En barnløs kvinne drar til dyrebutikken for å finne noen å elske og kommer hjem med en meterlang pytonslange. En mor leter overalt etter babyen hun trodde hun hadde. Finnes det flere måter å miste hodet på under Birkebeinerrennet? Fiskere får gjerne fisk på kroken, men hva skjer når man trekker en kvinne opp av dypet? Hvem sa forresten at rideleirer er en god arena for unge jenters seksuelle oppvåkning? I de ti fortellingene i Dyrisk støter mennesker, dyr og dyret som bor i oss alle sammen. Og i sammenstøtet oppstår det litt av hvert, grenseoverskridelser, absurde situasjoner og burlesk humor, blant annet.

Noveller

Dyrisk

Mitt namn er Mary Katherine Blackwood. Eg er atten år gammal, og eg bur i lag med søstera mi Constance. Eg har ofte tenkt at med berre litt flaks kunne eg ha blitt fødd som varulv, sidan dei to midtarste fingrane på begge hendene mine er like lange. Men eg har måtta nøye meg med det eg har fått. Eg likar ikkje å vaske meg, hundar eller bråk. Eg likar søstera mi Constance og Richard Plantagenet, han frå Rosekrigane, og den dødelege flugesoppen Amanita phalloides. Alle andre i familien min er døde. Det har gått seks år sidan den tragiske hendinga som tok livet av nesten heile familien Blackwood. I skjul frå resten av landsbygda puslar Constance i hagen og kjøkkenet, onkel Julian arbeider med papira sine, og Merricat grev ned sølvmyntar i bekken og kviskrar magiske ord i mørket som vern mot vonde blikk. Då fetter Charles uventa dukkar opp, blir tryggleiken deira truga. Merricat er villig til å gjere kva som helst for å verne søstera og heimen, og hindre at gamle løyndommar kjem fram i lyset. Vi har alltid budd på slottet er eit hypnotisk, urovekkjande meisterverk, rekna som ein av dei viktigaste og mest innflytelsesrike gotiske romanane i moderne tid. No for første gong på norsk, omsett og med etterord av Laura Djupvik.

Vi har alltid budd på slottet

Meidel André Jonsson har en far i fengsel og en mor på psykiatrisk, og da bestefaren dør blir han alene i huset og i livet. I hodet sitt har han mange kamre: et for lek, et for gode ideer, et for faenskap. Og et kammer for smerte og erkjennelse, som han vil lukke for alltid. Nå har Meidel ingenting igjen å tape. Men når han handler på Kiwi, kommer han i snakk med den unge jenta i kassen, og han aner en mulighet. Etterforsker Eddie Feber er et kraftfelt på jobb, og hjemme har han et hus fullt av unger og kona Karmen som skriver krimromaner. Flere mennesker i byen får besøk om natten av en lysende skikkelse med et våpen i hendene. Feber har ikke mye å gå etter, annet enn en lapp der det står 833. Feber har sine helt egne metoder, noen vil si han går over grensen.

Natteløperen

Ingen kjenner egentlig Ida Hansen. Ingen vet hvem hun egentlig er bak de falske kontaktlinsene og det falske lyse håret. Bak tvangsspisingen og tvangshandlingene. Den tjukke festningen hun har måtte gjemme seg bak i over tjue år på grunn av han. Utad er tjueåtteårige Ida en dedikert psykiatrisk sykepleier på en avdeling for nysyke unge voksne i Trondheim. Frem til den dagen en av hennes pasienter forsvinner like etter utskrivelse. Den attenårige jenta Fanny var innlagt på grunn av en nyoppstått psykose og forfølgelsesvanvidd – men var mannen hun innbilte seg fulgte etter henne reell? Kort tid etter forsvinningen finner Ida en helt spesiell gjenstand på Fannys rom. En gjenstand som knytter Fannys forsvinning til hennes egen fortrengte fortid. Til han. Som en gang stjal både henne og hukommelsen hennes. Ida innser at hun må finne de glemte minnene om han – skal de klare å finne Fanny. Hun får hjelp av en kollega som praktiserer hypnose, men hva skjuler seg egentlig i det store sorte hullet i hukommelsen hennes? På en intens og gåtefull måte utforsker fortellingen det eksistensielle spørsmålet: Hvem er jeg egentlig? For kan vi stole på våre minner? Kan vi stole på våre egne tanker og følelser? Subtilt og elegant utført voksendebut, med elementer av grøss.

Du kan kalle meg Jan

"Vi vet at avstand eller strekning delt på tid er lik farten til et objekt, og etter at du dro, bruker den gamle bilen vår lengre og lengre tid på å få far hjem om ettermiddagen. Vi vet at musene i fellene ikke alltid dør med en gang, men etterlater deler av seg selv, og en gang fant vi en ørliten fot som vi kastet i søppelspannet. Vi vet at lynet slo ned for ti år siden i det gamle treet nede ved veien, og det er derfor det er blitt et sølvtre. Vi vet at Nielsen har to tenner på toppen av hverandre, og at han aldri drikker alene for da glemmer han å ordne med kveldsstellet til kuene. Vi vet at du likte å få moset banan på en liten skje, du beveget leppene til du hadde kvernet ut nesten all mosen, øynene dine klare og nesten gjennomsiktige fikk oss ofte til å tenke på istapper eller regn." "Når vi synger" foregår på syttitallet. En ung jente, Agnes, betrakter voksenlivet og sin egen familie etter foreldrenes tap av et spedbarn. Fortellingen er en henvendelse til det navnløse barnet. Et fosterbarn kommer inn i familien som et håp, men foreldrene klarer ikke gi den omsorgen som trengs. Krenkelser - og samtidig utprøving av egen seksualitet - blandes og gir sammen en mørkere tone til Agnes' lengsel etter nærhet og en slags trøst. Merethe Lindstrøm kan som ingen andre vise fram livets skjørhet. Hennes lysende vakre, ømme og presise språk er med på å gjøre "Når vi synger" til en leseropplevelse utenom det vanlige.

Når vi synger

Alle er enige om at Lilja er en kjempeflott jente. Hun er smart, snill, flink og talentfull. Rett og slett helt super. Men det er en ting ingen snakker om: Lilja er et resultat av kloning. Det er det ingen som tenker over, eller snakker om, eller bekymrer seg for. Omtalen er utarbeidet av BS.

Følgefeil

Cormac McCarthys roman skal være løst basert på en virkelig mordsak i Tennessee. «Hadde natten hatt mørkere domener, ville han funnet dem.» Lester Ballard finner dem. Lester Ballard heter han. Han betalte ikke skatt, og gården gikk på tvangsauksjon. Nå streifer han omkring i åsene rundt hjemstedet i East Tennessee. En langfingret einstøing og kikker som selger hjemmebrent og legger seg ut med folk. "Et Guds barn" ble første gang utgitt i 1973. McCarthy har gitt ut en rekke romaner og skuespill og Grensetrilogien er nok hans mest leste og kjente bøker; "Alle de vakre hestene", "Over grensen" og "Byene på høysletten".

Et Guds barn

Den hyperaktuelle romanen De andres liv handler blant annet om den totalt dominerende reality-tv-sjangeren, ensomhet og om å være en deltaker i verden. Den gir en nådeløs beskrivelse av et samfunn hvor alle vil bli sett og hørt og der vi gjør alt for å bryte gjennom støyen. En kvinne har jobbet som logger på en reality-produksjon som aldri ble sent på TV. Nå isolerer hun seg hjemme og dyrker avhengigheten til sladreapper, avdankede kjendiser, damer som sier ja til brudekjoler, videoer ingen vil se og podkaster ingen vil høre, hele tiden mens regningsbunken vokser. Hun får en idé om å ta seg betalt for å se, laike og kommentere folks innlegg på sosiale medier, på YouTube og å høre på og gi tilbakemeldinger på deres podcaster, men denne ideen skal vise seg å sette anonymiteten hennes på spill.

De andres liv

Ein førtidspensjonert lærar er mistenkt for å ha stifta fleire brannar, men blei aldri tiltalt for dette. Da han nokre år seinare skal køyre over fjellet for å hente tinga sine der han arbeidde som lærar, blir han stansa av same politimannen som prøvde å få han fast for brannane. Det kan sjå ut som politimannen endeleg har fått eit høve til å hemne seg for at han slapp unna den gongen. Men ganske snart snur situasjonen til mannens fordel.Forklaring er eit forsøk på å gi eit bilde av hendingane og situasjonane som har drive mannen dit han er i dag. Det er lett å få sympati med han, men det er likevel noko som skurrar i det han fortel.

Novelle

Forklaring

Jordboere er Sayaka Muratas andre bok på norsk. Hun ble verdensberømt for romanen Døgnåpent, som kom ut på norsk i 2020. Hovedpersonen i Jordboere er tenåringsjenta Natsuki, som bor sammen med mor, far og en storesøster. Vi forstår fort at familien gir Natsuki minimalt med omsorg og egentlig mishandler henne psykisk. Det blir ikke bedre når hun utsettes for et seksuelt overgrep fra læreren sin - som familien ikke tror har funnet sted. Den eneste Natsuki har et godt forhold til, er fetteren Yu, som hun treffer hos besteforeldrene på landet. Yu er et uvanlig barn - og overbevist om at han i virkeligheten er et romvesen. Senere i fortellingen er Natsuki i trettiårene og lever i et proformaekteskap med en mann hun har truffet på et nettsted for folk som vil unnslippe samfunnet. Når konformitetspresset utenfra blir for sterkt, flytter de til besteforeldrenes gamle hus, der fetter Yu har etablert seg. Natsuki, ektemannen og Yu bestemmer seg for å leve i skjul for samfunnet, som en slags romvesener på jorda.

Neste
Bok

Jordboere

Lignende bøker: