Astrid, Cecilie og Bjørn bur i same bygard i Oslo. Astrid slit med panikkangst og eit anstrengt forhald til egen kropp, og held folk på avstand. Cecilie har viktige oppgåver i partiet ho jobbar, men er redd for å ikkje strekke til for sonen som eksen ønsker omsorga for. Bjørn ble for mange år sidan skulda for ein alvorleg handling, men aner ein ny start når han bli oppsøkt av sonen til Cecilie. Eller skal alt nok ein gong gå gale? Omtalen er utarbeidd av BS.

Skinliv

I en stille bakgate i Tokyo ligger Nakanos bruktbutikk. Den minner om alle andre små bruktbutikker, med sine pynteboller, kjøkkenredskaper og elektriske artikler. Alle tingene har hatt en historie, men ingen kjenner den lengre. Slik er det også med de som jobber der. Nakano selv, men alle sine ekskoner og en gudegitt evne til å prute. Hans søster kunstnere Masayo, med sine merkelige kunstverker. Historiens forteller, Hitomi, som har kommet dit på jakt etter en jobb som ga stor nok inntekt for akkurat passe innsats, og den stillferdige hjelpemannen Takeo, som hun synes det er stadig vanskeligere å ikke tenke på. Hiromi Kawakami er en av Japans fremste nålevende forfattere. «Merkelig vær i Tokyo» var hennes første roman på norsk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Herr Nakanos forretning for avlagte gjenstander

En ung mann flytter til København sammen med kjæresten. Kjæresten skal studere, men Bob er usikker på hva han skal gjøre. Han tar ekstravakter på et hotell, innreder den lille ettromsleiligheten og drømmer om en fremtid med kjæresten. Romanens jeg-forteller er kjæresten, som er den samme jenta som i romanen «De». Likevel forteller hun kun om Bobs liv, og særlig om det hun selv ikke er en del av. Fortellerstilen er presis og humoristisk, under hverdagstristessen ulmer dramatikken under overflaten. Omtalen er utarbeidet av BS.

Menneskene i Majken van Bruggens nye noveller befinner seg i utkanten av samfunnet, de kan kalles den tause majoritet eller de usynlige. I «Utskudd» handler det for eksempel om barn fra dysfunksjonelle familier, gamle og ensomme, og folk som har kjørt seg fast i stivnede relasjoner - alle kjenner de på utenforskap. Sympatien i «Utskudd» ligger konsekvent hos karakterene som strever med å finne en plass i en verden som tilsynelatende ikke har rom for dem. Novellene er rå og usentimentale, og skrevet i et skarpt og korthugd språk, som gjør at skildringene av menneskene blir direkte, ekte og ømme.

Noveller

Utskudd

Morisaki shoten no hibi

Herr Knapp har blitt en gammel mann. Mange foretrekker formuleringen rukket å bli når de snakker om høy alder: Herr Knapp har rukket å bli en gammel mann. Men å bli gammel var aldri noe Herr Knapp hastet etter. Tvert imot. Hvem haster etter sånt? Han er fortsatt ikke ferdig med barndommen. Eller ungdommen. Eller familien. Eller medmennesker. Eller kjærligheten. Å, forelskelsens øyeblikk! I Paris, sommeren 1959, da han gikk på museer og gallerier, eller bare gatelangs, med sin framtidige kone, og de leste franske dikt, særlig Verlaine, «hvordan var det diktet igjen, om regnet som regner i Paris og hjertet?» Hvorfor husker han ikke det? Det regner jo ennå.

Herr Knapps uforrettede saker

«Regn i november» er en mørk, humoristisk, underfundig og oppløftende fortelling om vennskap og kjærlighet, ansvar og frihet, og om forholdet mellom barn og voksne. Vår forteller ønsker å reise bort på en avkoblende ferie til et varmt og eksotisk sted, etter både å ha blitt dumpet av to menn på samme dag, og kjørt over en gås. Men slik går det ikke. I stedet får hun uventet ansvaret for sin bestevenninnes fire år gamle døve og småvokste sønn. Når gutten velger vinnertallene på deres felles lottokupong, setter de to avsted på biltur langs Islands ringvei midt i mørkeste november. Det som starter som en spontan reise, får underveis en dypere og mer grunnleggende betydning, både for synet på fortiden og for veien videre. Omtalen er utarbeidet av BS.

Regn i november

Eivor er trettifire år og bor alene. Jobben hennes er ubetydelig, livet hennes er ubetydelig, og ei venninne har døpt leiligheten hennes for Venteværelset: Et sted hun bare oppholder seg mens hun venter på at det egentlige livet, det med mannogbarn, skal begynne. Dette er fortellingen om hva som skjer når Eivor bestemmer seg for - omsider - å gjøre en innsats. I alle fall for å dra på en tinderdate eller to. Men spørsmålet melder seg raskt: Hva innebærer det egentlig å leve et godt liv? Diskomus på venteværelset er en historie om å dra på date, men også om alltid å rekke hjem til Dagsrevyen og ligge i stjerneformasjon på badegulvet. Det er en historie om gamle venninner, nye menn, ikke-helt-nye koner, ektemenn og ekskjærester - og om en lyspære som aldri slutter å blinke. Debutant Kamilla Danielsen har skrevet en morsom roman. En mørk roman. En roman om en kvinne på randen av alle mulige slags sammenbrudd. Men hun har absolutt ikke skrevet en kjærlighetshistorie.

Diskomus på venteværelset

Elin er ikke feig, hun er bare redd for mye. Hun er enslig og uføretrygdet og ser på seg selv som feilvare. Dagene slås i hjel med å se på dokusåper på tv. Ingen forventer eller krever noe av henne, og det er egentlig ganske behagelig. Da hun en dag bestemmer seg for å melde seg som besøksvenn for ensomme, endrer alt seg. Normal hverdag med økt beredskap er en roman om frihet og ansvar, takknemlighet og trass. Den handler om å ikke gi seg.

Normal hverdag med økt beredskap

En kveld møter Tsukioko, en kvinne i slutten av trettiårene, tilfeldigvis sin gamle lærer på en bar. Han er minst tretti år eldre enn henne, pensjonert og enslig. Tsukioko antar at han er enkemann. De to fortsetter å møtes med jevne mellomrom for å spise og drikke sake, for å få tiden til å gå sammen, uten for mange ord. Gjennom glimt fra disse møtene utvikler «Merkelig vær i Tokyo» seg til å bli en stillfaren kjærlighetsroman, en historie om det moderne Japan og en tradisjonell romanse. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Merkelig vær i Tokyo

Lignende bøker: