Asle er kunstmålar og bur åleine på Dylgja nord for Bjørgvin. Han er ven med ein annan Asle, også han kunstmålar. Asle og Asle er ein slags dobbeltgjengarar og lever to versjonar av det same livet. Forteljaren førebur seg på utstilling på Galleri Beyer i Bjørgvin, men ein dag finn han venen Asle liggjande under snøen, kollapsa av alkoholmisbruk. Forteljaren er uroa for Asle. Han tek seg av hunden hans og køyrer fram og tilbake til sjukehuset. Det er adventstid, og som vanleg blir forteljaren invitert med på feiring hos søstera til grannen Åsleik. Han har alltid takka nei, men dette året takkar han ja. Historiene til dei to Aslane blir fortalt både i notid og fortid, og me får høyre om fjorden, om Asle og søstera, og om ein nabogut som forsvann på sjøen. Dette er første bind av romanverket «Septologien». Omtalen er utarbeidd av BS.

Septologien. I-II. Det andre namnet

She has to bury Aunt Magni on the island she comes from. That is her self-imposed mission. Her aunt's urn in her luggage, she travels back to the house where she spent the summers of her childhood. Hoping to make amends for old sins, she is confronted with the deceiving squiggles in her family lines, in a landscape where her family have been leading an unfair battle against their lots in life for generations. Searching for closure turns out to be very difficult indeed. Girls in Trees is an uproarious, devil-may-care, sensuous story of kids who grow up, kids who are hidden, and kids that never existed. It’s a novel of loss and loneliness, but also about the moments of departure and freedom that contain the possibility of a different life. Foreign Sales: Denmark, Straarup & Co.

Jenter i trær

I denne boka diktar Lars Amund Vaage fritt om farfaren sin, Ragnvald Vaage, født i 1889. Han veks opp på Husnes i Kvinnherad, ein fåmælt og jordbunden stad ved fjorden som folk reiser ifrå. Her er ingen plass for dikting, men Ragnvald Vaage blei en ung og lovande landsmålsdiktar i det nye Noreg. Då Gabriel Hallvardson kjem til verda fekk det dystre konsekvensar for Hauge-garden. Med tida er det ikkje andre enn bestemor og onkel Helge igjen til å skjøtte garden, og når Gabriel får plass på folkehøgskule vaknar han til liv. Men kven er igjen til å pløye jorda, hogge i skogen og ro etter doktor? Omtalen er utarbeidd av BS.

Det uferdige huset

Diktene i Ingrid Nielsens tredje diktsamling trekkes mot de små flammene som slår opp litt til siden. Flammene blusser opp som minner, de kan skimtes på en bar gren i november, de viser seg i en gammel veggmosaikk eller i blomster som plutselig kommer til syne, i en stavkirke og i en getto, nå. Dette er dikt der gresset er nytt, selv i september, der en sommerfugl minner om en solbrun mor og der spurvene kommer med en vintergud. Diktene spenner seg ut mellom det som kan ses og det som brått kommer til syne, idet man våkner i snøen eller idet en sandal løsnes fra foten. Og som det heter i samlingens siste dikt, «gledesordene er det du som kan».

Dikt

Små flammer er det nå overalt

Eit barn, som skal heite Johannes og bli fiskar, blir fødd. Ein gammal mann, som heiter Johannes og har vore fiskar, døyr. Mellom dei to ytterpunkta i eit menneskeliv, fødsel og død, spenner denne konsentrert komponerte romanen seg ut i stort format. Johannes' liv er formidla ved dei to punkta, i eit språk som skriv seg inn mot inngangen og utgangen av livet. Den første delen følgjer tankane til Olai, som redd og spent ventar på at kona skal føde han sonen Johannes. Den andre delen er forteljinga om Johannes' veg over til den andre sida, den dagen i livet hans då alt er heilt likt, men likevel heilt forskjellig.

Morgon og kveld

Farvel til Panic Beach er en roman om en slekt som lever på en scene der blendende lys og avgrunnsdypt mørke avløser hverandre. I en svimlende fortelling som strekker seg fra 1917 og frem til vår tid, følger vi fire generasjoner som vokser opp i Kungstornet i Stockholm. Om somrene reiser de til Panic Beach, en evighetsstrand fylt av dyreskjelett og ensomme barneleker. Mange år senere sitter en datter igjen med minnene om en familie fylt av tapere og opphøyde enere, og det skimrende og skremmende skinnet fra Panic Beach blekner. Sara Stridsberg har skrevet en storartet roman om skyld, sannhet og håp, om å si farvel, til slutt og for alltid. «Knallsterk, traumatisk familiekrønike ... Men hva er det som gjør at jeg opplever boken som en rørende og stor leseopplevelse? Å lese om disse brennemerkete barna, men som voksne skiller seg ut fra de ubesluttsomme, alkoholiserte mennene, fordi de omstiller seg og stiller krav, skaper likevel et lys i denne tussmørke romanen. For det motstridende i Stridsbergs prosa er at den er varm, selv med det knivskarpe blikket på livets skrøpelighet.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5) «Vakker og tragisk familiehistorie. (...) ... en melankolsk og blendene roman om en bedrukken familiehistorie ... Stridsberg beskriver hjerteskjærende alkoholismens destruksjon, ikke minst slik den observeres fra barnas side. Hun får oss til å kjenne på det ambivalente lyset og varmen som alkoholen skaper, det som tidlig fester seg hos barna når foreldrene åpner flaskene. (...) En vakker, tragisk roman.» Ragnar Misje Bergem, Vårt Land «Stridsbergs empatiske, estetiserande, og delvis mørke måte å skrive fram einsemd og erfaringar av tap på, er ein av grunnane til at ho er ein av dei forfattarane eg set høgt i skandinavisk samtidslitteratur.» Margunn Vikingstad, Morgenbladet «Strandlektyre for melankolikere og svermere. Sara Stridsberg er usedvanlig god til å skildre stemninger, selv om de fleste går i moll. Metaforene, om det nå dreier seg om døde hvaler som skyller i land på stranden, eller teater grupper som setter opp teater stykker av Anton Tsjekhov, sitter som de skal.» Knut Hoem, NRK «Kanskje er det like greit å la den kompetente Sara Stridsberg servere deg familiehemmeligheter fra de mørkeste krokene, med dunlette sveip fra språkets øverste hylle. (...) Sara Stridsberg har enda en gang løftet de elendige inn i lyset. Gjennom forfatterens språk puster de på oss, noen ganger så sterkt at det føles som en lettelse å komme ut av fortellingen.» Turid Larsen, Dagsavisen «Hun står som en åpenbar inspirasjonskilde for lesere og andre skrivende. Samtidig kan jeg ikke komme på noen forfattere som egentlig ligner. Stridsberg er, ja, solitær. (...) Hun klarer å stå helt på innsiden av, og snakke fra, et sted der alt er tapt og ødelagt. Det blir for tamt å omtale dette som en «sjelden evne». Det står mer for meg som et slags kall, som et stykke på vei handler om å gi stemme til stemmeløse, et språk til dem som er frarøvet det. (...) Hun lar kjærlighetens lys og voldens realitet få eksistere samtidig, uten at det ene usynliggjør det andre. Det er i seg selv en stor litterær bragd.» Kaja Schjerven Mollerin, Klassekampen

Farvel til Panic Beach

De fire romanene i Gilead-suiten handler først og fremst om livet til to aldrende pastorer i lokale frikirker i byen Gilead, Iowa, og familiene deres. Gjennom deres opplevelser utforsker forfatteren temaer som religion, amerikansk historie og menneskelig natur. Den første romanen, Gilead, er fortalt fra perspektivet til John Ames, som er 76 år gammel og vet at han snart kommer til å dø. I et brev til den syv år gamle sønnen sin beskriver han sin egen barndom og oppvekst, og minnene han har av faren og bestefaren sin. Boken vant Pulitzer-prisen i 2005.

Gilead

så reiser en varmere gravgjennom luften gjessene dreier sakte med vinden våtmarkene skinnerog saltet trekkes fra buken ved fjærekrysser hjorten mudderminnet tilhørighetstersklene oppholder i seg grenselandet mellom mennesket og natur. Oppmerksomheten mot landskapet avføder et språk hvor naturen framtrer på nye og mer intime måter, i ulike grader av samhørighet.

Tilhørighetstersklene

Romanen «Til fyret» frå 1927 er stilmessig ei oppvising i den intense, djuptborande skrivemåten til Virginia Woolf. Samstundes er det ein mørk og sjølvbiografisk roman der ho nærast psykoanalytisk bearbeider oppveksten sin og forholdet til foreldra. Woolf meinte sjølv at romanen var hennar meisterverk, noko kritikarar har sagt seg samde i, både i samtida og ettertida. Boka vart ein bestseljar alt i Woolfs levetid. Prosaen til Virginia Woolf er kjend for å søke sanninga i bevisstheita til romanfigurane ved bruk av nye litterære grep. Alt i si levetid var Woolf sett på som ein stjerneforfattar, men først i samband med kvinnerørsla på 1970-talet vart ho for fullt oppdaga internasjonalt. Ingen av verka hennar er tidlegare utgitt på nynorsk.Skalds klassikarar er ein serie av vellagra, handplukka verk i ny, frisk og nynorsk språkdrakt som skal gi leseglede til folket.

Til fyret

Asle er kunstmålar og bur åleine på Dylgja nord for Bjørgvin. Han er ven med ein annan Asle, også han kunstmålar. Asle og Asle er ein slags dobbeltgjengarar og lever to versjonar av det same livet. Forteljaren førebur seg på utstilling på Galleri Beyer i Bjørgvin, men ein dag finn han venen Asle liggjande under snøen, kollapsa av alkoholmisbruk. Forteljaren er uroa for Asle. Han tek seg av hunden hans og køyrer fram og tilbake til sjukehuset. No forteljast historia om den unge Asles liv, om røyking og drikking, band og slåstkampar, om liv på hybel og gymnas. Han blei fyrst oppdaga då han stilte ut på Ungdomshuset i heimbygda, og i gymnastida møttes Asle og Asle for fyrste gong. Omtalen er utarbeidd av BS.

Neste
Bok

Septologien. III-V. Eg er ein annan

Lignende bøker: