En kvinne og en gift mann innleder et forhold. Hun oppslukes fullstendig i ham og skyver sitt eget liv ut på sidelinjene av tilværelsen. Alt handler om mannen, om neste gang han vil besøke henne. Når han er borte, bruker hun tiden på å lese om mannens hjemland og fantasere om ham, om hvordan et felles liv kunne bli. Men en dag reiser han tilbake til hjemlandet sitt. Hva skjer med lidenskapen når kjærlighetsobjektet forsvinner - og i hvilken grad var mannen tilstede i livet hennes, i utangspunktet? Romanen er oversatt fra fransk av poeten Annie Riis. Omtalen er utarbeidet av BS.

En lidenskap

Claire er kommet fra Sveits til sine besteforeldre i Tokyo på sommerbesøk. Derfra skal hun ta dem med på en siste reise tilbake til hjemlandet Korea, som de flyktet fra under borgerkrigen og aldri har sett igjen. I Tokyo driver bestefar en liten sjappe der folk spiller kulespillet pachinko. Kveld etter kveld åpner han det vesle spillelokalet, som med sine blinkende lys og klirrende kuler gir forhåpninger om raske gevinster. Hjemme i leiligheten har imidlertid samtalene mellom Claire og bestemor gått i stå, og Claire begynner å lure på om Korea-reisen i det hele tatt lar seg gjennomføre. Pachinko-kulene er en smart, sart og forførende utforskning av identitet og utenforskap, gjemte historier og den type ensomhet som man bare kan oppleve innad i en familie. Det er også en fascinerende fortelling om japansk-koreanske forbindelser og den sydende storbyen Tokyo.

Pachinko-kulene

«Rastløs» er i stor grad en selvbiografisk punktroman, bygget opp av aforismer og små episoder fra hverdagen. Det handler om en ung mann som skriver brev til kvinnen som avviste han. Han er drevet av tvil og uforløst begjær, og forsøker å skrive seg fram til en ny forståelse av sin egen ensomhet. Han drømmer om en litteratur som kurerer behovet for litteratur, en litteratur hvor livet har prioritet. Han mistenker at det er litteraturen som har skyld i det hele. Boken er Kenneth Moes debutroman.

Rastløs

Parissyndromet åpner med ei ung jente som tar farvel med alt og alle ho kjenner og drar til Paris, kor ho ikkje kjenner nokon. Ho har ingen store planar. Lære seg fransk, jo, men det er ikkje så viktig. Mest av alt vil ho berre ut. Bort. Men kanskje uten å vite kvifor. Så treff ho eit nytt menneskje. Så eit nytt menneskje til. Ei lita jobb får ho seg óg. Og plutseleg har livet endra seg. Og det er bra. Og det er ikkje så bra.
For ho saknar heime óg. Ho saknar bestemor. Ho saknar Benedikte. Og ho saknar han. Han som lét ho dra. Han ho skulle gi globusen sin til, men ombestemte seg, fordi Eg ville ikkje gi heile verda til ein som ikkje ville ha meg. Parissyndromet handlar om å kome overens med seg sjølv og dei forventningane til livet ein ikkje visste ein hadde.

Parissyndromet

Morisaki shoten no hibi

I Eira Søyseths første bok utforsker hun hvordan andre mennesker, og særlig familie, påvirker hvem en er. Jeget i disse diktene finner kjærlighetsbrevene mormor skrev til morfar, og farfars notater om livet under krigen. Hun arver et armbånd etter moren. Hun prøver å finne sin plass i en verden som er påtrengende, altoppslukende og intens. Farget, flekket, nå dreier seg om å forstå seg selv i rekken av mennesker, generasjonenes arv og spor og «mødrelinjene,» som det står i et dikt.

Farget flekket nå

Emma er psykolog ved et psykiatrisk sykehus i Oslo vest. Hun begynner å tvile på om pasientene faktisk kommer seg videre, om behandling gir bedring. Hennes gamle mor blir flyttet til et omsorgshjem i bygningen ved siden av sykehuset. De to møtes på benken i hagen utenfor. Moren tenker på barnehjemmet hun ble plassert i da hun var liten. Emma tenker på jula som snart kommer, med alt den innebærer. Og hun tenker på sin egen oppvekst, med en mamma som alltid var penest, men hvem var hun egentlig? Og hva slags mamma er hun selv for sine to barn? Systemene for omsorg virker mer og mer urettferdige og kaotiske. Må hun slutte i jobben fordi terapi bare avler mer terapi? Bør moren få flytte hjem til seg selv igjen, og hvem skal ta ansvar for det? "Terapeutens jul – om grenser for kjærlighet og kunnskap" gransker menneskenaturen og psykologien på underholdende og forbløffende måter.

Om grenser for kjærlighet og kunnskap

Terapeutens jul

Forræderen er en psykologisk roman fra forfatter og psykiater Torkil Damhaug. Med trekk fra ulike sjangre, også den absurde komedien, sirkler Forræderen rundt spørsmål om makt og frihet, om hemmeligheter vi bærer med oss, om kampen om minnene våre – og om det du ikke kan reise vekk fra. Morens død får fortelleren i denne romanen til å vende tilbake til notatbøkene han som ung alltid hadde med seg. Ut fra notatene vokser en historie om fortiden frem. Som tjueenårig medisinerstudent bor fortelleren i et kollektiv, kalt Slottet, der alt skal prøves ut i frihetens navn, og der familien som institusjon er erklært død. Fortellingen tar deg med til disseksjonssalen på det anatomiske instituttet i Bergen, og til det ikke alltid like edruelige arbeidet på byens bryggeri. Den tar deg med til den frodige øya der noe makabert synes å være forsvunnet i et hull i en venninnes hukommelse, og til forsøket på å erobre en flybase i Danmark. Og den tar deg med til det som rammer deg når du er fullstendig uforberedt – møtet med den du aldri kommer til å glemme.

Forræderen

En februardag i 1972 er Dag O. Hessen på skitur med faren sin i fjellheimen når de kommer over et jervespor i snøen. Den unge Dag overtaler faren til å følge sporet, men etter en halvtimes tid forsvinner avtrykkene etter rovdyret ned en bratt bjørkeli, og de to må gi opp jakten. 50 år senere er han tilbake på det samme stedet for å plukke opp sporet av dyret som unnslapp ham. Faren er for lengst gått ut av tiden, men fjellene ligger der fortsatt, og et sted der ute finnes jerven. Jervesporet er Hessens mest personlige bok hittil. Det er et portrett av norsk naturs mest fascinerende og folkeskye dyr, så kompakt i sin villskap og kraft at det knapt finnes maken. Med en kjeve sterk nok til å knuse de tykkeste lårbein, og styrke nok til å nedfelle et dyr mange ganger sin egen vekt, bite hodet av det, for så å ta det med seg opp i et tre. Å se dyret i sitt naturlige habitat er svært få mennesker forunt. Jerven, og ønsket om å møte villdyret, er rammefortellingen som utspiller seg i fjellnaturen. Men dette er også en fortelling om tid som går og forandringer vi ikke kan stoppe. Om alt som glipper mellom fingrene på oss. Det vi aldri helt kan fange og temme: En barndom som er forbi, nære familiemedlemmer har gått bort, den ville naturen og et naturmangfold som er i ferd med å forvitre. Og til grunn for alt ligger en dyp kjærlighet og respekt for naturen og biologien, formidlet av en våre mest verdsatte sakprosaforfattere.

Jakten på dyret, meningen og minnene i en krympende natur

Jervesporet

En Boeing 747 lander på flyplassen i Hamburg. Fra høyttaleren strømmer den gamle Beatles-melodien "Norwegian Wood", og Toru Watanabe bringes tilbake til studiedagene i Tokyo på slutten av sekstitallet. Det er studentopprørets tid, men Toru er ingen aktivist. Han går på forelesninger i teaterteori, leser amerikanske romaner, har en kveldsjobb i en platebutikk. Heller ikke vennene hans står midt i tidens strøm; de er ensomme, sårbare, ganske sære. En venn tar plutselig livet av seg, og vennens kjæreste - Noko, som Toru forelsker seg i - kjemper mot en ny depresjon. Midori utfordrer Toru med rappkjeftet energi og utfordrende seksualitet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Norwegian wood

Lignende bøker: