Nobelprismottaker Annie Ernaux' dagbok om morens siste år. Da moren får alzheimer, begynner Annie Ernaux å skrive dagbok: om møtene med moren, om de uforståelige tingene hun gjør, om hvordan hun forandrer seg fra dag til dag. Gradvis endrer forholdet deres seg. Moren blir som et barn, og Annie må innta omsorgsrollen - en rolle hun verken makter eller ønsker å ha. Jeg er fortsatt her inne i mørket er en umiddelbar og rå tekst om smerte, sorg og kjærlighet. Med sin sedvanlige skarpe prosa skildrer Annie Ernaux en av vår tids mest ubarmhjertige sykdommer, og viser hvor vondt det kan være å miste en mor selv om man er voksen selv.

Jeg er fortsatt her inne i mørket

Åse Ombustvedts diktsamling "Hvordan visste du at jeg var her?" inneholder korte dikt om et stort og vanskelig tema. De handler om det å være pårørende til mennesker som sakte, men sikkert mister hukommelsen. Hvordan er det for eksempel å besøke moren sin som på en måte fortsatt er seg selv, samtidig som hun er langt borte, langt utenfor seg selv? Omtalen er utarbeidet av BS.

Hvordan visste du at jeg var her?

Når moren får slag og mister evnen til å gå, styre følelser og huske fortiden, setter det i gang et ras av følelser hos datteren. Så lenge hun kan huske har moren vært syk og ufør, og livet hennes har vært styrt av smerter og begrensninger. Hvorfor frykter hun morens død så sterkt, når hun ikke en gang kan si at hun er glad i henne? Mens moren beveger seg mot døden, rydder datteren i barndomshjemmet. Der finner hun lister over ting som moren gjerne ville fortelle henne dersom hun skulle bli bort noen gang. Dette er en roman om å miste noen før de dør, og om å savne noe som aldri har vært. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hvis jeg skulle bli borte en gang

Vi kunne ha blitt en sånn familie som man leser om i avisa, tenker Dyveke. Det stakkars, ensomme mennesket som ligger og dør i sitt eget hjem. Og så går det uker og måneder, av og til år. Og man leser og tenker; men hva med husleia? Hva med kommunale avgifter og avisabonnement og naboer? Og deretter; hva med familien? Det måtte vel om ikke annet finnes en eller annen fjern tremenning eller et søskenbarn som kunne tatt litt ansvar? Og til slutt den fortrøstningsfulle påminnelsen; at dette skjer andre - de barnløse - takk og lov for at man har barn! For det er vel ingen som ligger og råtner opp i sitt eget hjem når man har barn? Dyveke, Benedikte og Steffen er søsken, men har ingenting til felles bortsett fra en fraværende og alkoholisert far. Når han blir alvorlig syk, rives de tre ut av sine egne kompliserte liv og tvinges å forholde seg både til faren og til hverandre. Men er blod tjukkere enn vann? Har man plikt til å utføre omsorg bare fordi man er i familie? Og er det sant at det du ikke fikk som barn, er det du vil søke etter resten av livet?

Strak arm

Høsten 2018 blir mannen hennes diagnostisert med bukspyttkjertelkreft. Hun vet ikke hvor lenge han har vært syk; noe har vært galt lenge, og våren 2018 var det noe som skjedde for henne. Hun trodde at det hadde med dem å gjøre. Det er ikke så lenge siden hun flyttet til Italia for å leve der med ham, og nå vet hun at han skal dø, men hun vet ikke om han vet det. De sier hele tiden til hverandre at de elsker hverandre, men ingen av dem klarer å snakke om døden, selv om den hele tiden er tett på dem. Hun ser ham bli svakere og svakere, og skallen hans har blitt liten og rund i hånda hennes når håret nesten har forsvunnet. Han vugger i morfinen, inn og ut av dvale, og til slutt sitter hun tilbake alene. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ti amo

En tegneserieroman om alzheimer. En voksen sønn reiser på besøk til sin far som har fått alzheimer og er innlagt på et sykehjem. Det blir også en reise i minner fra tiden som barn, ungdom og til slutt voksen. I en felles assosiativ forestillingsverden forsøker sønnen å forstå og forsone seg med far og fortid. Martin Ernstsen forrige tegneserie var den kritikerroste adapsjonen av Hamsuns SULT, nå er han tilbake med en dypt personlig fortelling om sin far og alzheimer.

Men hvem er du?

Helene Sandvig opplevde å se faren sin langsomt forsvinne inn i demens. I denne boken forteller hun om hvilke dilemmaer og utfordringer som hun og søsknene opplevde da de skjønte at den flotte og aktive faren deres ikke lengre kunne klare seg alene. Sandvig har lang erfaring som helsejournalist, men følte seg likevel hjelpeløs i møtet med sykdommen og systemet som skulle hjelpe til. Her deler hun sin historie til hjelp for andre i samme situasjon, og minner oss om samtaler det er viktig å ta før det er for sent. Omtalen er utarbeidet av BS.

Årene med pappas demens og alt vi skulle ha snakket om

Et langsomt farvel

I likhet med over 400 000 andre mennesker i Norge er komikeren Freddy Kjensmo pårørende til en dement. I denne essaysamlingen beskriver han omveltningen det var da rollene plutselig var byttet om etter at faren fikk en demensdiagnose, og han som eldste sønn måtte ordne opp. Resultatet har blitt en poetisk historie om et levd liv og farens vei inn i demensen på godt og vondt. Med kjærlighet, kreativitet og humor skildrer Freddy Kjensmo prosessen med å sørge for at faren har så bra dager som mulig på livets oppløpsside.

En feelgood-historie fra demensavdelingen

Må lære meg å melke kuer

I 2015 døde Naja Marie Aidts sønn Carl i en ulykke. Han ble 25 år gammel. Hvordan går du egentlig videre når barnet ditt dør brått? Forfatteren forsøker å beskrive livet etter ulykken, samtidig som hun utforsker poesiens språk om sorg og kjærlighet. Teksten er rasende ærlig – den beskriver hvordan sorg føles, hvordan den endrer ens forhold til virkeligheten, ens nærmeste og tiden. Korte prosastykker henvendt til Carl veksler med lyriske passasjer, bruddstykker fra nåtiden med erindringsglimt og dagboksnotater. Omtalen er utarbeidet av BS.

Carls bok

Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake

Hvordan forholde seg til livet som en ruin? Når morens demens forverres og hun får behov for døgnkontinuerlig omsorg, forandrer Lines verden seg. Det som en gang var et solid eksistensielt reisverk, ligner stadig mer på en ruin hvor det livet hun og moren har levd, ligger i biter rundt henne. Hvordan skal hun klare å holde det samlet? Og samtidig bevare troen på mening og overskridelse i sitt eget og morens liv? Hva skjer med et liv som den levende ikke klarer å forholde seg til? Så vanskelig og så ufattelig enkelt er et rørende og opprørende forsøk på å bevare troen på kontinuitet og tilhørighet i forholdet mor og datter, foreldre og barn.

Neste
Bok

Så vanskelig og så ufattelig enkelt

Lignende bøker: