Claire er kommet fra Sveits til sine besteforeldre i Tokyo på sommerbesøk. Derfra skal hun ta dem med på en siste reise tilbake til hjemlandet Korea, som de flyktet fra under borgerkrigen og aldri har sett igjen. I Tokyo driver bestefar en liten sjappe der folk spiller kulespillet pachinko. Kveld etter kveld åpner han det vesle spillelokalet, som med sine blinkende lys og klirrende kuler gir forhåpninger om raske gevinster. Hjemme i leiligheten har imidlertid samtalene mellom Claire og bestemor gått i stå, og Claire begynner å lure på om Korea-reisen i det hele tatt lar seg gjennomføre. Pachinko-kulene er en smart, sart og forførende utforskning av identitet og utenforskap, gjemte historier og den type ensomhet som man bare kan oppleve innad i en familie. Det er også en fascinerende fortelling om japansk-koreanske forbindelser og den sydende storbyen Tokyo.

Pachinko-kulene

Parissyndromet åpner med ei ung jente som tar farvel med alt og alle ho kjenner og drar til Paris, kor ho ikkje kjenner nokon. Ho har ingen store planar. Lære seg fransk, jo, men det er ikkje så viktig. Mest av alt vil ho berre ut. Bort. Men kanskje uten å vite kvifor. Så treff ho eit nytt menneskje. Så eit nytt menneskje til. Ei lita jobb får ho seg óg. Og plutseleg har livet endra seg. Og det er bra. Og det er ikkje så bra.
For ho saknar heime óg. Ho saknar bestemor. Ho saknar Benedikte. Og ho saknar han. Han som lét ho dra. Han ho skulle gi globusen sin til, men ombestemte seg, fordi Eg ville ikkje gi heile verda til ein som ikkje ville ha meg. Parissyndromet handlar om å kome overens med seg sjølv og dei forventningane til livet ein ikkje visste ein hadde.

Parissyndromet

Anna og Tom har skapt seg et liv mange drømmer om. De bor i en lys og stilig leilighet i Berlin, har kreative frilansjobber innen grafisk design og en trendy vennekrets med kulturell kapital – alt nøye dokumentert på Instagram. Men det perfekte bildet begynner sakte å blekne – byen mister sin nerve, venner flytter videre, og hverdagen blir bare en redigert fasade.Det perfekte skildrer en generasjon som stadig forsøker å kuratere livet, men som står i fare for å miste grepet om hva som er virkelig og ekte. Det er en roman om meningsløshet og selvbedrag i vår digitale verden, og om søken etter autentisitet i en samtid styrt av estetikk og algoritmer – hvor det som ligger bak det polerte, er et tomrom som vanskelig kan fylles av andres beundring. Boken ble nominert til både International Booker Prize og National Book Award i 2025, og har fått betydelig oppmerksomhet i internasjonal presse.

Det perfekte

"Først er det berre Mir. Ho står utanfor jernbanestasjonen. Det er ein kald dag i mars. Mir er kledd i ein blå kjole med batikkblomar, kanskje har ho arva han. Ho har ei klokke hengande rundt halsen.
Mir legg telefonen mot øyret og seier hei."

Mir møter Ruth på ein fest. Til festen har Ruth med seg ei teiknebok, og det første ho gjer, er å teikna andletet til Mir. Saman tek dei form, skaper kvar-andre om. Men Mir er berre Mir, og Belle, den gamle nabodama, gir ingen råd, ikkje om kjærleik, og ikkje om sjukdom. I staden held ho fest i bakgarden, med krabbar kokt på gassbluss og loff og sitronar og brennevin i små glas. Og Ruth er Ruth, ho har blå flekker på brysta etter celleprøve, det går bra, seier ho, men ho gir ingen løfte.

"Ein dag vaknar me og det er sommar" er ein roman om å koma til syne og gi seg hen, om vennskap og kjærleik og redsla for ikkje å bli høyrt, og om alt det som kan veksa og gro, i ein sommar utan like.

Ein dag vaknar me og det er sommar

«Der hjemme» forteller om et brudd, og om en kvinne som legger mye bak seg og som har etablert seg på nytt langt nord. Hun skriver små brev til eksmannen, der hun forteller om det nye livet der hun har installert seg alene i et tomt hus hvor hun prøver å etablere nye vennskap og et forhold. Judith Hermann (1970) har tidligere gitt ut fire novellesamlinger og romanen «All kjærlighets begynnelse2 (2015). «Der hjemme» (2021) har allerede mottatt mange lovord og er nominert til Preis der Leipziger Buchmesse. Omtalen er utarbeidet av BS.

Der hjemme

Menneskene i Majken van Bruggens nye noveller befinner seg i utkanten av samfunnet, de kan kalles den tause majoritet eller de usynlige. I «Utskudd» handler det for eksempel om barn fra dysfunksjonelle familier, gamle og ensomme, og folk som har kjørt seg fast i stivnede relasjoner - alle kjenner de på utenforskap. Sympatien i «Utskudd» ligger konsekvent hos karakterene som strever med å finne en plass i en verden som tilsynelatende ikke har rom for dem. Novellene er rå og usentimentale, og skrevet i et skarpt og korthugd språk, som gjør at skildringene av menneskene blir direkte, ekte og ømme.

Noveller

Utskudd

Det er vinter i Sokcho, en badeby i Sør-Korea nær grensa til Nord-Korea. Bokas forteller, en kvinne i midten av 20-årene, jobber som resepsjonist på et slitent hotell der det på denne tiden av året er langt mellom overnattingsgjestene. En kveld ankommer det en ny gjest, en fransk tegneseriekunstner som er på jakt etter ny inspirasjon. Et usikkert, litt keitete forhold utvikler seg mellom de to. Den unge kvinnen tar franskmannen med på tur så han får se både dramatisk natur og den strengt bevoktede grensen til Nord-Korea. Men han viser liten interesse for henne og for det hun prøver å fortelle om landet og området. Samtidig blir hun fascinert av tegningene hans. Etter hvert som hun forstår mer av franskmannens kunstneriske visjon, skjønner hun at hun må gå mer drastisk til verks dersom hun skal bli sett av ham. Men er det egentlig det hun vil? Vinter i Sokcho er et intenst og forførende, men også uhyggelig kammerspill, der vi ikke helt vet hvor vi har de to hovedpersonene. Den er skrevet i et korthugd, poetisk språk, der mye overlates til leseren. Boken vant i 2021 National Book Award i USA.

Vinter i Sokcho

«Vingebelastning» handler om dessertgenerasjonen - generasjonen meg -  og tar samtiden på kornet med sine lykkeforventinger og krav om selvrealisering. Vi møter Andreas. Han er 30 år og er tilsynelatende en representant for de unge og vellykkede i Oslo anno 2014. Han jobber i et anerkjent kommunikasjonsbyrå, han har egen leilighet og er samboer med Hanna. Likevel er noe feil, han er ikke så lykkelig som han burde være. Når han blir utsatt for en ulykke og mer eller mindre tilfeldig fanges opp av det psykiatriske helsevesenet, får han raskt en lettere psykisk diagnose. Andreas blir sykemeldt, og omfavner den nye livsstilen som en mulighet. Idet han går inn for å finne «svarene», blir alle hans mellommenneskelige relasjoner satt på prøve.

Vingebelastning

En Boeing 747 lander på flyplassen i Hamburg. Fra høyttaleren strømmer den gamle Beatles-melodien "Norwegian Wood", og Toru Watanabe bringes tilbake til studiedagene i Tokyo på slutten av sekstitallet. Det er studentopprørets tid, men Toru er ingen aktivist. Han går på forelesninger i teaterteori, leser amerikanske romaner, har en kveldsjobb i en platebutikk. Heller ikke vennene hans står midt i tidens strøm; de er ensomme, sårbare, ganske sære. En venn tar plutselig livet av seg, og vennens kjæreste - Noko, som Toru forelsker seg i - kjemper mot en ny depresjon. Midori utfordrer Toru med rappkjeftet energi og utfordrende seksualitet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Morisaki shoten no hibi

Lignende bøker: