Blikket i Helene Torvunds første diktsamling er kroppslig, sansenært og tett på bevisstheten, samtidig som det fremhever en sterk forbindelse til det materielle og ikke-menneskelige; fugler, dyr, trær, planter; steder og objekter; steiner, fjell og vann. Gjennom sterkt mettede poetiske bilder, men også lett og uanstrengt, trekkes vi inn i et landskap som til tider er gåtefullt og vakkert, andre steder skremmende mørkt og fylt av varslende toner.

Dikt

Gust

Diktene i Ingrid Nielsens tredje diktsamling trekkes mot de små flammene som slår opp litt til siden. Flammene blusser opp som minner, de kan skimtes på en bar gren i november, de viser seg i en gammel veggmosaikk eller i blomster som plutselig kommer til syne, i en stavkirke og i en getto, nå. Dette er dikt der gresset er nytt, selv i september, der en sommerfugl minner om en solbrun mor og der spurvene kommer med en vintergud. Diktene spenner seg ut mellom det som kan ses og det som brått kommer til syne, idet man våkner i snøen eller idet en sandal løsnes fra foten. Og som det heter i samlingens siste dikt, «gledesordene er det du som kan».

Små flammer er det nå overalt

Lars Lillehagens debut er en sanselig diktsamling om sammenhengen mellom natur og sykdom, og hva som skjer når en dansk onkolog trer frem fra bak en trestamme.

På klare netter ser vi opp

M. Seppola Simonsen utforsker det kvenske i sin første utgivelse. Det handler blant annet om savnet etter et språk, letingen etter opphavet og nærheten til naturen nord for polarsirkelen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kvenske dikt

Hjerteskog

"Skogsinteriør med rev og andre dikt" preges av nøkterne og innsiktsfulle gjengivelser av naturens væren og kretsløp. Her finner vi små allegoriske skildringer og presise, haikulignende strofer. I Mona Høvrings avklarte, elegiske poesi er språket nedtonet og stillferdig, men på samme tid fylt av eventyrligheter og trøst.

Skogsinteriør med rev og andre dikt

Salamanderhånd er Joanna Lundbergs første bok. En diktsamling med et sterkt økologisk perspektiv, som handler om selve ur-spørsmålet: Hvor kommer vi fra? I Salamanderhånd skrives en rekke magiske skapninger frem; de kommer fra det undersjøiske, det underjordiske, fra dryppsteinsgrotter og kalksteinslandskap. De kravler, finner og forandrer sin form, og selve tilblivelsen sirkles inn. Det skjer en langsom forskyvning i diktene. Fra det kollektive vi-et som beveger seg i et dunkelt landskap til et vi som selv skal skape og gi omsorg til nytt liv. Særlig moren tar form. Salamanderhånd sirkler slik inn både den store og den lille skapelsen, det skapte og det som skaper.

Salamanderhånd

Diktsamlinga Liv, eg har drukke leitar i ord og verseliner, minne og bilete etter ein lyrisk kjærleik. Kva andar enno i dikt skrivne for over eit hundreår sidan? Kvar må ein gå for å høyre den daude syngje? Falle inn i orda dine som utfor ein skrent, som eit tre i stormen dreg med seg grunnen og alle røtene, sperrar vegen, opnar landskapet for ny skog, for neste vår.

Liv, eg har drukke

Reisa til Mjuk er ei reise gjennom eit sjukdomslandskap. Vi følger poeten frå barndom og oppvekst, til å bli råka av ein alvorleg kreftsjukdom i godt vaksen alder. Den kraftige behandlinga tar poeten med på ei reise der fantasi og røynd ikkje kan skiljast frå kvarandre. Med Reisa til Mjuk returnerar Arne Ruset til lyrikken, med sterke dikt som byr på smerte og sorg, men også på mykje lys og håp.

Reisa til Mjuk

så reiser en varmere gravgjennom luften gjessene dreier sakte med vinden våtmarkene skinnerog saltet trekkes fra buken ved fjærekrysser hjorten mudderminnet tilhørighetstersklene oppholder i seg grenselandet mellom mennesket og natur. Oppmerksomheten mot landskapet avføder et språk hvor naturen framtrer på nye og mer intime måter, i ulike grader av samhørighet.

Tilhørighetstersklene

"Det lille vi vet om Sib" er en samling poetiske prosatekster som i et konsentrert og stilsikkert språk utforsker sammenhengene mellom kropp og sansning, tid og sted, liv og død. Jeget i tekstene befinner seg i et nytt landskap. Hun har nylig fått jobb som vert på et bygdemuseum til minne om den lokale tekstilkunstneren Sib. Gjennom den underlige forbindelsen som oppstår mellom jeget og den avdøde kunstneren, nærmer hun seg erfaringer som ikke alltid kan rommes i det felles språket vi har tilgjengelig. "Det lille vi vet om Sib" er en bok om sykdom og kroppens sårbarhet, om å lære å sanse på nytt, og om å finne en plass blant de levende.

Neste
Bok

Det lille vi vet om Sib

Lignende bøker: