Diktene i Ingrid Nielsens tredje diktsamling trekkes mot de små flammene som slår opp litt til siden. Flammene blusser opp som minner, de kan skimtes på en bar gren i november, de viser seg i en gammel veggmosaikk eller i blomster som plutselig kommer til syne, i en stavkirke og i en getto, nå. Dette er dikt der gresset er nytt, selv i september, der en sommerfugl minner om en solbrun mor og der spurvene kommer med en vintergud. Diktene spenner seg ut mellom det som kan ses og det som brått kommer til syne, idet man våkner i snøen eller idet en sandal løsnes fra foten. Og som det heter i samlingens siste dikt, «gledesordene er det du som kan».

Dikt

Små flammer er det nå overalt

Nettenes hage kan leses som en poetikk like mye som en kjærlighetserklæring, en takksigelse til språket, til naturen og til det i naturen som gir liv. I Kjersti Bronken Senderuds dikt er den yrende, frodige hagen opphav til skriften, som i denne rike og myldrende samlingen søker inn mot alle tings opphav, mot en ontologisk kjerne.

Nettenes hage

Julen er en tid for mirakler og hygge, sju slag og glitrende lys. Men det er også en tid for agg og krangler, fødsler og tårer, glede og skuffelser. I denne lyrikksamlingen møter vi familier rundt julemiddagen, Maria som skal føde og ikke skjønner hvordan hun ble gravid, det høystemte og det hverdagslige. Omtalen er utarbeidet av BS.

Gave

Dikta i denne samlinga utforskar kor hardt barndommens grep kan vere på eit vakse menneske. Ein fars sinne, med djupe røter frå generasjonar tilbake, har på mange måtar forma diktar-eget. Ho er òg sint, og redd for å føre vidare den vonde arven til sine eigne barn. Det handlar om å prøve å gi omsorg til – og gi slepp på – det indre barnet ho framleis har i seg.

Vi ville tru

"Det lille vi vet om Sib" er en samling poetiske prosatekster som i et konsentrert og stilsikkert språk utforsker sammenhengene mellom kropp og sansning, tid og sted, liv og død. Jeget i tekstene befinner seg i et nytt landskap. Hun har nylig fått jobb som vert på et bygdemuseum til minne om den lokale tekstilkunstneren Sib. Gjennom den underlige forbindelsen som oppstår mellom jeget og den avdøde kunstneren, nærmer hun seg erfaringer som ikke alltid kan rommes i det felles språket vi har tilgjengelig. "Det lille vi vet om Sib" er en bok om sykdom og kroppens sårbarhet, om å lære å sanse på nytt, og om å finne en plass blant de levende.

Prosa

Det lille vi vet om Sib

Å strekke seg etter kunnskap, nesten nå noe, men også innse at nesten er ... livet. Og at det ikoniske Eplet kan se ut på mange måter, og gjøres til ens eget. Dette er et debutarbeid som er kjennetegnet av stor integritet, skarpe bilder, sterkt intellekt, lekent, overraskende.

Eplet, nesten

så reiser en varmere gravgjennom luften gjessene dreier sakte med vinden våtmarkene skinnerog saltet trekkes fra buken ved fjærekrysser hjorten mudderminnet tilhørighetstersklene oppholder i seg grenselandet mellom mennesket og natur. Oppmerksomheten mot landskapet avføder et språk hvor naturen framtrer på nye og mer intime måter, i ulike grader av samhørighet.

Tilhørighetstersklene

Lars Saabye Christensens kjærlighet til byen Oslo er udiskutabel. Gjennom en lang rekke romaner, og spesielt i trebindsverket Byens spor, er hovedstaden blitt tildelt en sentral rolle. Men noen ting kan bare poesien fange opp, og i Byens bokstaver kommer Saabye Christensen med en samling dikt som lar byen skinne. Som for eksempel i diktet BAGATELL: «Hvis jeg skulle prøve / jeg understreker prøve / å samle alle minnene / jeg har om denne byen / i ett eneste bilde / må det være lyset / som akkurat tar meg igjen / der jeg sykler rundt i skolegården / på Uranienborg en øde ettermiddag / midt i sommerferien / mens resten av verden / er på landet / eller månen». Omtalen er utarbeidet av BS.

Byens bokstaver

Dina og jeg sitter i hagen med kaffe, Balder mellom oss. Han er en stor hund, rasebeskrivelsen sier gigantisk - en einstøing og en stabeis, men nå ligger han rolig og lar seg villig klappe. Dina plukker en flått fra skallen hans. Flagget duver i lett vind. I halv ni-tida begynner sola å varme, og Moroklumpen, Lillegutt, Storebjeff eller hva vi for øyeblikket kaller beistet, tusler inn i skyggen under en busk hvor flåtten garantert spretter. Det rapporteres om store russiske tap i Ukraina. Brorparten av kanonføden er fattige unge menn fra tilbakeliggende strøk. Vi bor nest innerst i en blindvei. Tomta stiger stupbratt opp i nordvest, og øverst på klippen står et blått hus. En fotball har trillet ned i hagen fra tibarnsfamilien der oppe. Jeg plukker den opp og legger den utafor gjerdet. Balder gjør plutselig voldsomt. Som maremma er han avlet fram for å vokte småkveg mot ulv, bjørn og ørn, og han finner seg ikke helt til rette i rollen som ørkesløs selskapshund. Men plutselig faller villbassen til ro, stiller seg logrende på to bein ved gjerdet og sjarmerer enhver som tør klappe den smilende kjempen.» 1. mai 2022 begynner poeten og gjendikteren Øyvind Berg å skrive denne litterære dagboka, og han avslutter 31. juli. Sommeren med Balder handler om Dina og Øyvind og den store gjeterhunden de har skaffet seg. Av nødvendighet handler det også om krigen i Ukraina, som framkaller minner fra Bosniakrigens Sarajevo, hvor Dina vokste opp.

Prosa, dikt, dagbok

Sommeren med Balder

Boken er en samling meditasjoner over sorg, smerte og savn, med utgangspunkt i blå – den mest melankolske fargen. Forfatteren skrev bokens 240 prosastykker over en treårsperiode, der hun forsøkte å komme over et avsluttet forhold, mens hun pleiet en venn som led av arm- og benlammelser. Prosastykkene er poetiske, utprøvende og formidler forsøk på å gjøre sorgen til en prosess. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

I blått

Lignende bøker: