Isak vender tilbake til heimbygda etter ein alarmerande telefonsamtale. Han treff igjen sin døyande far og ei syster han aldri har forstått, og no gjer han det han kan for å finne ut av si eiga historie og sanninga om mora. Han veit ikkje kva som skjedde med henne, og no må han navigere seg gjennom sanning og løgn, løyndomar og stillheit. Anders Totland har tidlegare gitt ut barne- og ungdomsbøker, og i 2017 vann han Nynorsk barnelitteraturpris for «Engel i snøen». Omtalen er utarbeidd av BS.

Vintertonar

Romanen "Jeg bare" leker med sjangeren og vår tids selvforståelse. Boka handler om parforhold, familielivet med småbarn og spørsmålet om hvor godt vi egentlig kjenner den som står oss nærmest. Familien i romanen består av et par i trettiårene og deres tre barn. Handlingen strekker seg over omtrent ett år, mens moren er hjemme med det yngste barnet. Hun er stort sett fornøyd med livet, og likevel kjennes det som om livet hun lever på et eller annet vis ikke er nok. Da mannen en dag forteller at han trodde hun hadde forlatt ham og barna, begynner hun å se på livet sitt fra et nytt perspektiv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg bare

Forfatteren Per Petterson tar notater fra livet på det lille småbruket Porten som har vært hjemmet hans i 28 år. Der er det alltid jobb som må gjøres: en tomt skal ryddes for at et nytt hus skal bygges, trær må felles, sauer må klippes, og den rasende bukken må mates og stelles. Han venter på nyheter om den røde jeepen sin som kanskje skal vrakes. Han og storebroren Steen har lange samtaler om slektshistorien deres, moren og faren og de to brødrene som ikke er her lenger, og minnene presser seg på. Gjennom halvåret før han fyller 69 skriver Per Petterson om livet sitt både nå og tidligere, om møter med forfattere verden over og om oppveksten sin. Omtalen er utarbeidet av BS.

Journal 29.1. - 18.7. 2021

Mitt Abruzzo

Sigri Sandberg er eventyrar, forfattar og tobarnsmor. Ho er ei travel dame som er mykje på farten, og når ho får urovekkjande meldingar om sjukdom og død under koronapandemien, lengtar ho etter å finne roa. Ho bestemmer seg for å ro dei over 20 mila i Sognefjorden i ein gamal trebåt, frå ytst i havet i Gulen og mot Luster, der mannen hennar bur. På reisa fortel ho om korleis kvardagen var då fjorden var riksvegen, om då Wergeland seglde der i ein storm i 1832 og om ein ubåtjakt. Ho opplever bølgjer og dramatikk, men også song og nakenbading. Omtalen er utarbeidd av BS.

Om Sognefjorden og ein lang rotur heim

Broren min bruker hendene og jeg lytter med øynene, og når jeg ikke vil høre på han lukker jeg dem. Med lukkede øyne forsvinner han. Det irriterer han når jeg gjør det, når jeg stenger han ute på den måten. Jeg kan høre at han reiser seg opp og går, smeller med døren. Det er han klar over. Når man faller i vannet og blir desorientert, skal man lukke øynene for å se hvilken retning kroppen stiger? Verden for han vil alltid være overflater og bevegelser. Når han snakker om oss, gjør han tegnene for det navnene våre betyr. Vi blir beslektet på en måte som er nærmere han, vi blir knyttet sammen til symboler, to illustrerende bilder. En kvinne flytter hjem igjen til sine foreldre, og hennes eldre bror. Det er vinter og kaldt, tiden beveger seg hensynsløst, hun ser på gamle bilder, sorterer dem, prøver å skape en rekkefølge. Dykkerklokken er en lyrisk og årvåken roman om hvordan man formes av familien, landskapet og årstidene.

Dykkerklokken

Linn Ullmann vokste opp med kunstnerforeldre og ble selv forfatter. Hun lærte tidlig at det ikke var lett å skille mellom hva som var sant og hva som ikke var det. Da faren ble gammel ønsket han å dele sin historie, men det skulle skje på hans premisser. Det skulle være de to og en båndopptaker, håndterlig, kontrollert og etter planen. Men da de omsider satt der med båndopptakeren mellom seg, hadde alderdommen tatt tak i ham på en måte som gjorde samtalene uforutsigbare og sprukne. I denne romanen forteller Linn Ullmann med stort alvor og svart humor om familie, glemsel, sorgarbeid, og om de mange historiene som utgjør et liv. Omtalen er utarbeidet av BS.

De urolige

En kvinne forsvinner fra hjemmet sitt. Ni år etter er det fremdeles ingen spor etter henne. Mannen hennes, Bjørn, føler seg fremdeles mistenkt, både av politiet, folk i bygda og kanskje til og med datteren Silje. En gang var de nære, men nå er avstanden mellom dem blitt stor. Silje har flyttet hjemmefra for å studere, men strever med å finne fotfeste. De eneste holdepunktene hennes er jobben med syke barn og en bok hun arvet etter moren, om maleren William Turner. I romanens siste del møter vi Kjersti i dagene før hun forsvinner. En jobbreise fører til et møte (med en gammel bekjent) som etterlater henne i fritt fall. "De som venter" er en roman om uforløst savn. Med en forsvinningsgåte som utgangspunkt utforsker Hafredal ensomheten som kan finnes i en familie, men også håpet om forsoning. Det er en spenningsdrevet fortelling som imponerer i de innsiktsfulle skildringene av nære relasjoner.

De som venter

Da faren dør reiser Yoichi til hjembyen Tottori for første gang på femten år. Under likvaken møter han familien, venner og bekjente. Gjennom disse møtene oppdager han Yoichi til sin store skam at faren slett ikke var den mannen han har gjort ham til.

Min fars dagbok

Bjørn Hatterud og mora køyrer bil rundt Mjøsa. Dei er på veg til heimbygda nord for Brumunddal. Da han var ung ville han vekk. Han var annleis. Fødd med fleire funksjonshemmingar, homofil og mobba for overvekt. Han ville til den store byen. 21 år gammal flytta han. No har han budd halve livet i hovudstaden. På veg til heimstaden foldar historia hans seg ut. Det vekslar mellom fortid og nåtid. Minner frå bygda og tankar om å få det til i byen. Historia trenger seg ned gjennom laga med tid og liv, og skildrar den homofile bygdegutens ferd frå arbeidarkår til livet som kultuarbeidar i byen. Omtalen er utarbeidd av BS.

Ei livsreise

Mjøsa rundt med mor

Fra han var liten, har Kjell Ola Dahl visst at han hadde odel på gården Torgunrud, der han tilbrakte barndommens ferier. Men han har ingen planer om å overta gården, før han som ung voksen forelsker seg i Marit, som er gartner. Deres fascinasjon for blomsterdyrking gjør at de begynner å se for seg livet på et småbruk, og en serie omstendigheter fører dem tilbake til Torgunrud. Når han tjue år senere skal skrive om livet som sauebonde, kommer han også på sporet av sider ved familiehistorien som hittil har ligget i mørke. For gården som har gitt velstand og knyttet familien sammen, har også vært en kilde til strid og en sorg som ikke har blitt snakket om. Mitt liv som sauebonde er en mesterlig fortelling om det nære forholdet mellom bonden og dyra, om dagliglivet på gården, om tidligere generasjoners arbeidsmåter, om relasjonen mellom far og sønn og om å finne sin plass i historien gjennom å forsøke å skrive den.

Neste
Bok

Mitt liv som sauebonde

Lignende bøker: