Norske skoger er en diktsamling som forener to tilsynelatende adskilte verdener: trær og graviditet. Som skaper vakre koblinger mellom skaperverket og alle oss som er skapt av det.

Norske skoger

Sommeren er på sitt mest intense. De tre venninnene Rebekka, Beate og Live drar bort fra småbyens trygge søvnighet til en hytte hvor de kan drikke øl, spise taco og tilfeldigvis møte noen eldre gutter. Det er blå himmel og forelskelse i luften. Rebekka har nettopp mistet faren sin, men hun balanserer den triste følelsen av savn med den sitrende spenningen av å vite at noe ligger der fremme og venter. Keen er en beretning om ungdomssommerens avslappede rastløshet, det fortrolige fellesskapet og en gradvis bevissthet rundt egen seksualitet. Dette er Ragnhild Eskelands andre roman etter debuten Føling som gav henne en nominasjon til Tarjei Vesaas debutantpris i 2018. Omtalen er utarbeidet av Biblioteksentralen.

Keen

Sommer i mørket er en roman om kjærlighet og tilkortkommenhet, og om noe av det som befinner seg mellom disse skjøre ytterpunktene. Gjennom et stykke minnearbeid gjør Karl et forsøk på å bearbeide en stor sorg; I løpet av et knippe dager leser han sin avdøde kones etterlatte, skjønnlitterære tekster, samtidig som han også må omgås sin nåværende kone. Gjennom den enes kroppslige tilstedeværelse, og den andres tekstlige, sirkles det gradvis inn hvem jeg-fortelleren er og var i relasjon til de to kvinnene.

Sommer i mørket

"Først er det berre Mir. Ho står utanfor jernbanestasjonen. Det er ein kald dag i mars. Mir er kledd i ein blå kjole med batikkblomar, kanskje har ho arva han. Ho har ei klokke hengande rundt halsen.
Mir legg telefonen mot øyret og seier hei."

Mir møter Ruth på ein fest. Til festen har Ruth med seg ei teiknebok, og det første ho gjer, er å teikna andletet til Mir. Saman tek dei form, skaper kvar-andre om. Men Mir er berre Mir, og Belle, den gamle nabodama, gir ingen råd, ikkje om kjærleik, og ikkje om sjukdom. I staden held ho fest i bakgarden, med krabbar kokt på gassbluss og loff og sitronar og brennevin i små glas. Og Ruth er Ruth, ho har blå flekker på brysta etter celleprøve, det går bra, seier ho, men ho gir ingen løfte.

"Ein dag vaknar me og det er sommar" er ein roman om å koma til syne og gi seg hen, om vennskap og kjærleik og redsla for ikkje å bli høyrt, og om alt det som kan veksa og gro, i ein sommar utan like.

Ein dag vaknar me og det er sommar

Claire er kommet fra Sveits til sine besteforeldre i Tokyo på sommerbesøk. Derfra skal hun ta dem med på en siste reise tilbake til hjemlandet Korea, som de flyktet fra under borgerkrigen og aldri har sett igjen. I Tokyo driver bestefar en liten sjappe der folk spiller kulespillet pachinko. Kveld etter kveld åpner han det vesle spillelokalet, som med sine blinkende lys og klirrende kuler gir forhåpninger om raske gevinster. Hjemme i leiligheten har imidlertid samtalene mellom Claire og bestemor gått i stå, og Claire begynner å lure på om Korea-reisen i det hele tatt lar seg gjennomføre. Pachinko-kulene er en smart, sart og forførende utforskning av identitet og utenforskap, gjemte historier og den type ensomhet som man bare kan oppleve innad i en familie. Det er også en fascinerende fortelling om japansk-koreanske forbindelser og den sydende storbyen Tokyo.

Pachinko-kulene

Dette er en fortelling om en som ikke er mørkeredd. Ikke så veldig i alle fall. I hvert fall ikke når det er lyst, som f.eks. om dagen når mørket er lite. Da kryper det innunder ting, nesten som det prøver å gjemme seg bort. Det er når sola går ned og mørket begynner å strekke seg, at det kan være skummelt. Men det kan være mye annet også. Det kommer an på hvordan man ser det. Dette er en fortelling om å være bitte litte granne redd. Billedbok for førskolebarn/småskoletrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg er ikke (veldig) mørkeredd

I denne boka diktar Lars Amund Vaage fritt om farfaren sin, Ragnvald Vaage, født i 1889. Han veks opp på Husnes i Kvinnherad, ein fåmælt og jordbunden stad ved fjorden som folk reiser ifrå. Her er ingen plass for dikting, men Ragnvald Vaage blei en ung og lovande landsmålsdiktar i det nye Noreg. Då Gabriel Hallvardson kjem til verda fekk det dystre konsekvensar for Hauge-garden. Med tida er det ikkje andre enn bestemor og onkel Helge igjen til å skjøtte garden, og når Gabriel får plass på folkehøgskule vaknar han til liv. Men kven er igjen til å pløye jorda, hogge i skogen og ro etter doktor? Omtalen er utarbeidd av BS.

Det uferdige huset

Jeg snudde meg mot døra, og hun så meg med én gang hun kom inn og løfta hånda så vidt og smilte, og det var meningsløst å tenke sånn, jeg visste det, men smilet hennes var av et sånt kaliber, så sjeldent, så annerledes enn alle andres at det var vanskelig å forestille seg at hun smilte på den måten til noen annen enn meg, enda hun hadde en mann hun var lykkelig gift med. Jeg hadde ikke hørt annet. Jeg kjente dem jo, vi var venner. Jeg ville ha visst det, om ikke alt var som det skulle. Det var jeg sikker på. Hun kom inn gjennom lokalet, og jeg reiste meg fra stolen og ble stående til hun hadde satt seg, før jeg satte meg ned igjen. Hvor kom det der fra, tenkte jeg. Jeg må ha sett det på film. Hun fikk det også med seg, det litt uvanlige ved det i våre kretser, å være galant, og hun smilte igjen, litt sånn, wow.- Hei, Signe, sa jeg. - Der er du jo.- Her er jeg, sa hun. Kasper kunne gjort ting annerledes den gangen, tenkt annerledes, men hvorfor skulle det ikke være mulig - å romme så mye kjærlighet? Du er hjemme nå er en roman om forsøket på å leve sannferdig, om skyldfølelse, ensomhet og eksistensiell fortvilelse, bevegende og vidunderlig pettersonsk.

Du er hjemme nå

Lars Lillehagens debut er en sanselig diktsamling om sammenhengen mellom natur og sykdom, og hva som skjer når en dansk onkolog trer frem fra bak en trestamme.

Neste
Bok

Dempet