Alexander Fallos "Dopamin" er en diktsamling om å få en ADHD-diagnose i voksen alder - og å bli nødt til å leve med den. Dette er triste, varme, frustrerende, humoristiske, energiske og fortvilte dikt skrevet med 20mg Ritalin i kroppen. Forfatteren har selv opplevd å forlate psykiateren med et skriv med diagnosen på i èn hånd og en resept i den andre. Og det var det. Hvordan blir fortellingen om et liv når du ser tilbake på det med nye øyne? Kunne ting blitt annerledes? Hva betyr en diagnose? Er den til hjelp eller enda mer bry? Finnes det noe midt imellom?" Dopamin" er et personlig gravearbeid som tar for seg minner og scener fra et liv med en utbredt diagnose.

Dopamin

I 1988 ble Hervé Guibert diagnostisert med aids. Han visste ikke hvor lenge han hadde igjen å leve og begynte å skrive med et hastverk, en nødvendighet, en følelse av at tiden rant mellom fingrene på ham. Ut av dette kom den selvbiografiske romanen «Til vennen som ikke reddet livet mitt» - en brutal og gripende dokumentasjon av hvordan sykdommen preget livet hans, fysisk og mentalt. I mange år hadde Guibert skrevet nådeløst ærlige, ofte utfordrende tekster om utenforskap. Med «Til vennen som ikke reddet livet mitt» ble han kjent for et større publikum. Romanen utkom i Frankrike i 1990 og skapte et vanvittig spetakkel, blant annet fordi den avslørte dødsårsaken til hans venn, mentor og en av Frankrikes mest kjente intellektuelle figurer, Michel Foucault (i boken omtalt som Muzil). «Til vennen som ikke reddet livet mitt» står igjen som en av de mest betydelige franske litterære utgivelsene fra nittitallet. Dette er første gang Hervé Guibert utgis på norsk. Oversatt av Henninge Margrethe Solberg. Med forord av Bjørn Hatterud.  Hervé Guibert (1955-1991) var en fransk forfatter, manusforfatter, journalist og fotograf. Han skrev bøker i en rekke sjangre: romaner, noveller, essays, fotobøker, dagbøker, brev. I 1988 ble han diagnostisert med aids. I 1991, året etter at han hadde utgitt Til vennen som ikke reddet livet mitt, døde han. Han var trettiseks år gammel.

Til vennen som ikke reddet livet mitt

Når det ikke lenger er gøy å være på fest. For omgivelsene kunne det virke som om Fanny Andersen levde drømmelivet som artist. Men under overflaten var ikke alt like bra. Etter å ha havnet på legevakten med kritisk høy promille, ble hun lagt inn på avrusning som 24-åring. I denne boken ser hun tilbake på årsakene til at fest og moro med venner ble til selvmedisinering og alkoholmisbruk. På en åpen og direkte måte beskriver hun hvordan rus kunne lappe på usikkerhet og sårbarhet, og hvorfor så mange på samme alder velger denne måten å løse utfordringene sine på. Omtalen er utarbeidet av BS.

Festjenter gråter aldri

"Det lille vi vet om Sib" er en samling poetiske prosatekster som i et konsentrert og stilsikkert språk utforsker sammenhengene mellom kropp og sansning, tid og sted, liv og død. Jeget i tekstene befinner seg i et nytt landskap. Hun har nylig fått jobb som vert på et bygdemuseum til minne om den lokale tekstilkunstneren Sib. Gjennom den underlige forbindelsen som oppstår mellom jeget og den avdøde kunstneren, nærmer hun seg erfaringer som ikke alltid kan rommes i det felles språket vi har tilgjengelig. "Det lille vi vet om Sib" er en bok om sykdom og kroppens sårbarhet, om å lære å sanse på nytt, og om å finne en plass blant de levende.

Prosa

Det lille vi vet om Sib

Romanen "Makta" handlar om småbarnsmora Liv som forsøkjer å ta tilbake kontrollen over sitt eige liv. I femten år har ho bore på ei hemmelegheit. Som student blei ho valdteken av ein mann som ho frivillig blei med heim. No har ho ein mann og to barn. Ho har aldri snakka om den traumatiske hendinga med nokon, sjølv om den framleis pregar livet hennar kvar dag. Ho meiner til og med at ho kan kjenne igjen andre som har blitt valdteken, for ho kan sjå smerta i fjeset deira. Romanen krinsar rundt spørsmålet: Korleis skal ein gå vidare etter å ha blitt utsett for vald? For lesaren ligg noko av spenninga i det om Liv kjem til å fortelje nokon om det som har hendt. Vil ho makte å ta makta tilbake? Omtalen er utarbeidd av BS.

Makta

18 år gammel lar Marie seg frivillig legge inn på akuttpsykiatrisk på Blakstad. Derfra blir det verre. En rystende sterk fortelling fra stedet ingen ønsker å være. Ressurssterke foreldre, enebolig i Bærum. Men noe er galt. Marie begynner å sulte seg, hun selvskader. Etter hvert lærer hun seg å skyte heroin på YouTube - alt for å dempe stemmene i hodet. Men stemmene slutter ikke å prate. Hun sendes inn og ut av lukket avdeling, legges i belter og får elektrosjokk - ingen.ting hjelper. Systemet sliter, hun sliter. Og midt i alt kaoset finnes det humor, håp og enkeltmennesker som blir avgjørende når systemet svikter.

En innsideberetning fra lukket avdeling

Er jeg på jorden som de sier?

Et bitte lite hjerte handler om to spontanaborter og et bryllup. Om graviditet som ikke går som planlagt. Om sorg og flauhet, om kjærlighet og nye begynnelser. I likhet med forrige bok, "Jeg fant en måne i navlen", går Ninni Nyhus tett på kroppen - det fantastiske ved den, det sårbare ved den. Diktene til Nyhus er inviterende, smertefulle, komiske, varme, fortvilte. Det å elske følges av det å håpe, glede seg, blø, sørge, elske på nytt.

Et bitte lite hjerte

Mille er en ung jente som sliter med å balansere de ulike rollene som student, venn og datter. Hun får et nært vennskap til Amalie som er medpasient på en psykiatrisk behandlingsinstitusjon. Men begge har et sterkt følelsesliv, og balanserer på en hårfin grense mellom å leve og å ville dø. Rakel Lima Fjelltvedt debuterer med denne romanen. Hun studerer til sykepleier, og har selv opplevd psykiatrien fra begge sider, både som pasient og ansatt. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hent meg en ny dag

Emely Benedicte Kahrs' diktsamling "Mor når hun vinker fra toget" handler om Nelly og moren som bor og spiser og vasker klær sammen, om trangen til å bryte ut, frykten for å miste, dansing, forelskelse, angrepille, frigjøring. Nelly begynner å skrive dikt på servietter.

Dikt

Mor når hun vinker fra toget

Henrik er 11 år første gang han strekker seg ut på et badegulv - leende, gråtende, ekstatisk - i alkoholrus. Da han begynner å studere til siviløkonom, har foreldrene forsøkt alt for å hjelpe ham med alkoholismen. Og Henrik er flink til å slutte å drikke, men flinkere til å starte igjen. På studiene møter han Sofie, som forstår både Mozarts pianokonserter og de mest avanserte regnestykker med samme letthet som hun tømmer en flaske. Da Henrik og Sofie flytter sammen, endrer noe seg mellom dem. Hun slutter å drikke, men det gjør ikke Henrik. Diktsamlingen skildrer alkoholikerens tilværelse og tilstand, i glimt som varierer fra det humoristiske til det fortvilende eller patetiske. Forfatteren nevner Baudelaire og Frank O'Hara som inspirasjonskilder. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Når jeg drikker

Lignende bøker: