Lisa skulle aldri bli noens mor. Da hun plutselig ville det likevel, kjentes det som et biologisk bakholdsangrep. Nå står hun her, med en ugjenkjennelig kropp, en frykt og en kjærlighet som krever et nytt språk. Med samboer og barn og baby, det foreløpige sluttpunktet på over tre milliarder års evolusjon. Velkommen til dyrehagen er en fortelling om mennesker og andre dyr. Om mødre, døtre og venninner, symbiose og fortvilelse. Det er en roman om alle tings begynnelse, og om den totale forvandlingen det innebærer å sette liv til verden. Dette sier anmelderne: «Treffer tusen spikere på hodet ... en skarp, morsom og usedvanlig velskrevet debut» Shana Fevang Mathai, NRK «Tidvis praktfull prosa som inkluderer både dyr, innbilte katastrofer, barn som legger igjen lys i andres ansikter og flere svært presise følelser og beskrivelser for oss som har vært gjennom det før» Vidar Kvalshaug, Bok365 «Den er god, og en svært fin debut. Den som venter en a-til-å-fortelling om mor-far-barn, blir kanskje skuffet. Men den som er klar for å tenke høyt eller innenat om selveste Livet, kan trygt velge denne romanen.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen

Velkommen til dyrehagen

Sommer i mørket er en roman om kjærlighet og tilkortkommenhet, og om noe av det som befinner seg mellom disse skjøre ytterpunktene. Gjennom et stykke minnearbeid gjør Karl et forsøk på å bearbeide en stor sorg; I løpet av et knippe dager leser han sin avdøde kones etterlatte, skjønnlitterære tekster, samtidig som han også må omgås sin nåværende kone. Gjennom den enes kroppslige tilstedeværelse, og den andres tekstlige, sirkles det gradvis inn hvem jeg-fortelleren er og var i relasjon til de to kvinnene.

Sommer i mørket

Parissyndromet åpner med ei ung jente som tar farvel med alt og alle ho kjenner og drar til Paris, kor ho ikkje kjenner nokon. Ho har ingen store planar. Lære seg fransk, jo, men det er ikkje så viktig. Mest av alt vil ho berre ut. Bort. Men kanskje uten å vite kvifor. Så treff ho eit nytt menneskje. Så eit nytt menneskje til. Ei lita jobb får ho seg óg. Og plutseleg har livet endra seg. Og det er bra. Og det er ikkje så bra.
For ho saknar heime óg. Ho saknar bestemor. Ho saknar Benedikte. Og ho saknar han. Han som lét ho dra. Han ho skulle gi globusen sin til, men ombestemte seg, fordi Eg ville ikkje gi heile verda til ein som ikkje ville ha meg. Parissyndromet handlar om å kome overens med seg sjølv og dei forventningane til livet ein ikkje visste ein hadde.

Parissyndromet

I det illustrerte essayet Å forlate en katt forteller Haruki Murakami for første gang direkte om sin egen barndom. Essayet innledes med at han og faren sykler ned til stranden med familiens katt i en pappeske. Katten skal de, uvisst av hvilken grunn, kvitte seg med der på stranden. Teksten kretser rundt faren hans, som han hadde et problematisk forhold til. Flere temaer vi kjenner fra romanene hans er med, som den gåtefulle mannsskikkelsen, krigserfaringer fra andre verdenskrig, og selvsagt katten. Essayet gir oss en idé om hvordan Murakami spinner fortellinger ut av det stoffet virkeligheten er laget av. Dette personlige essayet lar oss komme tettere på mannen og fenomenet Murakami, og det er umulig ikke å bli glad i.

Hva jeg snakker om når jeg snakker om far

Å forlate en katt

Jeg snudde meg mot døra, og hun så meg med én gang hun kom inn og løfta hånda så vidt og smilte, og det var meningsløst å tenke sånn, jeg visste det, men smilet hennes var av et sånt kaliber, så sjeldent, så annerledes enn alle andres at det var vanskelig å forestille seg at hun smilte på den måten til noen annen enn meg, enda hun hadde en mann hun var lykkelig gift med. Jeg hadde ikke hørt annet. Jeg kjente dem jo, vi var venner. Jeg ville ha visst det, om ikke alt var som det skulle. Det var jeg sikker på. Hun kom inn gjennom lokalet, og jeg reiste meg fra stolen og ble stående til hun hadde satt seg, før jeg satte meg ned igjen. Hvor kom det der fra, tenkte jeg. Jeg må ha sett det på film. Hun fikk det også med seg, det litt uvanlige ved det i våre kretser, å være galant, og hun smilte igjen, litt sånn, wow.- Hei, Signe, sa jeg. - Der er du jo.- Her er jeg, sa hun. Kasper kunne gjort ting annerledes den gangen, tenkt annerledes, men hvorfor skulle det ikke være mulig - å romme så mye kjærlighet? Du er hjemme nå er en roman om forsøket på å leve sannferdig, om skyldfølelse, ensomhet og eksistensiell fortvilelse, bevegende og vidunderlig pettersonsk.

Du er hjemme nå

Når kjæresten til 25 år gamle Takako plutselig erklærer at han ska gifte seg med en annen, og hun samtidig mister jobben, raser hele verden sammen. Uten penger og uten mål og mening flytter hun motvillig inn i det knøttlille, trekkfulle rommet over onkel Satorus bruktbokhandel. Takako har aldri brydd seg noe særlig om å lese, og tilbringer de første ukene i mørket, hvor hun forsøker å sove bort sorgen. Men sakte, i takt med at årstidene skifter utenfor vinduet, begynner magien i rommet under henne å virke. Gjennom den eksentriske onkelens uventede klokskap, butikkens fargerike stamkunder og bøkene som nærmest roper på henne fra hyllene, lærer Takako gradvis å elske både litteraturen og livet. Dager i Morisaki bokhandel er en sjarmerende, lun og dypt trøstende roman om familiebånd, tilgivelse og den helbredende kraften i en god bok.

Dager i Morisaki bokhandel

Romanen "Jeg bare" leker med sjangeren og vår tids selvforståelse. Boka handler om parforhold, familielivet med småbarn og spørsmålet om hvor godt vi egentlig kjenner den som står oss nærmest. Familien i romanen består av et par i trettiårene og deres tre barn. Handlingen strekker seg over omtrent ett år, mens moren er hjemme med det yngste barnet. Hun er stort sett fornøyd med livet, og likevel kjennes det som om livet hun lever på et eller annet vis ikke er nok. Da mannen en dag forteller at han trodde hun hadde forlatt ham og barna, begynner hun å se på livet sitt fra et nytt perspektiv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg bare

Glem alt om dikt er en roman som på sitt helt egne vis forener poesi og fortelling. I et strippet, tilsynelatende enkelt og nærmest uskyldig språk gir romanen glimt inn i en ung norsk kvinnes liv i Italia. Her lever hun sammen med en mann i en leilighet i bydelen Pigneto i Roma, de to tar jevnlige utflukter, sammen og hver for seg, til Venezia og til strendene i Puglia, hvor familien hans kommer fra. I det ytre er tilværelsen deres fylt av skjønnhet, ubekymrethet og livlighet, der de ferdes i brosteinsbelagte gater, mellom monumenter, kafeer og håndverksbutikker og går fra den ene store festen til den neste. Men er hun en del av lokalbefolkningen eller er hun for alltid en besøkende, en turist i dette livet? Og like under den vakre overflaten ligger en truende tomhet: Hun bærer på et desperat ønske om å få barn. Hun vil gjøre alt hun kan for å bli gravid. For hvis hun ikke får et barn, blir hun gal. Det er hun sikker på.

Glem alt om dikt

Da faren dør reiser Yoichi til hjembyen Tottori for første gang på femten år. Under likvaken møter han familien, venner og bekjente. Gjennom disse møtene oppdager han Yoichi til sin store skam at faren slett ikke var den mannen han har gjort ham til.

Min fars dagbok

Claire er kommet fra Sveits til sine besteforeldre i Tokyo på sommerbesøk. Derfra skal hun ta dem med på en siste reise tilbake til hjemlandet Korea, som de flyktet fra under borgerkrigen og aldri har sett igjen. I Tokyo driver bestefar en liten sjappe der folk spiller kulespillet pachinko. Kveld etter kveld åpner han det vesle spillelokalet, som med sine blinkende lys og klirrende kuler gir forhåpninger om raske gevinster. Hjemme i leiligheten har imidlertid samtalene mellom Claire og bestemor gått i stå, og Claire begynner å lure på om Korea-reisen i det hele tatt lar seg gjennomføre. Pachinko-kulene er en smart, sart og forførende utforskning av identitet og utenforskap, gjemte historier og den type ensomhet som man bare kan oppleve innad i en familie. Det er også en fascinerende fortelling om japansk-koreanske forbindelser og den sydende storbyen Tokyo.

Neste
Bok

Pachinko-kulene

Lignende bøker: