Morisaki shoten no hibi

I denne novellesamlingen treffer vi mennesker som strever med ulike utfordringer i livet. Noen sliter med å tilpasse seg raske endringer i verden rundt seg, andre leter etter kjærligheten i år etter år. En mor har blitt fratatt barnet sitt, og en alenemor venter på en gift mann som kanskje skal bryte ut av ekteskapet han er i. Tekstene er skrevet i et nøkternt og presist språk, slik også debuten «Vi bare kjører, så ser vi» ble beskrevet av Lars Saabye Christensen da romanen ble hedret med hans debutantpris. Omtalen er utarbeidet av BS.

Fra nå av blir det lettere

Et superheltunivers møter 30-tallsskrekk som møter kjøkkenbenkrealisme. Karl Eliassen er udødelig, men det holder han skjult for verden. I stedet flytter han og bytter jobb når det er gått en stund slik at ingen han jobber med skal oppdage at han ikke eldes. Samtidig begynner han å dukke opp på flere videoer og bilder som gjennomgås av politietterforsker Hejer i forbindelse med en mystisk hendelse utenfor Stortinget. Snart reiser spørsmålet seg hvordan en og samme mann kan være på opptak fra så forskjellige tidsperioder?

God natt, Nosferatu

Meidel André Jonsson har en far i fengsel og en mor på psykiatrisk, og da bestefaren dør blir han alene i huset og i livet. I hodet sitt har han mange kamre: et for lek, et for gode ideer, et for faenskap. Og et kammer for smerte og erkjennelse, som han vil lukke for alltid. Nå har Meidel ingenting igjen å tape. Men når han handler på Kiwi, kommer han i snakk med den unge jenta i kassen, og han aner en mulighet. Etterforsker Eddie Feber er et kraftfelt på jobb, og hjemme har han et hus fullt av unger og kona Karmen som skriver krimromaner. Flere mennesker i byen får besøk om natten av en lysende skikkelse med et våpen i hendene. Feber har ikke mye å gå etter, annet enn en lapp der det står 833. Feber har sine helt egne metoder, noen vil si han går over grensen.

Natteløperen

Novellene i Arbeidsnever handler om de som har falt utenfor; de som ikke fiksa skolen, og droppa ut. De ufaglærte. De som aldri flytta hjemmefra. De som aldri fant noen å slå seg ned sammen med, og de som har blitt forlatt. Vi møter Trygve som snart skal bli far, og som har en usikker og tung lagerjobb, Frank som bor hjemme med sin mor og i det siste har fått et godt øye til den nye dama på kroa. I tillegg møter vi tre gamle venner som drar på hyttetur bare for å havne i ei grøft, og ungkaren Andrè som må ta en kikk på sitt eget liv. Novellene utspiller seg i samme miljø, og handler om vanlige menneskers liv og arbeid. Alle sliter de med sitt: usikkerheten, kjærligheten, økonomien og seg sjøl. Noen er fanget i situasjoner de ikke kommer seg ut av, mens andre må ta et valg om hvem de vil være, og hvordan de vil leve. «Arbeidsfolk skal ha arbeidsnever og drikke vanlig øl. Det er det viktigste kjennetegnet, ifølge debutanten Jan Kristoffer Dale. Han skriver noveller fra gølvet, fra innsiden.» «Novellenes blikk for det vanlige, ikkesuverene mennesket – beskrivelsene deres av levd liv og arbeid – gjør dem til årets debut.» «Det som slår meg aller sterkest i denne lille, men uhyre sterke novellesamlingen, er ømheten for det vanlige, ikke-suverene mennesket. Novellene beskriver ganske enkelt levd liv, og for eksempel avslutningsnovellen er en stillferdig hyllest til betydningen vi har for hverandre, til avhengigheten vår av andre mennesker. Jeg kan ikke få sagt mange nok ganger at det har en verdi å opprette flere kontaktpunkter mellom det litterære univers og det livet størstedelen av befolkningen lever. Dale har skrevet elegante og dempede bidrag til dette.» «Arbeidsnever har blitt en av de fineste novellesamlingene innen 'røff bygde-realisme', siden Kyrre Andreassen debuterte med Det er her du har venna dine, i 1997. Og det er jo en god stund siden.» [score] «Tiltalende novelledebut i underklasseperspektiv.» «Dales noveller er tilsynelatende enkle i sin oppbygging. De beste har i tillegg sine 'carverske' øyeblikk av stemningsskifter som lavmælt løfter fortellingen til noe mer enn den var i starten. Alle er konkrete, fri for all slags pynt, metaforer inkludert. [score] «Fortellerstilen har en ledighet ved seg, og hele novellesamlingen trer fram som varme og troverdige portretter av helt vanlige liv.» Torborg Igland, Fædrelandsvennen 5 av 6 stjerner «Språket er knapt, beskrivelsene inderlige og dialogene troverdige og gode, dialekt-grepet fungerer også godt. Forfatteren utbroderer ikke tematikken, i stedet viser han oss hva det handler om! Anbefales!» «Arbeidsnever er ein særs heilstøypt og lovande debut.» 5 av 6 stjerner «Stilfærdigt og enkelt skrevet uden overdreven brug af tillægsord rammer denne lille novellesamling præcist og lige i hjertekulen.» «De er fine, stilfærdige på den fede, Helle Helle- og Peder Frederik Jensen-agtige måde, disse små noveller af den norske forfatter Jan Kristoffer Dale. [...] For et par generationer siden var der oftere job og kvinder til arbejdsmænd som dem i novellerne. Men Dales små beretninger viser med sylespids præcision, hvorfor der måske ikke er det nu. Jeg håber, at mændene læser med.» «Fortellingene leseren blir servert er avrundede, og de inneholder ofte skarpt tegnede, rørende scener. Jeg kommer for eksempel til å huske paret som legger seg i en elggrop som fortsatt har elgens kroppsvarme; de blir liggende der, i et litt keitete forsøk på å døyve kvinnens lengsel nordover, få henne til å føle seg hjemme. Scenen er vart og levende beskrevet, den er troverdig.» «Arbejdsnæver er en flot prosadebut. Historierne er sikkert og stilrent fortalt.» Mathias Anker Kure, Kulturkapellet

Noveller

Arbeidsnever

Lange og kompliserte historier begynner å vikle seg i hverandre, og det er vanskelig å si med sikkerhet hva som egentlig er virkelighet i den innfløkte og surrealistiske historien om tvillingbrødrene Claus og Lucas. Nå flytter Lucas tilbake til barndomsbyen sin, der han bodde sammen med Claus som barn, etter tiår i eksil. Broren hans, som er hans anagram, og en del av ham selv, er borte. Han er fast bestemt på å finne ham igjen, men går det virkelig an? Dette er den tredje boka i Agota Kristofs romantrilogi. Boka ble utgitt for første gang i 1991 og regnes som en klassiker i europeisk 1900-tallslitteratur. Omtalen er utarbeidet av BS.

Den tredje løgnen

En mann tenker på kvinnen han kunne tilbrakt livet med, hadde ting bare gått litt annerledes. En forfatter drar til sjøen for å jobbe uforstyrret, men distraheres av en eldre, mannlig akademikers nærvær og påtrengende meninger. En gift kvinne drar til storbyen like før jul, fordi hun vil finne ut hvordan det føles å ligge med en annen mann. Claire Keegan, omtalt av New York Times som en mester i novellesjangeren, undersøker alt som står i veien for det som kunne vært mellom kvinner og menn, som smålighet, vekten av forventninger og en konstant, ulmende trussel om vold. Potente, ladede og rystende presise, vil disse mesterlige fortellingene klinge videre i leseren lenge etter at boken er lukket. «Keegan briljerer. (...) Med et utrolig grep om språklige nyanser blir hver setning et tveegget sverd, tung av mening. Hennes evne til å formidle komplekse situasjoner i stemningsfulle scener med få ord, gir umiddelbart lyst til å utforske hele forfatterskapet hennes. De elegant integrerte antydningene det økonomiske språket beriker historiene, inviterer til å lese dem igjen og oppdage noe nytt.» Maren Dahl Keller, Bok365 (Terningkast 6) «Fillern, så fint. Litterært håndverk fra øverste hylle. (...) Det er en intens tilstedeværelse i tekstene. (...) Den knappe stilen avslører en altgjennomstrømmende musikalitet. Dette er tekster som kan leses høyt, de ligger godt i munnen, de er rytmiske og ordene hun bruker er latterlig dagligdagse. (...) Mine assosiasjoner går dessuten til andre forfattere jeg setter høyt, som Marguerite Duras eller Ali Smith, Per Petterson eller Rune Christiansen. De har alle den samme ærbødigheten og presisjonen i sin omgang med språket. For øvrig kunne ikke Claire Keegan hatt en bedre medspiller enn oversetteren Merete Alfsen.» Anne Cathrine Straume, NRK (Terningkast 5) «Fortettet, humoristisk, underfundig - og alvorlig.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen (Terningkast 5) «Storartet skrivekunst. (...) prisbelønte og universelt kritikerroste Claire Keegan (f. 1968) fra Irland skriver bedre enn de fleste, og leverer helstøpt, subtil, sammensatt og storartet skrivekunst, upåklagelig oversatt av Merethe Alfsen. (...) Keegan formidler rikelig med sanseinntrykk, men bruker få metaforer. Språket er økonomisk, men ikke knapt. De nøye utmeislede dialogene er så å si uten unntak personbeskrivende. Alle enkeltdelene betyr noe, og Keegan føyer dem sammen til en meningsfull og perspektivrik helhet. Det er elegant gjort.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Med en dirrende nerve dras vi inn i noen av de forviklingene som møtet mellom kvinne og mann skaper. (...) uten at store ord brukes. Ikke noe melodrama. Bare ren skrivekunst.» Andrew P. Kroglund, Vårt Land «Fabelaktig og forsiktig. (...) Formmessig er den bygget opp med subtil perfeksjon. Sanselig sett er alt så levende og glassklart skildret at det litterære nytelsessenteret i hjernen blinker med en sjelden stråleglans. (...) Claire Keegan har en sjelden teft og følsomhet, både for omgivelser, sanselige inntrykk og menneskers kompleksitet. (...) Hun lar oss kjenne på det ladede, innviklede tomrommet som står igjen når en side må vike.» Live Lundh, Morgenbladet «Det er berre å gi seg over. Dette er meisternoveller.» Hilde Vesaaas, Dag og Tid

Historier om kvinner og menn

I seneste laget

En kveld møter Tsukioko, en kvinne i slutten av trettiårene, tilfeldigvis sin gamle lærer på en bar. Han er minst tretti år eldre enn henne, pensjonert og enslig. Tsukioko antar at han er enkemann. De to fortsetter å møtes med jevne mellomrom for å spise og drikke sake, for å få tiden til å gå sammen, uten for mange ord. Gjennom glimt fra disse møtene utvikler «Merkelig vær i Tokyo» seg til å bli en stillfaren kjærlighetsroman, en historie om det moderne Japan og en tradisjonell romanse. Omtalen er utarbeidet av BS.

Merkelig vær i Tokyo

I «Senteret» møter vi en ung kvinne som nettopp har flyttet til Skien med sin lille datter. Hun har flyttet for å komme bort fra Oslo, bort fra han som ikke ville være far til barnet hennes. Dagene tilbringes på kjøpesenteret Herkules, hun besøker butikkene og de som jobber der, prøver å komme i kontakt med dem, samtidig som hun prøver å være mor til en datter hun ikke engang har klart å gi navn. Ifølge navneloven har man seks måneder på seg til å gi barnet sitt et navn. Man kan gjøre mye på seks måneder. «Senteret» er en alvorlig, men lun roman om ensomhet, fødselsdepresjon og om hvordan møter mellom mennesker kan foregå i vår tid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Senteret

Menneskene i Majken van Bruggens nye noveller befinner seg i utkanten av samfunnet, de kan kalles den tause majoritet eller de usynlige. I «Utskudd» handler det for eksempel om barn fra dysfunksjonelle familier, gamle og ensomme, og folk som har kjørt seg fast i stivnede relasjoner - alle kjenner de på utenforskap. Sympatien i «Utskudd» ligger konsekvent hos karakterene som strever med å finne en plass i en verden som tilsynelatende ikke har rom for dem. Novellene er rå og usentimentale, og skrevet i et skarpt og korthugd språk, som gjør at skildringene av menneskene blir direkte, ekte og ømme.

Neste
Bok

Utskudd

Lignende bøker: