Stjålet venn er en sorgmodnet diktsamling, om en nær venn som døde brått og uventet.

Stjålet venn

Et ektepar er på ferie i utlandet da mannen brått faller om på en restaurant. Med korte dikt forteller Åse Ombustvedt kvinnens historie om sorg og å finne veien videre i livet.

Dikt

Det var ikke noen hjemme som sa de var glad i meg. Hadde jeg spurt, vet jeg at de hadde sagt ja, mamma og pappa, klart de var glade i meg. Men jeg spurte ikke, også for at pappa ikke skulle bli sint. Det var jo en så selvsagt ting. Sånn Gud er glad i menneskene. Du vet jo det. Hvorfor kunne jeg ikke kjenne det? De rørte aldri ved hverandre, kjærtegn, det var ingen ømhet mellom dem. Mamma syntes pappa var sentimental, patetisk og ynkelig og samtidig var hun redd for ham. Fortelleren er en norsk forfatter som bor i Milano. Innimellom reiser hun hjem til Norge. Der besøker hun faren, som er blitt en gammel mann på 87. Den italienske kjæresten er mye yngre enn henne og både øm og sterk. Han blir lett rasende, som faren ble, det gjør henne redd. Som en slags speilhistorie forteller romanen også om Judith, som etter at mannen døde, har blitt boende i det grønne huset i Minneapolis. Der møter hun unggutten Matt.

Bli hos meg

Amande får kastet på seg en dobbel sorg når hun mister to av sine aller nærmeste. Hun er utrøstelig og gir opp alt: jobben, leiligheten og venner. Hun søker tilflukt i et bortgjemt hus i Auvergne, et sted hvor ingen kan plage henne. Alt hun ønsker, er å dykke inn i sorgen. Så kommer hun over hagebrukskalenderen til den tidligere eieren av huset. Amande leser og blir grepet av en utrolig glød, og ved hjelp av Madame Hugues’ sirlige, håndskrevne notater begynner hun å bringe den forlatte og gjengrodde hagen tilbake til sin fordums prakt. En oppløftende og rørende roman, full av mot og følelser.

Dagene som kommer

Hvor lenge varer en natt? En mann oppsøker barndomshjemmet sitt etter morens bortgang. I et av rommene finner han en stor billedvev. Moren var en ivrig vever, men dette bildet har han aldri sett før. Motivene er fra Draumkvedet, middelalderdiktet om Olav Åsteson som sovnet på juleaften og våknet først etter tretten døgn. Mannen er fortsatt preget av stor sorg etter en tragedie som rammet det samme huset tretti år tidligere. Kan veven om Draumkvedet ha noe med dette å gjøre? Med stor billedlig kraft skriver Vidar Sundstøl om sorg, om å sitte fast, om å drømme, men også om å våkne opp og skille dag fra natt.

Dag fra natt

Å bake brødet, å tenne i ovnen, å se barna vokse, å miste en som er umistelig. Hun er i middelalderen. I langdiktet Middelalderen tar den voksne kvinnen et barn på hver arm og forlater huset, lar døra stå ulåst i tilfelle noen skulle komme og trenge tak over hodet. Som hun sier til barna: vi trenger et tak over livet nå. Sammen drar de tre ut i naturen, sover i gresset, følger bekkefar, går under stjernebilder, kommer til havet. Middelalderen er en utforskning - i sorg, i samhold, i rim og regler og mulige ritualer. Utenfor den lille familiens sirkel fins en større sirkel der naturen er i endring, og der krig bryter ut i Europa.

Langdikt

Middelalderen

For fem år siden mistet forfatteren kona si. I løpet av et år tenker han over hva deres 46 år med kjærlighet betød. Han spør seg selv om han undervurderte hvor viktig barnetroen var for henne, og om han skulle vært mindre kompromissløs i møte med svigerforeldrene sine. Hans datter og svigermor sier at han må bevege seg videre, men han vet ikke lenger hvem han er uten sorgen. Og en dag sitter det en kvinne på en benk utenfor kjøkkenvinduet hans som er prikk lik hans avdøde kone. Omtalen er utarbeidet av BS.

Langsom marmor

«Den som er i sorg, ser etter den døde i naturen. Ho lyttar til susinga frå grantoppane, ser fånyttes opp på ei uvanleg klar stjerne. Ho samlar steinar og skjel til gravplassen, ho plantar ting, ho plukkar bort lauv og lar ikkje gravsteinen få fred under snøen. Trass i all denne leitinga viser naturen seg like taus. Steinen blir verande ein stein.» Denne romanen handlar om å gå til ein døgnopen bensinstasjon på nettene, om å miste ein bror og om ein stor verdsfeil.

Technotika

I 2015 døde Naja Marie Aidts sønn Carl i en ulykke. Han ble 25 år gammel. Hvordan går du egentlig videre når barnet ditt dør brått? Forfatteren forsøker å beskrive livet etter ulykken, samtidig som hun utforsker poesiens språk om sorg og kjærlighet. Teksten er rasende ærlig – den beskriver hvordan sorg føles, hvordan den endrer ens forhold til virkeligheten, ens nærmeste og tiden. Korte prosastykker henvendt til Carl veksler med lyriske passasjer, bruddstykker fra nåtiden med erindringsglimt og dagboksnotater. Omtalen er utarbeidet av BS.

Carls bok

Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake

Signe ser tilbake på seg sjølv som ung kvinne. Ho elska Asle, han som drog ut på sjøen og aldri vende tilbake. Ein roman om den store kjærleiken og om korleis brå død og dragning mot havet pregar ei slekt gjennom fleire generasjonar. Romanen blei lansert på tysk hausten 2003, og Petra Kollros i Südwest Presse skreiv følgjande: "Eigenrådig og inntrengjande gir Jon Fosse oss det ingen annan forfattar i dag kan."

Neste
Bok

Det er Ales

Lignende bøker: