Hvordan skal jeg gå frem for å fortelle om denne tiden? De små lommene av tid der det ikke var noen andre vitner: Det er dem jeg ønsker å samle opp, som maneter, og løfte opp mot lyset. Se trådene der inne. Johanne leier et rom i et hvitt hus på landet. Nesten uten å merke det glir hun inn i et forhold til Mikael, mannen som bor der. Det utvikler seg til en livslang kjærlighet. Med forholdet følger Mikaels datter, hans ekskone og det spesielle landskapet som omgir dem. Sytten år senere sitter Johanne alene i huset og begynner å skrive fortellingen deres, mens dagene blir kortere og høst beveger seg over i vinter. Sent på dagen er en roman om kvinnekroppens sykluser, om frykten for å miste den man elsker og om kjærligheten til øyeblikket. En fintfølende og kraftfull skildring av de trådene som binder oss til et sted og til hverandre.

Sent på dagen

Da familiegården i Hallingdal ble gjort om til campingplass en julikveld i 1969, landet de første menneskene på månen. Da Guro Hoftun ferdigstilte Månelandinga i august 2023, kom flommen og raserte campingen. Månelandinga er en diktfortelling om familiefaren som bestemmer seg for å legge om fra gårdsdrift til turisme, mens Apollo 11 er på vei mot månen. Han setter opp telt på jordet der havren en gang sto. Og på tunet plasserer han TV-apparatet som tar inn signaler fra NASA og verdensrommet. Turister og forbipasserende stopper for å se at de første menneskene setter sine bein på månen. Det som skjer på landejorda er et lite steg for menneskeheten, men et stort sprang for familien på gården. Og bakenfor alt det nye ligger fjellet, skogen, myrene og livet på stølen.

Månelandinga

«Det er varmt, og svalene fyk over Schweigaards gate og Oslo fengsel, over steinskulpturar, sprøytespissar, fengselsmur, asfalt og sement, over piknikteppe med kiwi og melon, over løvetann, geitrams og stemorsblom. Svalene fyk over grøfta der gravemaskina grev Hovinbekken opp. Svalene fyk over tenåringen på elsparkesykkel i rushtrafikken, rullatorbrukaren, skaterane med brettet under armen, den gamle punkaren, fotballtrenaren, kassadama, læraren, åleinemora med tvillingvogn, frilansaren, sjukepleiaren, ungdomane med dunjakke i tett klyngje under skuret der 37-bussen kjem. På Harald Hardrådes plass rundar 37-bussen rundkøyringa og køyrer vidare nedover gata. Langs jernbanelinja kjem godstoget lasta med tømmer. Over Gamlebyen skole, Bispegården og klosterruinane fyk svalene. Svalene fyk nedover Dronning Eufemias gate. Svalene fyk over brua mot Sukkerbiten, Operaen og Munchmuseet og skiltet som seier at ingen må mata fuglane. I Gamlebyen, inni bakgarden, syng jentene høgt, og inni klatrestativet, i den vesle hytta, sit dotter mi.» Ei mor reiser med dottera frå Oslo heim til staden ho kjem ifrå, ei bygd på Vestlandet. Det vert ei reise inn og ut av ulike tider, tilbake til heimstaden og oppveksten på eit lite gardsbruk. "Vassarv" er ein rik roman, om minne, slektskap, tap og tilhøyrsle. Det er ei gripande og medrivande forteljing, full av subtile og kraftfulle rørsler mellom det kvardagslege og det storslegne, som aldri mistar av syne korleis livet brutalt går sin gang.

Vassarv

Sigri Sandberg er eventyrar, forfattar og tobarnsmor. Ho er ei travel dame som er mykje på farten, og når ho får urovekkjande meldingar om sjukdom og død under koronapandemien, lengtar ho etter å finne roa. Ho bestemmer seg for å ro dei over 20 mila i Sognefjorden i ein gamal trebåt, frå ytst i havet i Gulen og mot Luster, der mannen hennar bur. På reisa fortel ho om korleis kvardagen var då fjorden var riksvegen, om då Wergeland seglde der i ein storm i 1832 og om ein ubåtjakt. Ho opplever bølgjer og dramatikk, men også song og nakenbading. Omtalen er utarbeidd av BS.

Om Sognefjorden og ein lang rotur heim

Tante Magni skal begraves på øya hun kommer fra. Det er oppdraget hun har gitt seg selv. Med urna i bagasjen reiser hun tilbake til huset hvor hun tilbrakte barndommens somre. I et forsøk på å gjenopprette gammel urett blir hun konfrontert med slekters gang og ugagn, hvor familien i generasjoner har ført en ujevn kamp mot vilkårene de er gitt. Å bryte med dem skal vise seg å være noe av det vanskeligste som finnes. Jenter i trær er en vilter, fandenivoldsk og sanselig fortelling om barn som vokser opp, barn som gjemmes og barn som aldri finnes. Det er en roman om tap og ensomhet, men også om øyeblikkene av oppbrudd og frihet som åpner for et annet liv. Heidi Mittun-Kjos (f. 1972) debuterte som forfatter i 2021 med den kritikerroste romanen Områder av særlig betydning. Jenter i trær er hennes andre bok.

Jenter i trær

Asle er kunstmålar og bur åleine på Dylgja nord for Bjørgvin. Han er ven med ein annan Asle, også han kunstmålar. Asle og Asle er ein slags dobbeltgjengarar og lever to versjonar av det same livet. Forteljaren førebur seg på utstilling på Galleri Beyer i Bjørgvin, men ein dag finn han venen Asle liggjande under snøen, kollapsa av alkoholmisbruk. Forteljaren er uroa for Asle. Han tek seg av hunden hans og køyrer fram og tilbake til sjukehuset. No forteljast historia om den unge Asles liv, om røyking og drikking, band og slåstkampar, om liv på hybel og gymnas. Han blei fyrst oppdaga då han stilte ut på Ungdomshuset i heimbygda, og i gymnastida møttes Asle og Asle for fyrste gong. Omtalen er utarbeidd av BS.

Septologien. III-V. Eg er ein annan

Det er lys i vindauget i tredje etasje i Berjaflotvegen 9. Der står Per Eikemo, 86 år gammal, og ser ut over Odda. Dette er ikkje hans tid, og det er ikkje lenger det Odda han kjenner. Men huset står, huset som far hans bygde, og som Per sjølv måtte overta som 14-åring da faren døydde. Her voks han opp, saman med dei fire brørne sine, den eine villare enn den andre. Dei har halde det gåande med husbygging, idrettslag, amerikareiser og maratonløp. Dei fire etasjane har alltid vore fulle av liv og prosjekt. No er det berre Per igjen i huset - og klokka som stadig tikkar og går. Marit Eikemo, som sjølv voks opp i Berjaflotvegen 9, har skrive ei underhaldande og rørande forteljing om eit hus, ein familie og ein industristad. Boka er ein sørgjesong og ei kjærleikshistorie om alt som går tapt, om det som formar oss og om krafta som held oss i live.

Vi er brødrene Eikemo

Denne brevromanen tematiserer kjærleik, krig og svik. Då ei ulykke råkar Daniel, må han skrive eit brev til barnebarnet. I brevet leitar han på forklaringar på det som har hend. Forteljinga strekker seg tilbake til andre verdskrig, til tida då motstandsarbeidet tok til for alvor, tida då Daniel mista menna som stod ham nærast. Gjennom brevskrivinga freistar Daniel å nærme seg barnebarnet ved å skildre livet han har levd, relasjonen til kona Beate, og den ustanselege leitinga etter meining, midt i alt det vonde. Omtalen er utarbeidd av BS.

Aldri kome tilbake

April 1911. Gustav Mahler er den største dirigenten og musikeren i verden, og har feiret store suksesser i New York. Nå er den dødssyke komponisten på vei hjem til Europa med dampskipet «Amerika». Mahler har smerter, han har alltid hatt smerter, men han har trosset en kropp som prøver å fortære seg selv. Nå sitter han på soldekket mens dekksgutten pusler rundt ham, og mimrer tilbake til de siste årene, til somrene i fjellet, til datteren Marias død. Og han tenker på datteren Anna, som sitter under dekk og spiser frokost. Og på Alma, hans livs kjærlighet, som gjør ham gal - og som han for lengst har mistet. Det er Mahlers siste reise. Siste sats er en gripende roman om kunstneren som en gammel mann som ser tilbake på livet sitt i krystallklare øyeblikk av skjønnhet, melankoli og anger.

Siste sats

Over fjorden går han. Over fjorden utan å nøle. Over fjorden som så mange gongar før. Seint og tidlig. Morgon og kveld. I storm og stille. Mot aust og mot vest. Bare måsane følger han, dei mumlar og klagar, verkar unaturlig kvite der dei heng over båten. Nils Vik snur seg. Huset glir straks ut av syne. Neste gong han snur seg, vil han ikkje kunne sjå det. I hjartet av Norge legg ein båt frå land. Vi følger Nils Vik på hans siste reise. Han er ein enkel mann med ein enkel jobb. Han skal få folk over fjorden med båten sin, han skal få dei heim igjen. Men det som ser enkelt ut, viser seg gjerne å vere meir komplisert. "Den dagen Nils Vik døde" er som ein dødsmeditasjon over eit liv og eit landskap. Det er ein roman om ein mann som berre har elska ei kvinne, og som elsker henne framleis, og som nå legg ut på si siste reise.

Neste
Bok

Den dagen Nils Vik døde

Lignende bøker: