En kvinne og en gift mann innleder et forhold. Hun oppslukes fullstendig i ham og skyver sitt eget liv ut på sidelinjene av tilværelsen. Alt handler om mannen, om neste gang han vil besøke henne. Når han er borte, bruker hun tiden på å lese om mannens hjemland og fantasere om ham, om hvordan et felles liv kunne bli. Men en dag reiser han tilbake til hjemlandet sitt. Hva skjer med lidenskapen når kjærlighetsobjektet forsvinner - og i hvilken grad var mannen tilstede i livet hennes, i utangspunktet? Romanen er oversatt fra fransk av poeten Annie Riis. Omtalen er utarbeidet av BS.

En lidenskap

En februardag i 1972 er Dag O. Hessen på skitur med faren sin i fjellheimen når de kommer over et jervespor i snøen. Den unge Dag overtaler faren til å følge sporet, men etter en halvtimes tid forsvinner avtrykkene etter rovdyret ned en bratt bjørkeli, og de to må gi opp jakten. 50 år senere er han tilbake på det samme stedet for å plukke opp sporet av dyret som unnslapp ham. Faren er for lengst gått ut av tiden, men fjellene ligger der fortsatt, og et sted der ute finnes jerven. Jervesporet er Hessens mest personlige bok hittil. Det er et portrett av norsk naturs mest fascinerende og folkeskye dyr, så kompakt i sin villskap og kraft at det knapt finnes maken. Med en kjeve sterk nok til å knuse de tykkeste lårbein, og styrke nok til å nedfelle et dyr mange ganger sin egen vekt, bite hodet av det, for så å ta det med seg opp i et tre. Å se dyret i sitt naturlige habitat er svært få mennesker forunt. Jerven, og ønsket om å møte villdyret, er rammefortellingen som utspiller seg i fjellnaturen. Men dette er også en fortelling om tid som går og forandringer vi ikke kan stoppe. Om alt som glipper mellom fingrene på oss. Det vi aldri helt kan fange og temme: En barndom som er forbi, nære familiemedlemmer har gått bort, den ville naturen og et naturmangfold som er i ferd med å forvitre. Og til grunn for alt ligger en dyp kjærlighet og respekt for naturen og biologien, formidlet av en våre mest verdsatte sakprosaforfattere.

Jakten på dyret, meningen og minnene i en krympende natur

Jervesporet

«Rastløs» er i stor grad en selvbiografisk punktroman, bygget opp av aforismer og små episoder fra hverdagen. Det handler om en ung mann som skriver brev til kvinnen som avviste han. Han er drevet av tvil og uforløst begjær, og forsøker å skrive seg fram til en ny forståelse av sin egen ensomhet. Han drømmer om en litteratur som kurerer behovet for litteratur, en litteratur hvor livet har prioritet. Han mistenker at det er litteraturen som har skyld i det hele. Boken er Kenneth Moes debutroman.

Rastløs

I Eira Søyseths første bok utforsker hun hvordan andre mennesker, og særlig familie, påvirker hvem en er. Jeget i disse diktene finner kjærlighetsbrevene mormor skrev til morfar, og farfars notater om livet under krigen. Hun arver et armbånd etter moren. Hun prøver å finne sin plass i en verden som er påtrengende, altoppslukende og intens. Farget, flekket, nå dreier seg om å forstå seg selv i rekken av mennesker, generasjonenes arv og spor og «mødrelinjene,» som det står i et dikt.

Farget flekket nå

Erle er seks år. Hun bor rett ved siden av bestevennen sin, og de har alt de trenger i sin egen lille verden. Erle får også en lillebror. Hun er uvanlig glad i ham, og fast bestemt på å passe på ham for alltid. Hun vet ennå ikke hvor umulig det er. Jeg savner å føle at noe ikke skal ta slutt er en roman om å skape nye verdener, om å bli større, om å bevege seg bort fra det trygge til det utrygge, om å alltid være snill, og beskyttende, aldri ville miste, om sorg man helst vil unngå, og sorg som allerede finnes.

Jeg savner å føle at noe ikke skal ta slutt

Diktsamlinga Liv, eg har drukke leitar i ord og verseliner, minne og bilete etter ein lyrisk kjærleik. Kva andar enno i dikt skrivne for over eit hundreår sidan? Kvar må ein gå for å høyre den daude syngje? Falle inn i orda dine som utfor ein skrent, som eit tre i stormen dreg med seg grunnen og alle røtene, sperrar vegen, opnar landskapet for ny skog, for neste vår.

Liv, eg har drukke

Parissyndromet åpner med ei ung jente som tar farvel med alt og alle ho kjenner og drar til Paris, kor ho ikkje kjenner nokon. Ho har ingen store planar. Lære seg fransk, jo, men det er ikkje så viktig. Mest av alt vil ho berre ut. Bort. Men kanskje uten å vite kvifor. Så treff ho eit nytt menneskje. Så eit nytt menneskje til. Ei lita jobb får ho seg óg. Og plutseleg har livet endra seg. Og det er bra. Og det er ikkje så bra.
For ho saknar heime óg. Ho saknar bestemor. Ho saknar Benedikte. Og ho saknar han. Han som lét ho dra. Han ho skulle gi globusen sin til, men ombestemte seg, fordi Eg ville ikkje gi heile verda til ein som ikkje ville ha meg. Parissyndromet handlar om å kome overens med seg sjølv og dei forventningane til livet ein ikkje visste ein hadde.

Parissyndromet

Sigri Sandberg er eventyrar, forfattar og tobarnsmor. Ho er ei travel dame som er mykje på farten, og når ho får urovekkjande meldingar om sjukdom og død under koronapandemien, lengtar ho etter å finne roa. Ho bestemmer seg for å ro dei over 20 mila i Sognefjorden i ein gamal trebåt, frå ytst i havet i Gulen og mot Luster, der mannen hennar bur. På reisa fortel ho om korleis kvardagen var då fjorden var riksvegen, om då Wergeland seglde der i ein storm i 1832 og om ein ubåtjakt. Ho opplever bølgjer og dramatikk, men også song og nakenbading. Omtalen er utarbeidd av BS.

Om Sognefjorden og ein lang rotur heim

Emma er psykolog ved et psykiatrisk sykehus i Oslo vest. Hun begynner å tvile på om pasientene faktisk kommer seg videre, om behandling gir bedring. Hennes gamle mor blir flyttet til et omsorgshjem i bygningen ved siden av sykehuset. De to møtes på benken i hagen utenfor. Moren tenker på barnehjemmet hun ble plassert i da hun var liten. Emma tenker på jula som snart kommer, med alt den innebærer. Og hun tenker på sin egen oppvekst, med en mamma som alltid var penest, men hvem var hun egentlig? Og hva slags mamma er hun selv for sine to barn? Systemene for omsorg virker mer og mer urettferdige og kaotiske. Må hun slutte i jobben fordi terapi bare avler mer terapi? Bør moren få flytte hjem til seg selv igjen, og hvem skal ta ansvar for det? "Terapeutens jul – om grenser for kjærlighet og kunnskap" gransker menneskenaturen og psykologien på underholdende og forbløffende måter.

Om grenser for kjærlighet og kunnskap

Terapeutens jul

En Boeing 747 lander på flyplassen i Hamburg. Fra høyttaleren strømmer den gamle Beatles-melodien "Norwegian Wood", og Toru Watanabe bringes tilbake til studiedagene i Tokyo på slutten av sekstitallet. Det er studentopprørets tid, men Toru er ingen aktivist. Han går på forelesninger i teaterteori, leser amerikanske romaner, har en kveldsjobb i en platebutikk. Heller ikke vennene hans står midt i tidens strøm; de er ensomme, sårbare, ganske sære. En venn tar plutselig livet av seg, og vennens kjæreste - Noko, som Toru forelsker seg i - kjemper mot en ny depresjon. Midori utfordrer Toru med rappkjeftet energi og utfordrende seksualitet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Norwegian wood

Lignende bøker: