I 1985 var Hans Hamid Rasmussen en ung tømmerfløter med fotoapparat rundt halsen. Elva var både natur og industri, metafor og infrastruktur, en scene for små og store begivenheter som dette året utspilte seg for siste gang. Elva er et annet sted er en bildefortelling fra de siste årene med tømmerfløting på Glomma. Med utgangspunkt i et unikt bildemateriale har Rasmussen komponert en historie som bearbeider og dramatiserer minner fra arbeidet som fløter. Fotografiene er annotert av Rasmussen og akkompagneres av Per Pettersons erindringer fra et fløteskue ved Bingsfossen i 1960. Elva er et annet sted er den første boka i serien Verdenskunst - hverdagskunst, som utgis av Torpedo Press i samarbeid med Guttormsgaards arkiv og redigeres av Ellef Prestsæter.

Bilder fra tømmerfløting på Glomma

Elva er et annet sted

Ernest Hemingways gjennombruddsroman, som utkom første gang i 1926, handler om den fortapte generasjon amerikanere – de som mistet sin ungdom under første verdenskrig. På 1920-tallet møter Lady Brett Ashley og Jacob Barnes hverandre i Paris. De to tilhører en gruppe kunstnere, journalister og bohemer som tilsynelatende – men bare tilsynelatende – lever et sorgløst og muntert liv.

Og solen går sin gang

Menneskene i Majken van Bruggens nye noveller befinner seg i utkanten av samfunnet, de kan kalles den tause majoritet eller de usynlige. I «Utskudd» handler det for eksempel om barn fra dysfunksjonelle familier, gamle og ensomme, og folk som har kjørt seg fast i stivnede relasjoner - alle kjenner de på utenforskap. Sympatien i «Utskudd» ligger konsekvent hos karakterene som strever med å finne en plass i en verden som tilsynelatende ikke har rom for dem. Novellene er rå og usentimentale, og skrevet i et skarpt og korthugd språk, som gjør at skildringene av menneskene blir direkte, ekte og ømme.

Noveller

Utskudd

Signe ser tilbake på seg sjølv som ung kvinne. Ho elska Asle, han som drog ut på sjøen og aldri vende tilbake. Ein roman om den store kjærleiken og om korleis brå død og dragning mot havet pregar ei slekt gjennom fleire generasjonar. Romanen blei lansert på tysk hausten 2003, og Petra Kollros i Südwest Presse skreiv følgjande: "Eigenrådig og inntrengjande gir Jon Fosse oss det ingen annan forfattar i dag kan."

Det er Ales

I fjellsiden har en far plantet to trær foran huset sitt, ett for hver av sønnene. Det første er for Luigi, en hard og glatt og solvendt lerk. Luigi er skogvokter og har aldri reist noe sted utenfor hjemstedet sitt. Femten år tidligere nakenbadet han og Elisabetta i elven, og siden har han bodd i dalen sammen med henne, en tilflyttet byjente som leser Karen Blixen og venter barn med ham. Den yngre broren Alfredos tre er en gran, sterk og skyggefull og dyster. Han er en rastløs bråkmaker, og for å unngå trøbbel har han flyktet langt av sted, til den kanadiske tundraen, hvor han oppholder seg blant triste innfødte og skitne oljebrønner. Etter syv år kommer Alfredo tilbake. Han og broren har nå bare to ting felles. Den ene er glasset: De drikker begge uten opphold og i flere dager. Den sterke åpningsscenen, som introduserer leseren for et forelsket bikkjepar, hvorav den grå hannen tilsynelatende er en lystmorder, setter tonen for en gripende beretning om kamp for tilhørighet. Det andre de to brødrene har felles, er farsarven, det falleferdige huset med de to trærne. Nå som faren er borte, vil Luigi kjøpe ut broren for å flytte inn sammen med Elisabetta og begynne på et nytt liv. Hverken han eller broren kan vite at det gamle skuret etter faren en dag kan bli verdt en formue - det foreligger allerede planer om å bygge et skisenter på stedet. Men så forsvinner Alfredo etter å ha gått løs på en mann med øks i fylla.

Nede i dalen

En mann tenker på kvinnen han kunne tilbrakt livet med, hadde ting bare gått litt annerledes. En forfatter drar til sjøen for å jobbe uforstyrret, men distraheres av en eldre, mannlig akademikers nærvær og påtrengende meninger. En gift kvinne drar til storbyen like før jul, fordi hun vil finne ut hvordan det føles å ligge med en annen mann. Claire Keegan, omtalt av New York Times som en mester i novellesjangeren, undersøker alt som står i veien for det som kunne vært mellom kvinner og menn, som smålighet, vekten av forventninger og en konstant, ulmende trussel om vold. Potente, ladede og rystende presise, vil disse mesterlige fortellingene klinge videre i leseren lenge etter at boken er lukket. «Keegan briljerer. (...) Med et utrolig grep om språklige nyanser blir hver setning et tveegget sverd, tung av mening. Hennes evne til å formidle komplekse situasjoner i stemningsfulle scener med få ord, gir umiddelbart lyst til å utforske hele forfatterskapet hennes. De elegant integrerte antydningene det økonomiske språket beriker historiene, inviterer til å lese dem igjen og oppdage noe nytt.» Maren Dahl Keller, Bok365 (Terningkast 6) «Fillern, så fint. Litterært håndverk fra øverste hylle. (...) Det er en intens tilstedeværelse i tekstene. (...) Den knappe stilen avslører en altgjennomstrømmende musikalitet. Dette er tekster som kan leses høyt, de ligger godt i munnen, de er rytmiske og ordene hun bruker er latterlig dagligdagse. (...) Mine assosiasjoner går dessuten til andre forfattere jeg setter høyt, som Marguerite Duras eller Ali Smith, Per Petterson eller Rune Christiansen. De har alle den samme ærbødigheten og presisjonen i sin omgang med språket. For øvrig kunne ikke Claire Keegan hatt en bedre medspiller enn oversetteren Merete Alfsen.» Anne Cathrine Straume, NRK (Terningkast 5) «Fortettet, humoristisk, underfundig - og alvorlig.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen (Terningkast 5) «Storartet skrivekunst. (...) prisbelønte og universelt kritikerroste Claire Keegan (f. 1968) fra Irland skriver bedre enn de fleste, og leverer helstøpt, subtil, sammensatt og storartet skrivekunst, upåklagelig oversatt av Merethe Alfsen. (...) Keegan formidler rikelig med sanseinntrykk, men bruker få metaforer. Språket er økonomisk, men ikke knapt. De nøye utmeislede dialogene er så å si uten unntak personbeskrivende. Alle enkeltdelene betyr noe, og Keegan føyer dem sammen til en meningsfull og perspektivrik helhet. Det er elegant gjort.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Med en dirrende nerve dras vi inn i noen av de forviklingene som møtet mellom kvinne og mann skaper. (...) uten at store ord brukes. Ikke noe melodrama. Bare ren skrivekunst.» Andrew P. Kroglund, Vårt Land «Fabelaktig og forsiktig. (...) Formmessig er den bygget opp med subtil perfeksjon. Sanselig sett er alt så levende og glassklart skildret at det litterære nytelsessenteret i hjernen blinker med en sjelden stråleglans. (...) Claire Keegan har en sjelden teft og følsomhet, både for omgivelser, sanselige inntrykk og menneskers kompleksitet. (...) Hun lar oss kjenne på det ladede, innviklede tomrommet som står igjen når en side må vike.» Live Lundh, Morgenbladet «Det er berre å gi seg over. Dette er meisternoveller.» Hilde Vesaaas, Dag og Tid

Historier om kvinner og menn

I seneste laget

Repovuosi // Reveår er naturskjønne, naturdikt om skapelse, gjenskapelse og språkets alltid aktive forhold til naturen. Vi står, som vi ofte gjør i Seppola Simonsens samlinger, i et spenn mellom ulike verdener: den gamle, den nye, den forgjengelige, den evige, og vi gjøres som alltid bevisst måten disse verdenene blir formidlet og tatt vare på av språket. Både det norske og det kvenske. M. Seppola Simonsen ble tildelt debutantprisen for sin første bok, Hjerteskog // Sydänmettä, og forfattere etablerer ytterligere sin posisjon som en moderne naturpoet med årets samling.

Repovuosi

Lucas er nå helt alene etter at broren forsvant, og de eneste minnene han har er det han har nedskrevet i den store skriveboken. Han forsøker å gjøre det gode i et land styrt av ondskap. Romanen handler om atskillelse som følge av krig og å leve i et samfunn der løgn er satt i system. Dette er den andre boken i Agota Kristofs romantrilogi. Boken regnes som en klassiker i europeisk 1900-tallslitteratur. Den ble utgitt på norsk i 1988. Omtalen er utarbeidet av BS.

Beviset

Gjennom å skrive en selvbiografi forsøker Ewa Lisa å finne et språk for hvem hun er. Men det er vanskelig å skrive om seg selv når man har arvet historien fra moren sin.

Ordene, eller Ewa Lisas forsøk på å skrive en selvbiografi er en fortelling om å tilpasse seg andre mennesker så mye at man blir språkløs. Men også om å ta ordene tilbake i store bokstaver.

Fortelling

Ordene, eller Ewa Lisas forsøk på å skrive en selvbiografi

Tyrkia er i rask forandring, men for fortelleren i Tezer Özlüs roman kan det ikke gå fort nok. Hun vokser opp i Istanbul på 1950-tallet. Så snart hun er i stand til det, forlater hun det patriarkalske hjemlandet og reiser gjennom Europa, på intens søken etter frihet, kjærlighet, et liv i lykke. «Barndommens kalde netter» foregår i en brytningstid: mellom fattigdom og modernitet, patriotisme og opprør, tradisjonell kyskhet og åpen seksualitet. Gjennom en beretning som svinger sømløst i tid og sted og mellom erfaringer, stiger det frem et klart og kraftfullt portrett av en kvinne som vil leve. Romanen utkom i 1980 og regnes som et sentralt verk i den moderne tyrkiske litteraturen. Nå utgis den for første gang i norsk oversettelse.

Neste
Bok

Stramt

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Stramt