Når 1800-tallet gikk mot slutten var Henrik Ibsen en feiret dramatiker på høyden av sin karriere. I en periode mellom 1889 og 1899 kom fire kvinner inn i livet hans. Med intens forelskelse og engasjement gikk han inn i et forhold som så ble avløst av et nytt. Hvem var disse kvinnene som Ibsen kalte sine prinsesser? Ibsen-forsker Astrid Sæther tegner i denne boken opp portrettene av fire kvinner fra fire storbyer i et Europa i endring, som hver på sitt hvis falt for den norske dikteren. Gjennom brevveksling og dagboknotater kommer deres tanker og følelser frem. Det handler om makt og begjær, men det beskrives også hvordan Ibsen, i kunsten tjeneste, kunne være hensynsløs i sin søken etter nye erfaringer med kvinner. Astrid Sæther tar de fire sitt perspektiv i fremstillingen av deres historier, og går i rette med måten kvinner har blitt plassert i tidligere Ibsen-biografier. Omtalen er utarbeidet av BS.