En februarkveld blir landets statsminister skutt og drept på åpen gate. Politisjef Rolf Utterström tar kommandoen over etterforskningen, men ingen arresteres for ugjerningen. Drapet forblir et åpent sår i samfunnet. Tretti år senere får journalist Roger Lilja i oppdrag å skrive en artikkel om drapet. Han kommer i kontakt med en jurist og etterretningsoffiser som påstår at han sitter på informasjon om det som faktisk skjedde. Det ser ut som alt startet en helg i Frankrike noen få måneder før henrettelsen, der en indre krets fra den politiske makteliten møttes. Lena Andersson er en av Sveriges ledende romanforfattere og samfunnsdebattanter. I Koryfeene–en konspirasjonsroman utforsker hun temaer som løgn og sannhet, og skriver med intelligent humor og fornøyelig ironi.

En konspirasjonsroman

Koryfeene

Hvor ligger gravkamrene til faraoene? Hvordan brukte de gamle egypterne bilder når de skrev? Her finner du alt du ønsker å vite om de gamle egypterne i én super bok: fakta, statistikker, hvordan de kriget, hvordan de lagde mumier, og mye, mye mer. «Les mer om eksotiske egyptere» inngår i en serie lettleste faktabøker for barn i småskolen. Alle bøkene har korte kapitler og mange fotografier. Teksten er lett tilgjengelig og delvis ordnet i undergrupper som bildetekst, fakta eller skilt ut grafisk. Bakerst er et register med vanskelige ord som blir forklart. La deg underholde av spennende informasjon om virkeligheten rundt oss!

Eksotiske egyptere

Gjennom en rekke bøker, noveller og romaner har Ferdinand von Schirach satt søkelyset på temaer som forbrytelser, straff og soning. I Ettermiddager skriver han om milde sommermorgener, regnfulle ettermiddager og svarte netter. Historiene hans er lagt til Berlin, Pamplona, Oslo, Tokyo, Zürich, New York, Marrakech, Taipei og Wien. Det er korte fortellinger om det som forandrer livene våre, om tilfeldigheter, feile beslutninger og lykkens flyktighet.

Ettermiddager

De fleste lovbrudd blir begått av menn, og det er ofte dem vi hører om. Men også kvinner har stått for grufulle handlinger opp igjennom historien. I denne boka får leseren møte 11 kvinner som er dømt for ulike forbrytelser i Norge, fra 1600-tallet fram til i dag. Noen har ikke gjort noe galt ut fra dagens lover, mens andre har gjort forferdelige forbrytelser mot andre. Linn T. Sunne forteller levende om Lisbeth Nypan som ble dømt for trolldom i 1677 – etter at naboene hadde anmeldt henne for å utøve svart magi. Vi får deretter høre om et spøkelse som gikk igjen og vitnet om et barnedrap i Nordland, og om en tjenestejente fra Skien som startet en brann og stjal penger fordi hun ville gifte seg. Her er også historier om nyere forbrytelser, om spionen Gunvor Galtung Haavik som sviktet landet på grunn av kjærlighet, om Orderud-saken og om en hyggelig svindler som fremdeles lever. For barn og unge som liker spennende, korte historier fra virkeligheten. Linn T. Sunne er barne- og ungdomsbokforfatter, og har vunnet Brageprisen to ganger for skjønnlitterære bøker. Hun har også skrevet biografier om kjente historiske kvinner: Elizabeth 1., Margrete 1., Katarina den store, Kleopatra og Enkekeiserinne Cixi. Kristian Krohg-Sørensen er journalist og tegneserieskaper. Han står bak den prisbelønte boka Gulosten og har også illustrert faktabøker for barn, som Den norske slavehandelen og Nattmannen.

Dømte kvinner

Hadde du turt å se en hammerhai i hvitøyet, og vet du forskjellen på en megalodon og en makrellhai? Her finner du svar på alt du lurer på, samlet i én herlig bok. «Glefsende haier» inngår i en serie lettleste faktabøker for barn i småskolen. Alle bøkene har korte kapitler og mange fotografier. Teksten er lett tilgjengelig og delvis ordnet i undergrupper som bildetekst og fakta eller skilt ut grafisk. Bakerst er et register med vanskelige ord som blir forklart. La deg underholde av spennende informasjon om virkeligheten rundt oss!

Glefsende haier

En mann venter på endetiden som aldri kommer. Et par bestemmer seg for å skilles, men vil vente til den gamle hunden deres er død. En forfatter skriver en bestselgende roman om en by han aldri har besøkt. En prest blir rammet av depresjon og mister troen på Gud, men får den igjen etter et hjerneslag. Fra sikre kilder er en lek med sannhet og løgn i 44 deler. Det er også en bok som ettertrykkelig forteller oss at livet aldri blir som vi har tenkt oss. Ambisjonene våre er dessverre ingen match for virkeligheten. Per Schreiner (f. 1965) er forfatter, manusforfatter og medskaper av tv-seriene Kampen for tilværelsen (2014) og Gutta på skauen (2022). "Fra sikre kilde" er hans tredje bok med fortellinger

Fortellinger

Fra sikre kilder

Alvis er 12 år. De andre kaller ham for Alvis Piss og sier det lukter av ham. Alvis leker alltid med de små ungene, og han er lett å lure til å gjøre dumme ting. Han snakker alltid om de som er døde. Nå er Alvis borte. Det er Alvis selv som er forteller av denne historien. Han har et begrenset språk og ser verden på sin helt egen måte. Alvis er et barn som ikke blir sett og som ikke får en plass. I forordet skriver forfatteren: «Hva som har skjedd før boka begynner og hvordan det går etter at den er slutt, vet jeg ikke. Men jeg vet én ting: Uansett hva barn blir utsatt for, er det aldri barnas feil. Det er de voksne som gjør noe galt. Husk på det. Og husk at dette ikke er en historie fra virkeligheten.» Fortelling for mellomtrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

En tenkt fortelling om et barn

Lydighetsprøven

Hvem var de fire unge kvinnene som Henrik Ibsen i løpet av ti år – fra 1889 til 1899 – ble heftig forelsket og dypt engasjert i? Han kalte dem sine «prinsesser», og forholdet til den ene ble avløst av forholdet til en ny. De het Emilie Bardach, Helene Raff, Hildur Andersen og Rosa von Fitinghoff, og kom fra fire store byer i Europa: Wien, München, Kristiania og Stockholm. Den aldrende Ibsen var på 1890-tallet en slags superstjerne innen kunst- og teaterverdenen; han var berømt, rik og fetert, og dessuten kjent som en stor forkjemper for kvinners frihet og selvstendighet. De unge kvinnene falt for Ibsen, og brevvekslingen og dagbøkene deres dokumenterer sterke historier om begjær og makt, men også om dikterens kyniske behov for nye erfaringer med kvinner, i kunstens tjeneste. Kvinnenes liv kom til å endre seg dramatisk etter møtet med kunstneren. Ibsen-forsker Astrid Sæther har lest kvinnenes livshistorier fra deres vinkel og satt dem inn i samtiden. Hun tar et oppgjør med tidligere Ibsen-biografer som har tegnet bilder av kvinnene som alt fra rovdyr og fristerinner til opphøyde muser. Denne boken forteller en annen historie.

I skyggen av Ibsen

Eva og Lars møtes tilfeldig utenfor Gimle kino, en februardag i 1960. Etter et knapt år er de gift, og får sitt første barn. Senere kommer det to barn til, og gjennom seksti- og syttitallet beveger familien seg sømløst fra arbeiderklasse til middelklasse. Selv om de vokser opp under nær ideelle forhold, sliter likevel de tre barna med å tilpasse seg voksenlivet. Den eldste ender opp som en statist i sin kones familie, den neste gifter seg med en fastlege som viser seg å være inkompetent, mens yngstemann bruker halve livet på å forstå at han ikke kommer til å bli en stor filmskaper. Årene går, og når foreldrene blir gamle og faller fra, er det lite som binder søsknene sammen, bortsett fra leiligheten i Heidruns gate på Frogner, som nå er verdt en formue, en leilighet som alle gjerne vil ha, men ingen har råd til å overta.  Heidruns gate er nådeløs og morsom roman, et familieepos som strekker seg over nesten 200 år.

Heidruns gate

Datoen er 31. oktober og året er 1973. På sitt privatdetektivkontor i Oslo blir Kolbjørn «K2» Kristiansen oppsøkt av en oppskaket lektor. Lektoren finner det utrolig at en gammel venn på Gjøvik skulle dø i en fallulykke, og begrunner det med at vennen led av høydeskrekk. Kristiansens etterforskning på Gjøvik tilsier at dødsfallet var en ulykke eller et selvdrap. Han avskriver funnet av en terning på åstedet som en tilfeldighet, men stusser over at den avdødes enke ikke kjenner til verken høydeskrekken eller lektorvennen. Før K2 rekker å spørre klienten sin om dette, omkommer lektoren selv etter å ha blitt påkjørt. Det viser seg at hans etterlatte ikke har noe kjennskap til den påståtte vennen på Gjøvik. K2s forvirring blir til en nagende visshet om at det har skjedd et dobbeltdrap, idet han også på åstedet i Oslo finner en terning. K2 må søke hjelp hos sin hemmelige rådgiver Patricia for å få oppklart mysteriet om hva slags forbindelse det var mellom de to ofrene. Senere har de fortsatt en lang vei frem til å stoppe den ansiktsløse og navnløse terningmorderen. Terningmorderen er den ellevte romanen i historikeren Hans Olav Lahlums klassiske krimromanserie fra 1960- og 1970-tallets Norge.

Neste
Bok

Nøkternt