorfor gikk det så galt? June var den første kjærligheten, og kanskje også den største. Hun, og de andre vennene som klinte, kranglet, lekte og ble voksne sammen i Østfjordbotn, slipper ikke tak i Petter. Tenk for en jubel viser hvordan ungdomstiden er med på å prege oss som mennesker, gjennom livet. Med et ømt og energisk blikk skriver Mari Andreassen frem den tiden i livene våre da vi faller dypest og elsker mest intenst.

Tenk for en jubel

Bare la dem komme tegner et fascinerende portrett av en mor og kvinne. Det er en brutal, men vakker roman om døden, om det store og lille som utgjør et liv, om tosomhet og redselen for å stå igjen alene. Tom drar inn i skogen. Her har moren hans flyttet inn i et gjengrodd hus ved en innsjø. De har ikke sett hverandre på to år, og nå har hun blitt alvorlig syk. Mens døden sakte sirkler inn moren, ser Tom tilbake på livet som har vært: Hennes, hans, deres. Gjennom minner manes fram to liv preget av rastløshet, kjærlighet, og et visst talent for ulykke. Og nå er et av disse i ferd med å forsvinne, i skogen som gror igjen rundt dem. Hva gjør man med den siste tiden man har sammen? Skal Tom fortelle hvor han har vært de siste to årene? Og hvorfor?

Bare la dem komme

«James» gjenforteller «The Adventures of Huckleberry Finn» fra perspektivet til Jim. 1861, Mississippi-elven. Da slaven Jim overhører at han skal bli solgt til en ny eier i New Orleans og adskilt fra konen og datteren sin for alltid, bestemmmer han seg for å skjule seg på den nærliggende Jackson Island til han har kommet på en plan. Samtidig har Huck Finn forfalsket sin egen død for å unnslippe den voldelige faren sin. Det er begynnelsen på en farlig reise langs elven, mot det fjerne løftet om frie stater og mer. Mens James og Huck navigerer det farlige vannet, bærer hver sving av elven løftet om både frelse og undergang. Med rykter om en ulmende krig må James konfrontere byrden han bærer: familien han ikke kan beskytte og den konstante løgnen han må leve. Og sammen må det usannsynlige paret legge ut på den farligste reisen av dem alle.

James

Herr Knapp har blitt en gammel mann. Mange foretrekker formuleringen rukket å bli når de snakker om høy alder: Herr Knapp har rukket å bli en gammel mann. Men å bli gammel var aldri noe Herr Knapp hastet etter. Tvert imot. Hvem haster etter sånt? Han er fortsatt ikke ferdig med barndommen. Eller ungdommen. Eller familien. Eller medmennesker. Eller kjærligheten. Å, forelskelsens øyeblikk! I Paris, sommeren 1959, da han gikk på museer og gallerier, eller bare gatelangs, med sin framtidige kone, og de leste franske dikt, særlig Verlaine, «hvordan var det diktet igjen, om regnet som regner i Paris og hjertet?» Hvorfor husker han ikke det? Det regner jo ennå.

Herr Knapps uforrettede saker

Arbeidarhjerte 2 er ei utviding og forlenging av forteljinga om Trond: ein middelaldrande mann frå Namsos som ikkje kjenner seg sjølv eller landet han kjem frå igjen. Det er forteljinga om eit fall, og om ein mogleg veg tilbake. Trond prøver å få livet på rett kjøl igjen. Han søker ny jobb, prøver å reparere forholdet til kona, og dottera har blitt sjuk. Samstundes ser han tilbake - han prøver å forstå seg sjølv og samfunnet han er ein del av, han prøver å finne si eiga forteljing. Romanen handlar om det norske klassesamfunnet. Det er ei ukunstla og djupt humanistisk forteljing om fellesskap i alle former - sosiale, politiske, nasjonale. Fellesskap som går i oppløysing, men òg om kva som skal til for å byggje dei opp att. Med den andre boka er Arbeidarhjerte eit fullenda romanverk: Carl Frode Tiller har skrive eit norsk liv.

Arbeidarhjerte. 2

I Stor-Elvdal finnes det mange typer folk, mange typer hus, mange typer Gud og kanskje en helt egen type kvinand som hekker nede ved elva. Og det finnes folk som hater lokalhistorie. I hjembygda til Gunn har faren Ingemar blitt stille og rar. I nabohuset er barndomsvennen Pelle sjukemeldt fra snøbrøytinga på Riksvei 3. De to har ikke snakket sammen på årevis, men når hun kommer hjem, blir de nødt. En gang spilte de i band. En gang hadde Gunn ei søster. En gang hadde Pelle ei mor som husket ting, og ei bestemor som dro til Oslo og ble gravid med en fyr fra Færøyene. En fortelling om små og store hendelser, liv som rakner, og liv som limes sammen igjen. Og om bygdejenter som må finne ut hvem de er, enten de er landskjente akademikere eller fjortenåringer som gamer i kjellerstua.

Folk som hater lokalhistorie

Paladin's strength

Mitt namn er Mary Katherine Blackwood. Eg er atten år gammal, og eg bur i lag med søstera mi Constance. Eg har ofte tenkt at med berre litt flaks kunne eg ha blitt fødd som varulv, sidan dei to midtarste fingrane på begge hendene mine er like lange. Men eg har måtta nøye meg med det eg har fått. Eg likar ikkje å vaske meg, hundar eller bråk. Eg likar søstera mi Constance og Richard Plantagenet, han frå Rosekrigane, og den dødelege flugesoppen Amanita phalloides. Alle andre i familien min er døde. Det har gått seks år sidan den tragiske hendinga som tok livet av nesten heile familien Blackwood. I skjul frå resten av landsbygda puslar Constance i hagen og kjøkkenet, onkel Julian arbeider med papira sine, og Merricat grev ned sølvmyntar i bekken og kviskrar magiske ord i mørket som vern mot vonde blikk. Då fetter Charles uventa dukkar opp, blir tryggleiken deira truga. Merricat er villig til å gjere kva som helst for å verne søstera og heimen, og hindre at gamle løyndommar kjem fram i lyset. Vi har alltid budd på slottet er eit hypnotisk, urovekkjande meisterverk, rekna som ein av dei viktigaste og mest innflytelsesrike gotiske romanane i moderne tid. No for første gong på norsk, omsett og med etterord av Laura Djupvik.

Neste
Bok

Nestebok

Aktuelle bøker for voksne

Aktuelle bøker for barn og ungdom