Trond Bredesen skildrer i denne boka sin aldersdemente mor ved livets slutt. Han gjør det ærlig og usentimentalt, med humor og kjærlighet.

Mora mi

Så langt tilbake datteren kan huske har moren vært syk. Nå har hun sin egen familie og har verken tid eller ork til å ta seg av moren. Likevel kjenner hun fortsatt mores ordløse grep om hennes eget liv. Det er et rått og sårt portrett av forholdet mellom mor og datter og om hvordan det er å leve tett på psykisk sykdom. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tingenes tilstand

Hvordan forholde seg til livet som en ruin? Når morens demens forverres og hun får behov for døgnkontinuerlig omsorg, forandrer Lines verden seg. Det som en gang var et solid eksistensielt reisverk, ligner stadig mer på en ruin hvor det livet hun og moren har levd, ligger i biter rundt henne. Hvordan skal hun klare å holde det samlet? Og samtidig bevare troen på mening og overskridelse i sitt eget og morens liv? Hva skjer med et liv som den levende ikke klarer å forholde seg til? Så vanskelig og så ufattelig enkelt er et rørende og opprørende forsøk på å bevare troen på kontinuitet og tilhørighet i forholdet mor og datter, foreldre og barn.

Så vanskelig og så ufattelig enkelt

Helene Sandvig opplevde å se faren sin langsomt forsvinne inn i demens. I denne boken forteller hun om hvilke dilemmaer og utfordringer som hun og søsknene opplevde da de skjønte at den flotte og aktive faren deres ikke lengre kunne klare seg alene. Sandvig har lang erfaring som helsejournalist, men følte seg likevel hjelpeløs i møtet med sykdommen og systemet som skulle hjelpe til. Her deler hun sin historie til hjelp for andre i samme situasjon, og minner oss om samtaler det er viktig å ta før det er for sent. Omtalen er utarbeidet av BS.

Årene med pappas demens og alt vi skulle ha snakket om

Et langsomt farvel

Joan Didion har blitt kalt USAs førstedame innen journalistikk. Hun har levd et spennende liv i spaltene til de mest prestisjetunge tidsskriftene, og privat var hun lykkelig gift og hadde en datter. Brått ble alt revet bort. I boken forteller hun hvordan hun i løpet av få måneder mistet både datteren og ektemannen, av henholdsvis sykdom og slag. Hun forteller om sorg, tap, savn og fortvilelse, men også om kjærlighet, familieliv og minner. Og om den tynne linjen mellom galskap og forstand. Boken vant The National Book Award i 2005.

De magiske tankers år

Dette er historien om et av de 593 selvmordene som var i Norge i 2017. Det er en fortelling om sorg, kronglete kjærlighet, psykisk helse og om det å være pårørende. Det er også en historie om latter og om å være mødre og døtre. Omtalen er utarbeidet av BS.

Mødre og døtre

Åse Ombustvedts diktsamling "Hvordan visste du at jeg var her?" inneholder korte dikt om et stort og vanskelig tema. De handler om det å være pårørende til mennesker som sakte, men sikkert mister hukommelsen. Hvordan er det for eksempel å besøke moren sin som på en måte fortsatt er seg selv, samtidig som hun er langt borte, langt utenfor seg selv? Omtalen er utarbeidet av BS.

Hvordan visste du at jeg var her?

En tegneserieroman om alzheimer. En voksen sønn reiser på besøk til sin far som har fått alzheimer og er innlagt på et sykehjem. Det blir også en reise i minner fra tiden som barn, ungdom og til slutt voksen. I en felles assosiativ forestillingsverden forsøker sønnen å forstå og forsone seg med far og fortid. Martin Ernstsen forrige tegneserie var den kritikerroste adapsjonen av Hamsuns SULT, nå er han tilbake med en dypt personlig fortelling om sin far og alzheimer.

Men hvem er du?

I likhet med over 400 000 andre mennesker i Norge er komikeren Freddy Kjensmo pårørende til en dement. I denne essaysamlingen beskriver han omveltningen det var da rollene plutselig var byttet om etter at faren fikk en demensdiagnose, og han som eldste sønn måtte ordne opp. Resultatet har blitt en poetisk historie om et levd liv og farens vei inn i demensen på godt og vondt. Med kjærlighet, kreativitet og humor skildrer Freddy Kjensmo prosessen med å sørge for at faren har så bra dager som mulig på livets oppløpsside.

En feelgood-historie fra demensavdelingen

Må lære meg å melke kuer

Nobelprismottaker Annie Ernaux' dagbok om morens siste år. Da moren får alzheimer, begynner Annie Ernaux å skrive dagbok: om møtene med moren, om de uforståelige tingene hun gjør, om hvordan hun forandrer seg fra dag til dag. Gradvis endrer forholdet deres seg. Moren blir som et barn, og Annie må innta omsorgsrollen - en rolle hun verken makter eller ønsker å ha. Jeg er fortsatt her inne i mørket er en umiddelbar og rå tekst om smerte, sorg og kjærlighet. Med sin sedvanlige skarpe prosa skildrer Annie Ernaux en av vår tids mest ubarmhjertige sykdommer, og viser hvor vondt det kan være å miste en mor selv om man er voksen selv.

Neste
Bok

Jeg er fortsatt her inne i mørket

Lignende bøker: