Meidel André Jonsson har en far i fengsel og en mor på psykiatrisk, og da bestefaren dør blir han alene i huset og i livet. I hodet sitt har han mange kamre: et for lek, et for gode ideer, et for faenskap. Og et kammer for smerte og erkjennelse, som han vil lukke for alltid. Nå har Meidel ingenting igjen å tape. Men når han handler på Kiwi, kommer han i snakk med den unge jenta i kassen, og han aner en mulighet. Etterforsker Eddie Feber er et kraftfelt på jobb, og hjemme har han et hus fullt av unger og kona Karmen som skriver krimromaner. Flere mennesker i byen får besøk om natten av en lysende skikkelse med et våpen i hendene. Feber har ikke mye å gå etter, annet enn en lapp der det står 833. Feber har sine helt egne metoder, noen vil si han går over grensen.

Natteløperen

We have always lived in the castle

Ingen kjenner egentlig Ida Hansen. Ingen vet hvem hun egentlig er bak de falske kontaktlinsene og det falske lyse håret. Bak tvangsspisingen og tvangshandlingene. Den tjukke festningen hun har måtte gjemme seg bak i over tjue år på grunn av han. Utad er tjueåtteårige Ida en dedikert psykiatrisk sykepleier på en avdeling for nysyke unge voksne i Trondheim. Frem til den dagen en av hennes pasienter forsvinner like etter utskrivelse. Den attenårige jenta Fanny var innlagt på grunn av en nyoppstått psykose og forfølgelsesvanvidd – men var mannen hun innbilte seg fulgte etter henne reell? Kort tid etter forsvinningen finner Ida en helt spesiell gjenstand på Fannys rom. En gjenstand som knytter Fannys forsvinning til hennes egen fortrengte fortid. Til han. Som en gang stjal både henne og hukommelsen hennes. Ida innser at hun må finne de glemte minnene om han – skal de klare å finne Fanny. Hun får hjelp av en kollega som praktiserer hypnose, men hva skjuler seg egentlig i det store sorte hullet i hukommelsen hennes? På en intens og gåtefull måte utforsker fortellingen det eksistensielle spørsmålet: Hvem er jeg egentlig? For kan vi stole på våre minner? Kan vi stole på våre egne tanker og følelser? Subtilt og elegant utført voksendebut, med elementer av grøss.

Du kan kalle meg Jan

"Vi vet at avstand eller strekning delt på tid er lik farten til et objekt, og etter at du dro, bruker den gamle bilen vår lengre og lengre tid på å få far hjem om ettermiddagen. Vi vet at musene i fellene ikke alltid dør med en gang, men etterlater deler av seg selv, og en gang fant vi en ørliten fot som vi kastet i søppelspannet. Vi vet at lynet slo ned for ti år siden i det gamle treet nede ved veien, og det er derfor det er blitt et sølvtre. Vi vet at Nielsen har to tenner på toppen av hverandre, og at han aldri drikker alene for da glemmer han å ordne med kveldsstellet til kuene. Vi vet at du likte å få moset banan på en liten skje, du beveget leppene til du hadde kvernet ut nesten all mosen, øynene dine klare og nesten gjennomsiktige fikk oss ofte til å tenke på istapper eller regn." "Når vi synger" foregår på syttitallet. En ung jente, Agnes, betrakter voksenlivet og sin egen familie etter foreldrenes tap av et spedbarn. Fortellingen er en henvendelse til det navnløse barnet. Et fosterbarn kommer inn i familien som et håp, men foreldrene klarer ikke gi den omsorgen som trengs. Krenkelser - og samtidig utprøving av egen seksualitet - blandes og gir sammen en mørkere tone til Agnes' lengsel etter nærhet og en slags trøst. Merethe Lindstrøm kan som ingen andre vise fram livets skjørhet. Hennes lysende vakre, ømme og presise språk er med på å gjøre "Når vi synger" til en leseropplevelse utenom det vanlige.

Når vi synger

Alle er enige om at Lilja er en kjempeflott jente. Hun er smart, snill, flink og talentfull. Rett og slett helt super. Men det er en ting ingen snakker om: Lilja er et resultat av kloning. Det er det ingen som tenker over, eller snakker om, eller bekymrer seg for. Omtalen er utarbeidet av BS.

Følgefeil

Cormac McCarthys roman skal være løst basert på en virkelig mordsak i Tennessee. «Hadde natten hatt mørkere domener, ville han funnet dem.» Lester Ballard finner dem. Lester Ballard heter han. Han betalte ikke skatt, og gården gikk på tvangsauksjon. Nå streifer han omkring i åsene rundt hjemstedet i East Tennessee. En langfingret einstøing og kikker som selger hjemmebrent og legger seg ut med folk. "Et Guds barn" ble første gang utgitt i 1973. McCarthy har gitt ut en rekke romaner og skuespill og Grensetrilogien er nok hans mest leste og kjente bøker; "Alle de vakre hestene", "Over grensen" og "Byene på høysletten".

Et Guds barn

Den hyperaktuelle romanen De andres liv handler blant annet om den totalt dominerende reality-tv-sjangeren, ensomhet og om å være en deltaker i verden. Den gir en nådeløs beskrivelse av et samfunn hvor alle vil bli sett og hørt og der vi gjør alt for å bryte gjennom støyen. En kvinne har jobbet som logger på en reality-produksjon som aldri ble sent på TV. Nå isolerer hun seg hjemme og dyrker avhengigheten til sladreapper, avdankede kjendiser, damer som sier ja til brudekjoler, videoer ingen vil se og podkaster ingen vil høre, hele tiden mens regningsbunken vokser. Hun får en idé om å ta seg betalt for å se, laike og kommentere folks innlegg på sosiale medier, på YouTube og å høre på og gi tilbakemeldinger på deres podcaster, men denne ideen skal vise seg å sette anonymiteten hennes på spill.

De andres liv

På dørhåndtaket til rom nummer 6183 på Renaissance Grand Hotel henger skiltet: «OPPTATT! IKKE FORSTYRR». Hannah vet at det å ignorere advarselen og tre inn i rommet ugjenkallelig vil endre livet hennes. I kjølvannet av en rekke uløste barnedrap i Detroit på 1970-tallet, vikles livene til flere personer sammen - og med tragiske konsekvenser: Hannah, en velstående forstadsfrue og mor, gift med en fremstående lokal forretningsmann, har dratt til hotellet for å innlede en affære med en mystisk mann hun møtte på en veldedighetsgalla. Den tidligere barnehjemsgutten Mikey, en gatesmart småkjeltring, er ute på oppdrag for å gjøre opp for urett. I periferien av Detroit-eliten opererer seriemorderen, kjent som Barnevakten. «Barnevakten» er en bitende anklage mot korrupte politikere, et oppgjør med fordekt rasisme og seksuell rovdyrmentalitet - en psykologisk spenningsroman som tar pulsen på det moderne USA slik bare Joyce Carol Oates kan.

Barnevakten

Den velstående tobarnsmoren Lisbet sitter på kjøkkenet i huset sitt i Bærum og spiser frokost når hun legger merke til et kart som er festet på kjøkkenvinduet. Det er håndtegnet og viser rommet hun er i, og i rommet er det et rødt kryss. Dagen etterpå blir hun funnet død på kjøkkenet. Kort tid etterpå mottar Lisbets ektemann og flere av vennene deres håndtegnede kart, og sønnen Mikkel begynner å få tekstmeldinger fra sin avdøde mor. Etterforsker John Persvik er i villrede, helt til en lokal alkoholiker sier at han kan ha vært vitne til noe natten Lisbet ble drept. Omtalen er utarbeidet av BS.

Krim

Kartografen

Jordboere er Sayaka Muratas andre bok på norsk. Hun ble verdensberømt for romanen Døgnåpent, som kom ut på norsk i 2020. Hovedpersonen i Jordboere er tenåringsjenta Natsuki, som bor sammen med mor, far og en storesøster. Vi forstår fort at familien gir Natsuki minimalt med omsorg og egentlig mishandler henne psykisk. Det blir ikke bedre når hun utsettes for et seksuelt overgrep fra læreren sin - som familien ikke tror har funnet sted. Den eneste Natsuki har et godt forhold til, er fetteren Yu, som hun treffer hos besteforeldrene på landet. Yu er et uvanlig barn - og overbevist om at han i virkeligheten er et romvesen. Senere i fortellingen er Natsuki i trettiårene og lever i et proformaekteskap med en mann hun har truffet på et nettsted for folk som vil unnslippe samfunnet. Når konformitetspresset utenfra blir for sterkt, flytter de til besteforeldrenes gamle hus, der fetter Yu har etablert seg. Natsuki, ektemannen og Yu bestemmer seg for å leve i skjul for samfunnet, som en slags romvesener på jorda.

Neste
Bok

Jordboere

Lignende bøker: