Alexander Fallos Dopamin er en diktsamling om å få en ADHD-diagnose i voksen alder – og å bli nødt til å leve med den. Dette er triste, varme, frustrerende, humoristiske, energiske og fortvilte dikt skrevet med 20mg Ritalin i kroppen. Forfatteren har selv opplevd å forlate psykiateren med et skriv med diagnosen på i én hånd og en resept i den andre. Og det var det. Hvordan blir fortellingen om et liv når du ser tilbake på det med nye øyne? Kunne ting blitt annerledes? Hva betyr en diagnose? Er den til hjelp eller enda mer bry? Finnes det noe midt imellom? Dopamin er et personlig gravearbeid som tar for seg minner og scener fra et liv med en utbredt diagnose.

Dopamin

Romanen "Jeg bare" leker med sjangeren og vår tids selvforståelse. Boka handler om parforhold, familielivet med småbarn og spørsmålet om hvor godt vi egentlig kjenner den som står oss nærmest. Familien i romanen består av et par i trettiårene og deres tre barn. Handlingen strekker seg over omtrent ett år, mens moren er hjemme med det yngste barnet. Hun er stort sett fornøyd med livet, og likevel kjennes det som om livet hun lever på et eller annet vis ikke er nok. Da mannen en dag forteller at han trodde hun hadde forlatt ham og barna, begynner hun å se på livet sitt fra et nytt perspektiv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg bare

Parissyndromet åpner med ei ung jente som tar farvel med alt og alle ho kjenner og drar til Paris, kor ho ikkje kjenner nokon. Ho har ingen store planar. Lære seg fransk, jo, men det er ikkje så viktig. Mest av alt vil ho berre ut. Bort. Men kanskje uten å vite kvifor. Så treff ho eit nytt menneskje. Så eit nytt menneskje til. Ei lita jobb får ho seg óg. Og plutseleg har livet endra seg. Og det er bra. Og det er ikkje så bra.
For ho saknar heime óg. Ho saknar bestemor. Ho saknar Benedikte. Og ho saknar han. Han som lét ho dra. Han ho skulle gi globusen sin til, men ombestemte seg, fordi Eg ville ikkje gi heile verda til ein som ikkje ville ha meg. Parissyndromet handlar om å kome overens med seg sjølv og dei forventningane til livet ein ikkje visste ein hadde.

Parissyndromet

"Jeg er 68 år nå og har vært det siden juli, den 18. Det er koronapandemi på andre året med alt hva det innebærer. Jeg sitter ved vinduet, det er 15 grader minus, det er januar. Det er ikke lyst ennå, men det er heller ikke mørkt, det var fullmåne i natt. Fra vinduet ser jeg ned mot skogkanten langs enga ikke langt fra grusveien og lindetrærne. På bergknatten like ved skal vi bygge et hus, et ikke veldig stort hus, og skal flytte ned dit fra dette huset som snart har vært hjemmet mitt i 28 år."

Gjennom halvåret fram til han fyller sekstini, tar forfatteren Per Petterson notater fra livet på Porten. Hver dag står han opp klokka seks og prøver å lese i to timer, sittende på en pinnestol eller stående ved kjøkkenbenken, før han går ned til skriverhytta for å arbeide. Han venter på nyheter om den røde jeepen som han håper kan reddes, men som kanskje må vrakes. Stadig er det jobb som må gjøres på det lille småbruket, en tomt skal ryddes der et nytt hus kanskje kan komme opp, trær må felles, sauene må klippes, og han slåss med den rasende bukken som må mates og stelles og få pelsen klødd. Innimellom kjører han til Lillestrøm og møter Øivind, som han har hatt et dypt vennskap med i snart førti år. Med storebroren Steen har han samtaler om slektas historie, om moren og faren og de to brødrene som alle er borte. Minner presser på, om barndom og oppvekst og en gutt som aldri kunne sitte stille, en nervøs gutt som ble en nervøs voksen og siden en nervøs eldre mann. Om møter med forfattere her hjemme og på reiser rundt i verden. Og som en skimrende tråd gjennom det hele finnes litteraturen, i en slags indre samtale om og med forfattere og bøkene deres.

"Mitt Abruzzo" er en både mollstemt og energisk tekst, skrevet fram med finstemt sårbarhet og røff humor, og hele veien med Pettersons umiskjennelige, lysende prosa.

Journal 29.1. - 18.7. 2021

Mitt Abruzzo

Forræderen er en psykologisk roman fra forfatter og psykiater Torkil Damhaug. Med trekk fra ulike sjangre, også den absurde komedien, sirkler Forræderen rundt spørsmål om makt og frihet, om hemmeligheter vi bærer med oss, om kampen om minnene våre – og om det du ikke kan reise vekk fra. Morens død får fortelleren i denne romanen til å vende tilbake til notatbøkene han som ung alltid hadde med seg. Ut fra notatene vokser en historie om fortiden frem. Som tjueenårig medisinerstudent bor fortelleren i et kollektiv, kalt Slottet, der alt skal prøves ut i frihetens navn, og der familien som institusjon er erklært død. Fortellingen tar deg med til disseksjonssalen på det anatomiske instituttet i Bergen, og til det ikke alltid like edruelige arbeidet på byens bryggeri. Den tar deg med til den frodige øya der noe makabert synes å være forsvunnet i et hull i en venninnes hukommelse, og til forsøket på å erobre en flybase i Danmark. Og den tar deg med til det som rammer deg når du er fullstendig uforberedt – møtet med den du aldri kommer til å glemme.

Forræderen

En Boeing 747 lander på flyplassen i Hamburg. Fra høyttaleren strømmer den gamle Beatles-melodien "Norwegian Wood", og Toru Watanabe bringes tilbake til studiedagene i Tokyo på slutten av sekstitallet. Det er studentopprørets tid, men Toru er ingen aktivist. Han går på forelesninger i teaterteori, leser amerikanske romaner, har en kveldsjobb i en platebutikk. Heller ikke vennene hans står midt i tidens strøm; de er ensomme, sårbare, ganske sære. En venn tar plutselig livet av seg, og vennens kjæreste - Noko, som Toru forelsker seg i - kjemper mot en ny depresjon. Midori utfordrer Toru med rappkjeftet energi og utfordrende seksualitet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Norwegian Wood

mor snakker til meg slik jeg snakker til meg selv og til min egen datter jeg ligner mer og mer på moren min alle sier det nesten som søstre tenker jeg tenker nei vil ikke være søster med mor For hvert år som går, blir aldersforskjellen mellom mor og datter visket ut. Til slutt er begge gamle, sammen. Hva skjer da med mor-barn-relasjonen? I "Ringer mor" møter vi en kvinne og hennes gamle mor. Diktsyklusen sirkler rundt jegets forhold til moren og forholdet mellom mødrene bakover i den danske, høyborgerlige morsslekten. Det ville barnet jeget bar i seg som liten, dukker frem igjen i et forsinket opprør mot en mor hun både lengter etter og vil være fristilt fra - og som det er umulig å forestille seg at en dag skal være borte.

Dikt

Ringer mor

Hvor langt er man villig til å gå for den man er forelska i? Hvordan kan avhengigheten drive en til å gjøre ting man ellers aldri ville gjort - selv når det andre mennesket ikke er avhengig av deg? Denne personlige beretningen er basert på notater med litterære tilsnitt, som Sophie Elise Isachsen har nedtegnet på telefonen i løp av en årrekke. Boken vil være aktuell for lesere av Isachsens blogg, men også for dem som ønsker et innblikk i hvordan det er å være ung og forelska i 2018. Omtalen er utarbeidet av BS.

Elsk meg

Jamaica, våren 2002: I løpet av en formiddag får vi følge et ungt par og deres historie, fra de første prøvende møtene til den uunngåelige avskjeden da hun må forlate ham og reise hjem til Europa. Den første boka er en kjærlighetsroman der øyas brutale fortid og spørsmålet om makt og underkastelse former de elskendes skjebne mer enn de vil innrømme. Men først og fremst handler den om de avgjørende øyeblikkene i livet og valgene man må ta. Og om minnene, som i likhet med tidevannet bølger fram og tilbake gjennom årene.

Den første boka

I Eira Søyseths første bok utforsker hun hvordan andre mennesker, og særlig familie, påvirker hvem en er. Jeget i disse diktene finner kjærlighetsbrevene mormor skrev til morfar, og farfars notater om livet under krigen. Hun arver et armbånd etter moren. Hun prøver å finne sin plass i en verden som er påtrengende, altoppslukende og intens. Farget, flekket, nå dreier seg om å forstå seg selv i rekken av mennesker, generasjonenes arv og spor og «mødrelinjene,» som det står i et dikt.

Neste
Bok

Farget flekket nå

Lignende bøker: