Forfatteren Per Petterson tar notater fra livet på det lille småbruket Porten som har vært hjemmet hans i 28 år. Der er det alltid jobb som må gjøres: en tomt skal ryddes for at et nytt hus skal bygges, trær må felles, sauer må klippes, og den rasende bukken må mates og stelles. Han venter på nyheter om den røde jeepen sin som kanskje skal vrakes. Han og storebroren Steen har lange samtaler om slektshistorien deres, moren og faren og de to brødrene som ikke er her lenger, og minnene presser seg på. Gjennom halvåret før han fyller 69 skriver Per Petterson om livet sitt både nå og tidligere, om møter med forfattere verden over og om oppveksten sin. Omtalen er utarbeidet av BS.

Journal 29.1. - 18.7. 2021

Mitt Abruzzo

Tara Selter er fortsatt fanget i 18. november. Men det betyr ikke at årene ikke går. Over tolv år er gått og Tara er ikke lenger den hun var. Hun ser rynker når hun ser seg i speilet og hun velter vannglass fordi synet er blitt dårligere. Om utregning av romfang er et helt særegent litterært prosjekt som på kort tid har oppnådd internasjonal suksess. De tre første bøkene av det som til slutt skal bli sju bind fikk i 2022 Nordisk råds litteraturpris og er nå klar for utgivelse i tjueto land.

Om utregning av romfang. V

Marcel Proust (1871-1922) vokste opp i et borgerlig, beskyttet miljø like utenfor Paris. I sine unge år førte han en fornem tilværelse blant overklassen, men led samtidig av kronisk astma og trengte tilsyn. Da moren døde i 1905, trakk han seg gradvis tilbake fra offentligheten. Fra 1920 tilbrakte han mye av sin tid på soverommet, hvor han sov om dagen og skrev om natten. Med dette som ytre betingelser skapte Proust den store romansyklusen "På sporet av den tapte tid". Med dette verket var Proust med på å endre romankunsten på avgjørende vis. Den tradisjonelle psykologiske roman ble avløst av en mer innoverskuende og springende fortellerform. Romanen er i en viss forstand også en selvbiografi, en skildring av en kunstners søken tilbake til barndom og oppvekst. Dette bindet inneholder delene "Omkring Madame Swann" og "Balbec". I 2013 var det hundre år siden starten på flerbindsverket På sporet av den tapte tid kom ut i Frankrike.

På sporet av den tapte tid. Bind 2. I skyggen av piker i blomst

En februardag i 1972 er Dag O. Hessen på skitur med faren sin i fjellheimen når de kommer over et jervespor i snøen. Den unge Dag overtaler faren til å følge sporet, men etter en halvtimes tid forsvinner avtrykkene etter rovdyret ned en bratt bjørkeli, og de to må gi opp jakten. 50 år senere er han tilbake på det samme stedet for å plukke opp sporet av dyret som unnslapp ham. Faren er for lengst gått ut av tiden, men fjellene ligger der fortsatt, og et sted der ute finnes jerven. Jervesporet er Hessens mest personlige bok hittil. Det er et portrett av norsk naturs mest fascinerende og folkeskye dyr, så kompakt i sin villskap og kraft at det knapt finnes maken. Med en kjeve sterk nok til å knuse de tykkeste lårbein, og styrke nok til å nedfelle et dyr mange ganger sin egen vekt, bite hodet av det, for så å ta det med seg opp i et tre. Å se dyret i sitt naturlige habitat er svært få mennesker forunt. Jerven, og ønsket om å møte villdyret, er rammefortellingen som utspiller seg i fjellnaturen. Men dette er også en fortelling om tid som går og forandringer vi ikke kan stoppe. Om alt som glipper mellom fingrene på oss. Det vi aldri helt kan fange og temme: En barndom som er forbi, nære familiemedlemmer har gått bort, den ville naturen og et naturmangfold som er i ferd med å forvitre. Og til grunn for alt ligger en dyp kjærlighet og respekt for naturen og biologien, formidlet av en våre mest verdsatte sakprosaforfattere.

Jakten på dyret, meningen og minnene i en krympende natur

Jervesporet

Innbyggerne i Oran på kysten av Algerie lever ordinære liv, opptatt av handel og distansert fra naturens omskiftelighet. Når Dr. Rieux en morgen snubler over en død rotte på trappen utenfor kontoret sitt, viser det seg å bli starten på en pestepidemi som spres gjennom befolkningen og kaster byen ut i panikk. «Pesten» betraktes som Albert Camus viktigste verk ved siden av «Den fremmede». Romanen ble gitt ut i 1947, og av mange ble den antatt å beskrive nazismens framferd før og under under Andre verdenskrig. Men romanen kan også leses mer i tråd med Camus filosofiske undersøkelser av menneskets posisjon i livet. Mennesket står hele tiden i en umiddelbar fare for tilfeldig utslettelse. Stilt overfor det absurde i denne erkjennelsen er det opp til hver enkelt å finne en farbar vei bort fra meningsløshet og fortvilelse. Albert Camus mottok Nobelprisen i litteratur i 1957. Omtalen er utarbeidet av BS.

Pesten

Romanen "Jeg bare" leker med sjangeren og vår tids selvforståelse. Boka handler om parforhold, familielivet med småbarn og spørsmålet om hvor godt vi egentlig kjenner den som står oss nærmest. Familien i romanen består av et par i trettiårene og deres tre barn. Handlingen strekker seg over omtrent ett år, mens moren er hjemme med det yngste barnet. Hun er stort sett fornøyd med livet, og likevel kjennes det som om livet hun lever på et eller annet vis ikke er nok. Da mannen en dag forteller at han trodde hun hadde forlatt ham og barna, begynner hun å se på livet sitt fra et nytt perspektiv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg bare

Ny essaysamling fra en av Tysklands mest profilerte forsvarsadvokater. Gjennom en rekke bøker, noveller og romaner har Ferdinand von Schirach satt søkelyset på temaer som forbrytelser, straff og soning. I "Ettermiddager" skriver han om milde sommermorgener, regnfulle ettermiddager og svarte netter. Historiene hans er lagt til Berlin, Pamplona, Oslo, Tokyo, Zürich, New York, Marrakech, Taipei og Wien. Det er korte fortellinger om det som forandrer livene våre, om tilfeldigheter, feile beslutninger og lykkens flyktighet.

Ettermiddager

Forfatteren Stig Aasvik skriver ut en virvlende indre bevissthetsstrøm. Historien har fulgt hovedpersonen gjennom depresjon og arbeidsledighet mens han stirret nederlaget i øynene på jobbsøkerkurs på NAV. I denne romanen har han fått en jobb. Han reflekterer fremdeles rundt seg selv og sitt liv i nåtid og fortid, om det vanskelige forholdet til faren sin, om barndom og sorg, hverdagslivet, og eksistensielle utfordringer. Stig Aasvik ble tildelt Vestfold Litteraturpris i 2018. Omtalen er utarbeidet av BS.

Årets døde

Herr Knapp har blitt en gammel mann. Mange foretrekker formuleringen rukket å bli når de snakker om høy alder: Herr Knapp har rukket å bli en gammel mann. Men å bli gammel var aldri noe Herr Knapp hastet etter. Tvert imot. Hvem haster etter sånt? Han er fortsatt ikke ferdig med barndommen. Eller ungdommen. Eller familien. Eller medmennesker. Eller kjærligheten. Å, forelskelsens øyeblikk! I Paris, sommeren 1959, da han gikk på museer og gallerier, eller bare gatelangs, med sin framtidige kone, og de leste franske dikt, særlig Verlaine, «hvordan var det diktet igjen, om regnet som regner i Paris og hjertet?» Hvorfor husker han ikke det? Det regner jo ennå.

Herr Knapps uforrettede saker

Hva gjør man når man er alene og landet stenges ned på grunn av en pandemi? Våren 2020 velger Mette å legge ut på en oppdagelsesreise - fra stua. Vitenskapsmenn, komponister, forfattere, filosofer og helgener er følgesvenner, og de blir en like stor del av hverdagen hennes som småfuglene, hageplantene, telefonen og katten. Små bruddstykker fra et liv blir til en historie: minner, deler av samtaler, små hendelser, stemninger, sitater og refleksjoner. Selv om boken er kompleks, er den lett å lese. Alvor, vittigheter og absurditeter går hånd i hånd. Når vi er på vårt mest ensomme, tilbyr “Komposisjoner av lys” et fellesskap. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Komposisjoner av lys

Lignende bøker: