Om kvelden den 21. juni skjer en ulykke som snur opp ned på Amandes liv. Hun mister to av sine aller nærmeste, og hennes verden kollapser. I sorgen flytter – eller flykter – hun til et gammelt hus på landet. Huset har stått tomt i flere år, og hagen er fullstendig gjengrodd, men her finner hun så vidt livsgnist nok til å overleve dagene. Amande finner noen gamle hagekalendere med håndskrevne råd fra husets tidligere eier, og hun kjemper seg sakte tilbake til livet ved å følge rådene. Årstidene kommer og går, og gradvis finner hun styrke fra arbeidet med hagen, med sitt gamle epletre, sitt vell av ulike blomster og en omstreifende katt. Vi følger Amande gjennom et helt år, fra en bekmørk 21. juni det ene året, til en litt lysere og mer håpefull 21. juni året etter.

Dagene som kommer

Signe ser tilbake på seg sjølv som ung kvinne. Ho elska Asle, han som drog ut på sjøen og aldri vende tilbake. Ein roman om den store kjærleiken og om korleis brå død og dragning mot havet pregar ei slekt gjennom fleire generasjonar. Romanen blei lansert på tysk hausten 2003, og Petra Kollros i Südwest Presse skreiv følgjande: "Eigenrådig og inntrengjande gir Jon Fosse oss det ingen annan forfattar i dag kan."

Det er Ales

I mars 2015 døde Naja Marie Aidts sønn Carl i en ulykke, 25 år gammel. Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake er en rasende ærlig bok om hvordan sorg føles, hvordan den forandrer ens forhold til virkeligheten, til ens nærmeste, til tiden. I denne romanen nærmer Aidt seg det umulige: å skrive om sitt døde barn. Formen er brutt opp. Korte prosastykker henvendt til Carl veksler med lyriske passasjer, bruddstykker fra nåtiden glir over i erindringsglimt og dagboksnotater. Blant sitater fra andre forfattere og poeter som har forsøkt å finne en tilnærming til sorg, trer Aidts egen stemme tydelig fram, noen ganger famlende, andre ganger som et skrik. Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake er et forsøk på å beskrive livet etterpå, hvordan døden finner en plass blant dem som blir igjen. Samtidig er det en utforskning av poesiens språk om sorg og kjærlighet. «Aidts bok vil ikke være lett å glemme. Den fillerister leseren, utvider forståelseshorisonten og ansporer til videre lesning gjennom sine refleksjoner og referanser. Boka er ikke et ukontrollert smerteskrik. Den er et litterært dokument, om akutt meningstap, sjokk og sorg.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet «… blant de beste bøkene om sorg skrevet på noe skandinavisk språk.» Bernhard Ellefsen, Morgenbladet «Med Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake har Aidt gitt noko til lesarane etter at døden tok noko frå henne. Det er djupt menneskeleg og djupt litterært.» Marta Norheim, NRK «Boka er et knallsterkt vitnesbyrd om tap, om sjokk og lammelse og livet som på sett og vis "går videre", selv om det føles som det aldri kan gjøre det.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Det er ei vond og nødvendig sorgbok, der berre fellesskapen – i livet og i litteraturen – gjer det mogleg å leve likevel, enn så umogleg det er. [...] Aidt stiller ikkje døden framfor seg i eit forsøk på å seie noko allment og forståeleg om den. I staden lèt ho lesaren oppleve, så nær på som ein sjeldan kjem, korleis språket, tida og tilværet blir skipla til det formlause og uforståelege av eit dødsfall – og korleis dei kanskje kan finne ei form igjen. Slik skriv ho seg inn i den fellesskapen som sorglitteraturen er: ein tekstleg fellesskap som tek hand om både levande og døde.» Eivind Myklebust, Klassekampen «Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake er en bok som en suges mot, samtidig som den oppleves fryktinngytende. Det krever et krafttak (også fra leseren) å tre inn i sorgens kaotiske midte. Det er et krevende sted å være og det er umulig å unngå å komme i kontakt med sin egen sorg eller kjenne på den skremmende kommende sorgen som ligger der fremme i tid. Men slumrende sorg trenger også trøst. Og denne boken gir trøst.» Hilde Slåtto, Vårt Land «Personlig og nakent om å miste en sønn og om å være i sorgen. Den sterkeste boken om sorg jeg noen gang har lest. Og en av de største kjærlighetserklæringer.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen. Naja Marie Aidt er en av Danmarks mest profilerte poeter og forfattere. Hun vant Nordisk råds litteraturpris i 2008 for novellesamlingen Bavian (2006).

Carls bok

Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake

Jeg vil våkne til verden griper etter den døde, etter verden, og etter en forsonende forståelse av barndommen og døden. Sorg og frihetslengsel kommer til uttrykk som syner, fantasi og åpenbaringer, og skånselløse logiske observasjoner. Dette er en samling åpne og følelsesnære dikt som tross det triste bærer med seg en tillit til verden.

Dikt

Jeg vil våkne til verden

Hun hadde alt, og hun mistet alt.Linda lever et drømmeliv. Hun elsker jobben sin som kurator ved en kunststiftelse, hun er lykkelig gift med Richard og sammen har de datteren Sonja. Men så tar skjebnen alt fra henne: livet til hennes 17 år gamle datter, hennes egen helse og til og med nattesøvnen. Knust av sorg, flytter Linda på landet og gir slipp på alt det som tidligere definerte henne. Ved hjelp av hunden Kaja, hagearbeid og nye bekjentskaper prøver hun å finne tilbake til en meningsfull hverdag og seg selv.Mitt tredje liv er en rørende og forunderlig oppløftende roman om søken etter mening når alt faller fra hverandre.

Mitt tredje liv

Hvordan forholde seg til livet som en ruin? Når morens demens forverres og hun får behov for døgnkontinuerlig omsorg, forandrer Lines verden seg. Det som en gang var et solid eksistensielt reisverk, ligner stadig mer på en ruin hvor det livet hun og moren har levd, ligger i biter rundt henne. Hvordan skal hun klare å holde det samlet? Og samtidig bevare troen på mening og overskridelse i sitt eget og morens liv? Hva skjer med et liv som den levende ikke klarer å forholde seg til? Så vanskelig og så ufattelig enkelt er et rørende og opprørende forsøk på å bevare troen på kontinuitet og tilhørighet i forholdet mor og datter, foreldre og barn.

Så vanskelig og så ufattelig enkelt

Endelig en oppfølger til storsuksessen «Snø vil falle over snø som har falt»! Snøen har falt, smeltet og falt igjen. For Daniel Kaspersen har livet tatt en uventet og brutal vending. Mona Steinmyra, kvinnen han endelig fant lykken med for over tjue år siden, har gått bort. Mens Daniel kjemper med sorgen og prøver å finne mening i en verden uten Mona, forsøker han å forstå hvordan han kan være en god far for sønnen hennes, Sebastian, og deres felles datter, Jakobine. De er femte generasjon Kaspersen i huset oldefaren bygget ved foten av Brattberget. Samtidig er Daniel på stadig hyppigere besøk hos sin gamle mentor Markus Grude, den pensjonerte lensmannen på Skogli som ikke lenger er så åndsfrisk som han var. Gammellensmannen forsøker å få ham interessert i en sak han aldri fikk løst, og etter hvert skjønner Daniel at saken også kan komme til å få konsekvenser for hans eget familieliv.

Lyset de døde ser

Jens Ole Jansen er en tidligere konsertpianist som lever et tilbaketrukket liv som tapethandler ved den tyske nordsjøkysten. Hans datter Evelyn forsvant da hun skulle seile ut til den avsidesliggende øya Foula vest for Shetland. Været i området var bra, og hun var en erfaren seiler. Båten ble funnet, men hun var borte. Jansen fortviler over ikke å vite hva som skjedde. Han oppdager at datteren var opptatt av skjebnen til en nederlandsk performancekunstner – Bas Jan Ader – som forsvant da han skulle krysse Atlanteren aleine i en liten seilbåt som del av et prosjekt han kalte På søken etter det mirakuløse. Etter hvert innser Jansen at det kan være en forbindelse mellom datterens forsvinning og Bas Jan Aders. Han våkner gradvis til nye innsikter da han får tilbud om å spille en klaverkonsert etter mange års fravær fra konsertpodiet. Musikken trekker ham inn i både fortid, nåtid og framtid, og han blir langsomt i stand til å forsøke å si det som ikke kan sies. Anmelderne mener: «For i den kyndige, detaljerte omtalen av de ulike verkene som framføres fra konsertpodiet, aner man et kunstnerisk credo. Ved hjelp av et Steinway flygel, råd fra en dødsmaske av gips og mektig musikk skapt av geniet Bach eller andre klassiske komponister kommer hovedkarakteren nå i kontakt med de anelsene, emosjonene, hemmelighetene som han forgjeves har forsøkt å fange i språket.» Jan Zahl, Stavanger Aftenblad «Hånes er en sjeldent god forteller (…) Musikk er et stikkord i romanen, ikke bare som et tema i selve fortellingen, men også i den språklige fremstillingen. Her møter vi både forfatteren Hånes og musikeren.» Audun Mosevoll, Dagen

Det kan jeg ikke si

«Dette blir ein annleis sommar», sa ho til ungane sine. Dei dro til fjellet mens mannen vart i byen for å bygge om leilegheita. Sonen Edvin skulle fylle sju etter sommaren, og gledde seg til å få sitt eige rom. To dager før dei skulle dra frå hytta, fekk Edvin vondt i hovudet. Nokre timar seinare var han død. Attende står ein rådlaus familie. Kva skjedde egentlig med Edvin? Kor er han no, og korleis kan dei leve vidare på ein god måte etter dette? Snu deg er skriven av ei mor som prøver å finne fram i kaoset gjennom året etter at sonen døydde, og eit forsøk på å skrive Edvin fram. «Edvin var ein gut som levde i augeblikket. Han gledde seg til bursdagen sin. Han var ein livsnytar. Vi leiter etter mønster i fortida, som om det som hende Edvin var forutbestemt, som om det låg der heile tida. Som om tilfeldigheiter ikkje finst.» «... en mektig, hjerteskjærende, varm, klok, opprivende og tankevekkende bok om en sorg som nesten ikke er til å bære. ... jeg håper virkelig at mange leser den og finner den frem igjen for å lese den på nytt. Snu deg er en rystende, knusende bok, skrevet for alle som noen gang har elsket.» Preben Jordal, Aftenposten «Noen bøker slår inn i deg. Som når en mor skriver om det aller verste som kan skje, å miste et barn. Tungens skildring av et barn, sin egen sønn, har en varme og detaljrikdom som gjør inntrykk. Leseren blir med i de vare og smertefulle huggene fram og tilbake, i en litterært velproporsjonert bok, i et vakkert nynorsk.» Guri Hjeltnes, VG (Terningkast 5) «Therese Tungen har vel fortjent fått strålende kritikker for sine novellesamlinger. Men Edvins bok er hennes sterkeste utgivelse til nå.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Nært rystende og vakkert om å miste et barn. (...) Med en hyperrealistisk fortellerstil har forfatter Therese Tungen skrevet en sterk roman om det å miste et barn.» Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende (5 hjerter) «Den store styrken til Snu deg er at den artikulerer den kaotiske, ufiltrerte sorgen fra det første sjokket og inn i den matte hverdagen, slik Tungen opplevde den, samtidig som den også løfter blikket og reflekterer over hva et barns død gjør med de som sitter igjen, og ikke minst hva en sørgende trenger.» Ulla Svalheim, Vårt Land «Therese Tungens klagesang over tapet av sønnen Edvin er blitt et unikt dokument om sorg. (...) Teksten beveger seg med mot og utholdenhet. (...) Therese Tungen har en særegen sans for detaljer, samtidig som hun i boka er i stand til å løfte blikket.» Tom Egil Hverven, Klassekampen «Viktig om sorg, storslått om kjærlighet. 'Snu deg. Edvins bok' etterlater leseren med en dyp følelse av kjærlighet. (...) Her lykkes forfatteren i å skrive utvungent om noe virkelig stort.» Jonas Hansen Meyer, NRK «Snu deg er vond å lese, men òg vakker og varm. (...) Ho skriv om alt, og løfter opp temaet sorg på ein måte som gjer det relevant for lesaren sjølv om dei færraste av oss har røynsler som er så smertelege. Som bokmeldar kan eg ikkje anna enn å takke for følje gjennom eit smertefullt landskap. For nokon er landskapet litt kjent, men det er likevel godt ikkje å vera åleine. Og denne ferda har framfor alt varme i seg. Og stor kjærleik.» Halvor Torgersrud, Gudbrandsølen Dagningen «... en mektig, hjerteskjærende, varm, klok, opprivende og tankevekkende bok om en sorg som nesten ikke er til å bære. Heller enn å fortelle leseren hva hen skal føle, tar Tungen utgangspunkt i sine egne følelser og observasjoner og skaper denne boken som et rom man kan gå inn i.» AFTENPOSTEN, ÅRETS TI BESTE BØKER 2022

Edvins bok : ein elegi

Snu deg

Korte, gripende dikt om sorg.

Et ektepar er på ferie i utlandet da mannen brått faller om på en restaurant.

Med korte dikt forteller Åse Ombustvedt kvinnens historie om sorg og å finne veien videre i livet.

Før var det oss så forsvant du

Hvor ble det av meg da?

Jeg vandrer i skogen

Jeg ligger under dyna

Jeg tvinner på en hyssing

Holder hardt rundt en kopp

Neste
Bok

Ut

Lignende bøker: