En kvinne ligger med feberrier når en håndfull mennesker fra fortiden står foran henne.; en kommende kjendis som skrev et brev, en venn som ble borte og en kjærlighet uten fremtid. «Detaljerna» er en roman med fire portrett og tusen detaljer, om pocketbøker, psykedelisk dans og en pulserende uro.

Detaljene

Forfatteren Per Petterson tar notater fra livet på det lille småbruket Porten som har vært hjemmet hans i 28 år. Der er det alltid jobb som må gjøres: en tomt skal ryddes for at et nytt hus skal bygges, trær må felles, sauer må klippes, og den rasende bukken må mates og stelles. Han venter på nyheter om den røde jeepen sin som kanskje skal vrakes. Han og storebroren Steen har lange samtaler om slektshistorien deres, moren og faren og de to brødrene som ikke er her lenger, og minnene presser seg på. Gjennom halvåret før han fyller 69 skriver Per Petterson om livet sitt både nå og tidligere, om møter med forfattere verden over og om oppveksten sin. Omtalen er utarbeidet av BS.

Journal 29.1. - 18.7. 2021

Mitt Abruzzo

"Danserinnen" er et melankolsk og raffinert stykke minnekunst fra nobelprisvinner Patrick Modiano. Det er samtidig en hyllest til dansen som kunstform, så vel som til litteraturen, som har så mange likhetstrekk med den. På sine vandringer støter en forfatter på en bekjent fra sine yngre dager, men mannen nekter bestemt for å ha hatt noe med ham å gjøre. Hva er det han skjuler? Møtet får minner fra et forgangent Paris til å tre frem hos forfatteren, som erindrer hvordan han som retningsløs ung mann kom inn i et miljø av kjeltringer og ballettdansere og lærte en gåtefull danserinne å kjenne. Hvem var hun, hun som førte ham på rett vei den gangen?

Danserinnen

Roskilde

"Og det er sannsynligvis et av mine aller tidligste minner fra sommerhuset - at jeg er barn og at jeg står på glassverandaen sammen med Bobo, at hun og mamma har en av sine ordløse krangler, og at krangelen handler om meg. Men jeg er usikker, det er så lenge siden, jeg må lete det frem. Kanskje jeg aldri sto på glassverandaen og laget nye banneord, kanskje er det innbilning og ønsketenkning." Lillen tilbrakte barndommen i sommerhuset, i hvert fall de delene av barndommen som betød noe. Huset tilhørte Lillens bestemor, Bobo. Hun som lignet en ugle, som var dikter, som ikke hadde orden på noen andre ting enn ordene. Nå er både Bobo og mamma døde. Lillen og søsteren må forsøke å rydde opp i det som har vært. Men alle somre ender i høst. Alt som er bygget av mennesker ender i forfall. "En annen barndom" er en roman om å forsøke å rekonstruere en familiehistorie før det er for sent.

En annen barndom

Hvordan skal jeg gå frem for å fortelle om denne tiden? De små lommene av tid der det ikke var noen andre vitner: Det er dem jeg ønsker å samle opp, som maneter, og løfte opp mot lyset. Se trådene der inne. Johanne leier et rom i et hvitt hus på landet. Nesten uten å merke det glir hun inn i et forhold til Mikael, mannen som bor der. Det utvikler seg til en livslang kjærlighet. Med forholdet følger Mikaels datter, hans ekskone og det spesielle landskapet som omgir dem. Sytten år senere sitter Johanne alene i huset og begynner å skrive fortellingen deres, mens dagene blir kortere og høst beveger seg over i vinter. Sent på dagen er en roman om kvinnekroppens sykluser, om frykten for å miste den man elsker og om kjærligheten til øyeblikket. En fintfølende og kraftfull skildring av de trådene som binder oss til et sted og til hverandre.

Sent på dagen

I Eira Søyseths første bok utforsker hun hvordan andre mennesker, og særlig familie, påvirker hvem en er. Jeget i disse diktene finner kjærlighetsbrevene mormor skrev til morfar, og farfars notater om livet under krigen. Hun arver et armbånd etter moren. Hun prøver å finne sin plass i en verden som er påtrengende, altoppslukende og intens. Farget, flekket, nå dreier seg om å forstå seg selv i rekken av mennesker, generasjonenes arv og spor og «mødrelinjene,» som det står i et dikt.

Farget flekket nå

En februardag i 1972 er Dag O. Hessen på skitur med faren sin i fjellheimen når de kommer over et jervespor i snøen. Den unge Dag overtaler faren til å følge sporet, men etter en halvtimes tid forsvinner avtrykkene etter rovdyret ned en bratt bjørkeli, og de to må gi opp jakten. 50 år senere er han tilbake på det samme stedet for å plukke opp sporet av dyret som unnslapp ham. Faren er for lengst gått ut av tiden, men fjellene ligger der fortsatt, og et sted der ute finnes jerven. Jervesporet er Hessens mest personlige bok hittil. Det er et portrett av norsk naturs mest fascinerende og folkeskye dyr, så kompakt i sin villskap og kraft at det knapt finnes maken. Med en kjeve sterk nok til å knuse de tykkeste lårbein, og styrke nok til å nedfelle et dyr mange ganger sin egen vekt, bite hodet av det, for så å ta det med seg opp i et tre. Å se dyret i sitt naturlige habitat er svært få mennesker forunt. Jerven, og ønsket om å møte villdyret, er rammefortellingen som utspiller seg i fjellnaturen. Men dette er også en fortelling om tid som går og forandringer vi ikke kan stoppe. Om alt som glipper mellom fingrene på oss. Det vi aldri helt kan fange og temme: En barndom som er forbi, nære familiemedlemmer har gått bort, den ville naturen og et naturmangfold som er i ferd med å forvitre. Og til grunn for alt ligger en dyp kjærlighet og respekt for naturen og biologien, formidlet av en våre mest verdsatte sakprosaforfattere.

Jakten på dyret, meningen og minnene i en krympende natur

Jervesporet

Forfatteren George Orwell skal ha sagt at god prosa er som en vindusrute. I det første av tre selvbiografiske essay, er det nettopp med en særegen prosa britiske Deborah Levy ser ut på verden. Og det er med Orwells tanker om forfatterens motiver for å skrive som utgangspunkt at Levy utforsker sin egen historie: oppvekst i Sør-Afrika og ungdomstid i England. I essayet ser hun på sin egen skrivepraksis, og hvordan hun som ung kvinne måtte tilkjempe seg sitt eget rom i verden. Omtalen er utarbeidet av BS.

Om å skrive

Sånt jeg ikke vil vite

Jeg-fortelleren i Forræderen er tjueén år gammel, studerer medisin i Bergen og har brutt all kontakt med sine foreldre. Han bor i et anarkistkollektiv, kalt Slottet, der familien som institusjon er erklært død. Og like foraktet som konvensjoner og borgerlig moral, er den autoritære læren marxist-leninistene står for. I denne fortellingen blir vi med til frodige Askøy på leting etter noe som er forsvunnet i et hull i hukommelsen, og til en glattcelle i Aarhus der slaget om en militær flybase ender. Vi trekkes med i unge menneskers kamp mot ødeleggelse av natur, mot fordrivelse av urfolk og mot militarisering og krigstrussel. Og deres søken etter en frihet hinsides våre indre stengsler.

Neste
Bok

Forræderen

Lignende bøker: