Søsknene Zara og Zimon flytter til Grøsserøy sammen med sine to fedre og lillesøster Nina. Snart begynner det å skje mystiske og skumle ting i blokka de bor i. Hele femte etasje er ubebodd og mørklagt. Hva skjuler seg der oppe? En kveld mens Zara pusser tenner, kommer det hår ut av vasken i stedet for vann. Og hvem er den grå dama på huska utenfor skolen? Zara og Zimon er både nysgjerrige og redde, og når de endelig bestemmer seg for å ta heisen til femte etasje, blir det farlig. Spesielt for Zimon. Den femte etasjen er første bok i den nye skrekkserien Grøsserøy. Grøss for mellomtrinnet.

Den femte etasjen

Her kan man løfte på filtklaffene og finne marihøna. Boka har også et speil. Billedbok for førskolebarn.

Hvor er marihøna?

I «Hei, tittei i dyrehagen» får vi hilse på alle de eksotiske dyra som bor i dyrehagen. Vi får også møte menneskene som jobber der. Boka er interaktiv og full av små overraskelser. Leseren kan skyve og trekke i klaffene, kose seg med den enkle og morsomme teksten og titte i speilet til slutt i boka. Klaffene er solide og veldig enkle å bruke. Å se på ansikter og leke borte-borte-tittei er den aller første leken de fleste babyer lærer. Det er en lek som utvikler barnas språkferdigheter og bidrar til å skape følelsesmessige bånd mellom barnet og omsorgspersonen. Den bidrar også til sosiale og motoriske ferdigheter og hjelper barn å knekke lesekoden når de blir eldre – i tillegg til at den skaper glede og latter. Kartonert. Klaffebok for førskolebarn.

I dyrehagen

Coco er ei vanlig jente fra en liten landsby, som alltid har beundret hekser og magi. Dessverre er det bare de som er født hekser som kan lære heksekunst. Det er også strengt forbudt for utenforstående å bevitne hvordan en magisk formel blir laget. Coco vet derfor at drømmen hennes aldri kan bli virkelig. Men en dag besøker heksen Qifrey landsbyen hennes, og Cocos liv snus fullstendig på hodet. Slik begynner historien om jenta som drømmer om å bli heks!Heksehatt-atelieret er en prisvinnende, magisk mangaserie, tegnet og skrevet av Kamomo Shirama. Endelig er serien tilgjengelig i norsk oversettelse.

Heksehatt-atelieret. Volum 1

Gode oppfinnelser gjør hverdagen vår lettere og morsommere. Du har kanskje hørt om Thomas Edison og lyspæra, eller Gutenberg og boktrykkerkunsten. Men visste du at også kvinner står bak mange viktige oppfinnelser? I historiebøkene er det flest mannlige oppfinnere. Én av grunnene til dette er at jenter sjelden fikk gå på skole eller jobbe med forskning. Men kvinner har likevel ofte stått bak både idéer og teknologi, uten å få æren for det. I denne boka kan du lese om 19 kvinner som har forandret verden med oppfinnelsene sine. Uten Hedy Lamarr ville vi kanskje ikke hatt wifi. Og ville vi fortsatt vasket opp for hånd om ikke Josephine Cochran hadde laget oppvaskmaskinen? Sakprosa for mellomtrinnet.

Kvinner oppfinner

En dag føler Ulf seg uvel. Men han er ikke forkjølet, og ikke har han vondt i magen. Ikke vil han bli med de andre på stranden eller holde gardistene med selskap. Er det noe galt med Ulf? Hos legen får han en uventet beskjed: Ulf må være død. Det var en ugrei melding å få. Og ekstra leit er det at ingen andre vet om det. Det er ingen annen råd, for å få vennene til å merke at han ikke lenger finnes, inviterer Ulf dem i sin egen begravelse. Det blir fest med tale og kake, og doktoren står plutselig på døren med oppsiktsvekkende nyheter. «Ulf er uvel» er en morsom billedbok for førskolebarn/småskoletrinnet, om den ubestemmelige følelsen av å være uvel, og kanskje litt ensom. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ulf er uvel

Lukas er alene hjemme med lillesøsteren sin, Mille. Han gamer med Storm, en gutt han har blitt kjent med på nettet. Mens de spiller, forteller Lukas hvor irritert han er på lillesøsteren. Storm tilbyr seg å hjelpe ham med å bli kvitt henne. Lukas tror det er en spøk og svarer: «Ha ha, I wish.» Neste dag er lillesøsteren forsvunnet. Lukas står overfor sitt livs vanskeligste og farligste oppgave. Han har 48 timer på seg til å redde henne. Nedtellingen har allerede begynt. Spenning for mellomtrinnet.

Det mørke nettet

Du eneste er en roman basert på den sanne historien om Gunvor Hofmo og Ruth Maier. Året er 1940. Nazistene invaderer Norge. Gunvor Hofmo, nitten år, får jobb i Arbeidstjenesten på Feiring gård ved Mjøsa. Der møter hun Ruth Maier, en jødisk flyktning fra Wien. Når Ruth legger albuen på skulderen til Gunvor, røsker hun tak i noe inni henne. Og Gunvor vil at det skal vare for bestandig. «De tror visst alle sammen at jeg ennå ikke vet hva kjærlighet er. Men nå vil jeg komme bak det der. Jeg vil vite det helt nøyaktig.» Ruth Maier. Dette er en fortelling som viser både det vakreste og mørkeste et ungt menneske kan oppleve. Historien er fortsatt skremmende aktuell i en verden der høyrepopulisme og ekstremisme stadig brer om seg. Fortelling for ungdomstrinnet/unge voksne.

Historien om Gunvor Hofmo og Ruth Maier : roman for ungdom

Du eneste

16 år gamle Darrow tilhører fargekoden Rød, den laveste kasten av arbeidere, og er en av mange tusen menn og kvinner som lever i huler under jorden på planeten Mars. De bruker livet sitt på å utvinne verdifulle ressurser, slik at menneskene en dag kan bo på Mars. Men Darrow er blitt lurt. Mars er allerede et beboelig sted, og Darrow og resten av menneskene i hans kaste blir brukt som slaver for en dekadent overklasse. Et opprør er på gang. Darrow slår seg sammen med en motstandsgruppe for å infiltrere herskerklassen. Han gjør alt for å ødelegge sine fiender og begynner på en eliteskole for gullbarn. Der starter ferden for å redde alle han er glad i. Dette er første bok i en trilogi og er en blanding av dystopi, science fiction og fantasy. Fortelling for ungdomstrinnet.

Rød revolt

Drøymande forelsking møter skarp verkelegheit. Livet står på pause for sytten år gamle Maja. Ho har mista faren og orkar ikkje anna enn å flykte inn i fantasien, langt vekk frå den strenge politimora og hockeymiljøet ho er omringa av. Da Adam begynner i klassa, blir Maja med éin gong fengsla. Trass i alle åtvaringar lar ho seg rive med. Det heile verkar som ein draum ... Spol fram i tid, og den gode draumen har utvikla seg til eit mareritt. Ein ung mann er drepen, og Maja må fortelje heile historia til politiet. Adam skjulte hemmelegheiter, han var ikkje til å stole på. Men det er kanskje ikkje Maja heller? Spenning for ungdomstrinnet/unge voksne.

Skarpe kantar

En sønn våker over sin mor, hun bruker sju dager på å dø. Sammen med faren og broren sitter han gjennom de siste dagene: endeløse kaffekopper i grått sykehjemslys, krøllete tepper på hvilerom der sporten flimrer fra en lydløs tv. De lytter etter morens pust. Ser etter tegn til smerter. Samtidig er minnene overalt. De glir inn i hverandre, minner om andre relasjoner, andre vennskap. Morsdager er et erindringsskrift og en lang avskjed, en fortelling om livserfaring, arbeid og kjærlighet.

Morsdager

There is no antimemetics division

Kukane: Ein dag fell penisen til Tander av medan han står i dusjen. Det er lite ideelt og passar dårleg, mildt sagt. Kukane er ei forteljing om tap, tilknyting og fridom – og om kva det eigentleg vil seia å vera heil. Kukene: En dag faller penisen til Tander av mens han står i dusjen. Det er lite ideelt og passer dårlig, mildt sagt. Kukene er en fortelling om tap, tilknytning og frihet – og om hva det egentlig vil si å være hel.

Kukene

Maia Kobabes Genderqueer er en tegneseriebok som utforsker kjønn, identitet og hvordan man finner sin plass i verden. Med sin egen personlige historie som utgangspunkt, tar Kobabe oss med på en reise gjennom sin oppdagelse av sin egen kjønnsidentitet. Boken er et intimt og modig portrett av en kunstners kamp for å finne seg selv og akseptere sin egen unike identitet. Genderqueer har blitt hyllet av kritikere og lesere over hele verden for sin åpenhet, ærlighet og sitt kraftfulle budskap. The Guardian beskrev boken som "en viktig, smertefull og dypt personlig bok", mens Publisher's Weekly kalte den "modig og rørende". For boken ble Kobabe tildelt Stonewall Book Award og Alex Award. Kobabe har også blitt nominert til flere prestisjetunge priser, inkludert Eisner-prisen og Lambda Literary Award. Nå er Genderqueer endelig tilgjengelig på norsk, og det er en glede å kunne introdusere denne unike og viktige boken til et nytt publikum. Boken er en sterk påminnelse om at alle fortjener å bli elsket og akseptert for den de er, uansett kjønn eller identitet. Genderqueer er en bok som vil berøre og inspirere deg, og som vil forandre måten du tenker om kjønn og identitet. En bok som er både gripende og viktig, og som vil bli stående som en klassiker innenfor tegneseriebøker.

En selvbiografi

Genderqueer

Isabelle Marogers mamma ble født på et av nazistenes fødehjem i Norge i 1944. Moren var norsk, faren tysk soldat. Lebensborn er mor, datter og datterdatters historie, tegnet og fortalt av sistnevnte. «ØYEÅPNENDE» Johanne Elster Hanson, MORGENBLADETLebensborn (Livskilde) var navnet på en organisasjon grunnlagt i 1935 av Heinrich Himmler. Organisasjonen skulle øke fødselstallene i Tyskland og tilrettelegge for «rase- og arvebiologisk verdifulle» mødre og barn. Organisasjonen drev fødehjem der omtrent 11 000 barn ble født. Fra 1941 omfattet virksomheten også «rasemessig verdifulle barn» fra okkuperte områder, som Norge. Hurdal Verk var det første Lebensborn-hjemmet etablert utenfor Tyskland. Her ble Isabelle Marogers mamma født. Foreldrene var norske Gerda på 17 og tyske Paul på 19. Da krigen var over, ble skammen for tung å bære for tenåringen Gerda: Den to år gamle datteren ble adoptert bort til en fransk familie. Dette er historien om henne, moren – og datteren, som forteller den.En mindre kjent side av historien om andre verdenskrig. En personlig beretning der hovedhandlingen utspiller seg i Norge, rundt Lebensborn-hjemmet Hurdal Verk.Isabelle Maroger (f. 1979) er bosatt i Lyon i Frankrike. Moren er norsk og faren fransk. Maroger er utdannet ved kunstskolen Emile Cohl og jobber som tegneserieillustratør for diverse forlag, pressen og reklamebransjen.

Lebensborn

Jeg har det ikke i meg å bli klassekontakt er en tostemt roman om Erik og Maria, og deres familieliv. Maria blir rammet av psykisk sykdom, og romanen undersøker hvordan denne sykdommen preger hverdagslivet deres. Audhild, et helt nytt bekjentskap, overtar flere og flere av Marias omsorgsoppgaver og blir etter hvert en viktig støttespiller for Erik. Her lukter det selvfølgelig trøbbel. Perspektivvekslingene i romanen åpner for innblikk i Marias grensetilstand, men også for Eriks situasjon som omsorgsperson og pårørende. Er det forenelig med morsrollen at Maria kanskje ikke vil tilbake til menneskene igjen? Hvordan påvirker Marias tilbaketrekning barna i huset, Stella og Torje? Og hvor godt takler Erik egentlig krisen som familien nå står i? Jeg har det ikke i meg å bli klassekontakt er en mørk, morsom, aktuell og klaustrofobisk roman fra et i utgangspunktet helt vanlig norsk småbarnsliv.

Jeg har det ikke i meg å bli klassekontakt

Tara Selter er etter en kort reise blitt fanget i den attende november, som nå har gjentatt seg i 368 dager. Hun er vendt tilbake til Paris i håp om at ting vil normalisere seg etter et år. Men tiden står fortsatt stille. Tara savner variasjon, hun savner skiftende årstider, hun er lei den samme grå novemberdag som gjentar seg. Derfor legger hun ut på reiser i Europa for å oppleve vinter, vår og sommer. Til slutt ender hun opp i Düsseldorf, hvor hun gjør en oppdagelse som kan snu opp ned på alt. De tre første bøkene i Solvej Balles hyllede verk Om utregning av romfang vant i 2022 den meget prestisjefulle Nordiske råds litteraturpris. Det er planlagt i alt sju bøker.

Om utregning av romfang. II

Et par i trettiårene leier et lite hus i utkanten av Tokyo. De er begge forfattere og jobber hjemmefra. De har ikke så mye å snakke om lenger. En dag dukker en katt opp i det lille kjøkkenet deres. Det er et vakkert vesen. Katten går igjen, men kommer tilbake dagen etter, og dagene etter. Ekteparet får plutselig mer håp i livet med den vakre, lille katten i livet deres. De går turer sammen og forteller hverandre historier og leker med katten i parken. Men så skjer det noe som kan forandre livene deres nok en gang. Takashi Hiraide er professor i poetikk og kunstteori ved Tama Art University i Tokyo. Han debuterte i 1972 og har siden gitt ut flere prisvinnende diktsamlinger, og regnes av mange som en av Japans mest interessante nålevende forfattere. 

Katten

Året er 1814, og Aslak Broch har akkurat fylt atten år da representanter fra hæren kommer til gården og krever at han melder seg til tjeneste. Foreldrene motsetter seg sønnens ønske om å dra. De har ofret for mye til å la ham dø i strid for en dansk konge. Aslak har ventet på en slik mulighet hele livet. Han trosser foreldrene, og for første gang blir han kjent med gutter på sin egen alder. Hjemme på gården må foreldrene håndtere angsten for at sønnen skal dø. Et jentebarn er historien om brorskapet mellom tre unge menn i krig, og to foreldre som blir stående igjen alene med skyldfølelsen etter synden de utførte for å holde sønnen i live. «Suger leseren inn! «Et jentebarn» er en imponerende debut fra et stort forfattertalent (...) Portrettet av moren Ingrid berørte meg sterkt. Hennes tap, og hva det har gjort med henne, er glitrende skildret og med psykologisk innsikt. (...) Det er en nerve i teksten som suger leseren inn. Tilrem formidler så det treffer rett i hjertet. Boken har levd i meg siden jeg vendte de siste sidene. (...) Han skriver innsiktsfullt - med en litterær kvalitet som denne sjangeren trenger - og på en måte som kan treffe deg like sterkt uansett om du er 20 eller 60 år. Dette er et forfatterskap det blir svært spennende å følge med på.» Elin Brend Bjørhei, VG (Terningkast 6) «Martin Tilrem (24) skriver som om han aldri har gjort annet.» Simon Aldra, Brønnøysunds Avis (Terningkast 6) «Vellykket og ubehagelig. (...) Martin Tilrem lykkes i Et jentebarn med å smi sammen et snedig plot med klare paralleller til i dag. (...) Krigseuforien i boken kan minne om stemningen i forkant av første verdenskrig som Stefan Zweig beskriver i Verden av i går. Med forkjærlighet for detaljer knyttet til våpenbruk, får Tilrem frem det groteske i å sette våpen i hendene til ungfolene. (...) Til å være debutant har Tilrem godt håndlag med hvordan fortellerteknikken kan utnyttes. Han skaper et skjebnedrama langs to tidsakser som kommenterer hverandre gjensidig.» Astrid Fosvold, Vårt Land «Martin Tilrem (24) med dramatisk og habil romandebut om en ung norsk soldat i 1814. (...) Martin Tilrem skriver med en dempet og sober gammelmodighet man ikke vanligvis forbinder med menn på hans alder. (...) En habil debut.» Leif Bull, Dagens Næringsliv «Imponerende debutroman. Martin Tilrem er et åpenbart fortellertalent. (...) Han har et våkent, visuelt blikk og kan skildre en scene både på mikronivå og på makronivå. Han beskriver tømmerhogst og geværlading med like stor presisjon. (...) ... utgangspunktet er originalt, det er trøkk og skriveglede her - og en vilje til å vise dagens lesere at prøvelser fra fortiden nok kan ramme, både plutselig og hardt, også oss akkurat nå som krigen nesten står på vår egen dørstokk i øst.» Anne Cathrine Straume, NRK «Mens den jevne forfatterspire gjerne debuterer med rimelig plottløse og sneversynte bøker om 2020-mennesket, fortjener Tilrem en fortjenestemedalje i et eller annet metall for sine fortellerambisjoner. Fortelle kan han, og særlig godt fungerer den sjarmerende - og til slutt tragiske - historien om trekløveret Aslak, Mattis og Frans.» Eirik Riis Mossefinn, Morgenbladet «Et stort talent slår fra seg. Historiske hendelser fra mer enn 200 år tilbake blir skremmende aktuelle i Martin Tilrems medrivende debut. (...) Talentet for spenningsoppbygging avslører debutanten allerede på første side. Noen få gåtefulle linjer er tilstrekkelig til å sette årvåkenheten vår i helspenn. I resten av romanen lykkes Tilrem i å holde på den. Gjennom velplasserte utsettelser og tomrom lar han gradvis leseren skjønne litt mer av hemmeligheten i «Et jentebarn». Det er drevent gjort. Dreven er også den enkle, smidige prosaen. (...) Tilrem har kontroll på fortrolige beskrivelser av alt fra ensomhet, utferdstrang og krigsentusiasme til brorskap, ungdommelig overmot og følelsen av å være udødelig (...) 25 år gamle Martin Tilrem imponerer med en moden debut.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten «Tilrem har eit godt grep om krigsskildringane, der han får fram den eksistensielle angsten ungdommane kjenner på når dei står ansikt til ansikt med fienden og det einaste målet dei har, er å overleve.» Oddmund Hagen, Dag og Tid «Den unge debutanten Martin Tilrem (25) skriver knakende godt! Dette er en strålende historisk roman som vil sette spor. (...) Dette er en sterk og troverdig roman som fortjener mange lesere.» Jan Øyvind Helgesen, Nettavisen (Terningkast 6)

Neste
Bok

Nestebok

Aktuelle bøker for voksne

Aktuelle bøker for barn og ungdom