Jordboere er Sayaka Muratas andre bok på norsk. Hun ble verdensberømt for romanen Døgnåpent, som kom ut på norsk i 2020. Hovedpersonen i Jordboere er tenåringsjenta Natsuki, som bor sammen med mor, far og en storesøster. Vi forstår fort at familien gir Natsuki minimalt med omsorg og egentlig mishandler henne psykisk. Det blir ikke bedre når hun utsettes for et seksuelt overgrep fra læreren sin – som familien ikke tror har funnet sted. Den eneste Natsuki har et godt forhold til, er fetteren Yu, som hun treffer hos besteforeldrene på landet. Yu er et uvanlig barn – og overbevist om at han i virkeligheten er et romvesen. Senere i fortellingen er Natsuki i trettiårene og lever i et proformaekteskap med en mann hun har truffet på et nettsted for folk som vil unnslippe samfunnet. Når konformitetspresset utenfra blir for sterkt, flytter de til besteforeldrenes gamle hus, der fetter Yu har etablert seg. Natsuki, ektemannen og Yu bestemmer seg for å leve i skjul for samfunnet, som en slags romvesener på jorda. Sayaka Murata er det viktigste navnet blant flere japanske forfattere som skriver godt, kort og litt sprøtt om konformitetspress, familieliv, arbeid og kjønn.

Jordboere

Mitt namn er Mary Katherine Blackwood. Eg er atten år gammal, og eg bur i lag med søstera mi Constance. Eg har ofte tenkt at med berre litt flaks kunne eg ha blitt fødd som varulv, sidan dei to midtarste fingrane på begge hendene mine er like lange. Men eg har måtta nøye meg med det eg har fått. Eg likar ikkje å vaske meg, hundar eller bråk. Eg likar søstera mi Constance og Richard Plantagenet, han frå Rosekrigane, og den dødelege flugesoppen Amanita phalloides. Alle andre i familien min er døde. Det har gått seks år sidan den tragiske hendinga som tok livet av nesten heile familien Blackwood. I skjul frå resten av landsbygda puslar Constance i hagen og kjøkkenet, onkel Julian arbeider med papira sine, og Merricat grev ned sølvmyntar i bekken og kviskrar magiske ord i mørket som vern mot vonde blikk. Då fetter Charles uventa dukkar opp, blir tryggleiken deira truga. Merricat er villig til å gjere kva som helst for å verne søstera og heimen, og hindre at gamle løyndommar kjem fram i lyset. Vi har alltid budd på slottet er eit hypnotisk, urovekkjande meisterverk, rekna som ein av dei viktigaste og mest innflytelsesrike gotiske romanane i moderne tid. No for første gong på norsk, omsett og med etterord av Laura Djupvik.

Vi har alltid budd på slottet

Ingen kjenner egentlig Ida Hansen. Ingen vet hvem hun egentlig er bak de falske kontaktlinsene og det falske lyse håret. Bak tvangsspisingen og tvangshandlingene. Den tjukke festningen hun har måtte gjemme seg bak i over tjue år på grunn av han. Utad er tjueåtteårige Ida en dedikert psykiatrisk sykepleier på en avdeling for nysyke unge voksne i Trondheim. Frem til den dagen en av hennes pasienter forsvinner like etter utskrivelse. Den attenårige jenta Fanny var innlagt på grunn av en nyoppstått psykose og forfølgelsesvanvidd – men var mannen hun innbilte seg fulgte etter henne reell? Kort tid etter forsvinningen finner Ida en helt spesiell gjenstand på Fannys rom. En gjenstand som knytter Fannys forsvinning til hennes egen fortrengte fortid. Til han. Som en gang stjal både henne og hukommelsen hennes. Ida innser at hun må finne de glemte minnene om han – skal de klare å finne Fanny. Hun får hjelp av en kollega som praktiserer hypnose, men hva skjuler seg egentlig i det store sorte hullet i hukommelsen hennes? På en intens og gåtefull måte utforsker fortellingen det eksistensielle spørsmålet: Hvem er jeg egentlig? For kan vi stole på våre minner? Kan vi stole på våre egne tanker og følelser? Subtilt og elegant utført voksendebut, med elementer av grøss.

Du kan kalle meg Jan

Handlingen foregår i Oslo, i nåtid, med en dramatisk hendelse under en snøstorm på fjellet som bakteppe. Dorthea Bjørk et en middel-aldrende kvinne. Hun har en litt annen innfallsvinkel på verden enn de fleste av oss og leseren vil raskt føle ubehaget ved å bli trukket inn i hennes bisarre tankegang. Etter hvert kommer Dorthea Bjørks mørke sider stadig mer til syne, noe som ikke minst overrasker henne selv, selv om hun etter hvert erkjenner dem. Sønnen hennes forsvinner, hun hun foretar seg besynderlige handlinger mens hun desperat leter etter han. Hun opplever å bli sveket av ektemann og venninne, men utvikler til gjengjeld et besynderlige forhold til sønnens kamerat. En misforståelse får fatale følger da hennes venninne uventet dukker opp hjemme hos henne og enn dramatisk hendelse en natt ved Monolitten i Frognerparken får store konsekvenser for Dorthea.

Dorthea Bjørk

Alle er enige om at Lilja er en kjempeflott jente. Hun er smart, snill, flink og talentfull. Rett og slett helt super. Men det er en ting ingen snakker om: Lilja er et resultat av kloning. Det er det ingen som tenker over, eller snakker om, eller bekymrer seg for. Omtalen er utarbeidet av BS.

Følgefeil

En mann går av toget på et lite sted på Østlandet. Han flytter inn i et leid hus, får seg jobb på gamlehjemmet og prøver ellers å gjøre minst mulig av seg. Det er ikke lett på et sted der alle kjenner alle, men etter hvert rusler dagene avgårde, et vanlig liv i en vanlig jobb på et vanlig sted. Og snart får bygda uansett andre ting enn nykommeren å tenke på. En kvinne forsvinner, og alle engasjerer seg i letingen. Samtidig får den anonyme innflytteren stadig hyppigere flashbacks fra livet han har forlatt, og spørsmålet stiger stadig tydeligere frem: Er det mulig å flykte fra seg selv?

Jeg er ingen

Jack Whyte bor for seg selv i et gammelt gårdshus på en forblåst og øde britisk øy. Hennes eneste selskap er den ulydelige border collien Dog og en liten saueflokk. Jack har en trøblete fortid og gode grunner til å ville isolere seg, og hun har ikke noe imot ensomheten. Men det er én person som ikke lar henne være i fred. Don, mannen hun kjøpte eiendommen av, kommer titt og ofte innom for å hjelpe til med saker og ting. Han mener at hun ikke burde være alene, og det ser ut til at han har et poeng når når noe - eller noen - begynner å forsyne seg av sauene hennes på nattestid. En navnløs frykt lurer i skogen, og Jacks fortid truer med å innhente henne. Omtalen er utarbeidet av BS.

Alle fuglene synger

Cormac McCarthys roman skal være løst basert på en virkelig mordsak i Tennessee. «Hadde natten hatt mørkere domener, ville han funnet dem.» Lester Ballard finner dem. Lester Ballard heter han. Han betalte ikke skatt, og gården gikk på tvangsauksjon. Nå streifer han omkring i åsene rundt hjemstedet i East Tennessee. En langfingret einstøing og kikker som selger hjemmebrent og legger seg ut med folk. "Et Guds barn" ble første gang utgitt i 1973. McCarthy har gitt ut en rekke romaner og skuespill og Grensetrilogien er nok hans mest leste og kjente bøker; "Alle de vakre hestene", "Over grensen" og "Byene på høysletten".

Et Guds barn

Menneskene i Majken van Bruggens nye noveller befinner seg i utkanten av samfunnet, de kan kalles den tause majoritet eller de usynlige. I «Utskudd» handler det for eksempel om barn fra dysfunksjonelle familier, gamle og ensomme, og folk som har kjørt seg fast i stivnede relasjoner - alle kjenner de på utenforskap. Sympatien i «Utskudd» ligger konsekvent hos karakterene som strever med å finne en plass i en verden som tilsynelatende ikke har rom for dem. Novellene er rå og usentimentale, og skrevet i et skarpt og korthugd språk, som gjør at skildringene av menneskene blir direkte, ekte og ømme.

Noveller

Utskudd

Meidel André Jonsson har en far i fengsel og en mor på psykiatrisk, og da bestefaren dør blir han alene i huset og i livet. I hodet sitt har han mange kamre: et for lek, et for gode ideer, et for faenskap. Og et kammer for smerte og erkjennelse, som han vil lukke for alltid. Nå har Meidel ingenting igjen å tape. Men når han handler på Kiwi, kommer han i snakk med den unge jenta i kassen, og han aner en mulighet. Etterforsker Eddie Feber er et kraftfelt på jobb, og hjemme har han et hus fullt av unger og kona Karmen som skriver krimromaner. Flere mennesker i byen får besøk om natten av en lysende skikkelse med et våpen i hendene. Feber har ikke mye å gå etter, annet enn en lapp der det står 833. Feber har sine helt egne metoder, noen vil si han går over grensen.

Neste
Bok

Natteløperen

Lignende bøker: