Nobelprismottaker Annie Ernaux' dagbok om morens siste år. Da moren får alzheimer, begynner Annie Ernaux å skrive dagbok: om møtene med moren, om de uforståelige tingene hun gjør, om hvordan hun forandrer seg fra dag til dag. Gradvis endrer forholdet deres seg. Moren blir som et barn, og Annie må innta omsorgsrollen - en rolle hun verken makter eller ønsker å ha. Jeg er fortsatt her inne i mørket er en umiddelbar og rå tekst om smerte, sorg og kjærlighet. Med sin sedvanlige skarpe prosa skildrer Annie Ernaux en av vår tids mest ubarmhjertige sykdommer, og viser hvor vondt det kan være å miste en mor selv om man er voksen selv.

Jeg er fortsatt her inne i mørket

Åse Ombustvedts diktsamling "Hvordan visste du at jeg var her?" inneholder korte dikt om et stort og vanskelig tema. De handler om det å være pårørende til mennesker som sakte, men sikkert mister hukommelsen. Hvordan er det for eksempel å besøke moren sin som på en måte fortsatt er seg selv, samtidig som hun er langt borte, langt utenfor seg selv? Omtalen er utarbeidet av BS.

Hvordan visste du at jeg var her?

Når faren blir dement, tar sønnen ham med seg til familiens hytte ytterst i havgapet. Her skal de møte alderdommen og døden med grenseløs vilje, og ikke nekte seg noe.Han vet det ikke vil bli enkelt, men er sikker på at det vil være verdt det. Det må finnes et liv utenfor fellesskapets velferd. Dessuten har han lovet faren det, om han husker det eller ei.Odysseen er en roman om en far og en sønn ved verdens ende. En historie som får oss til å tenke over hva verdighet og styrke egentlig betyr, og hvem vi er for hverandre.

Odysseen

I likhet med over 400 000 andre mennesker i Norge er komikeren Freddy Kjensmo pårørende til en dement. I denne essaysamlingen beskriver han omveltningen det var da rollene plutselig var byttet om etter at faren fikk en demensdiagnose, og han som eldste sønn måtte ordne opp. Resultatet har blitt en poetisk historie om et levd liv og farens vei inn i demensen på godt og vondt. Med kjærlighet, kreativitet og humor skildrer Freddy Kjensmo prosessen med å sørge for at faren har så bra dager som mulig på livets oppløpsside.

En feelgood-historie fra demensavdelingen

Må lære meg å melke kuer

En tegneserieroman om alzheimer. En voksen sønn reiser på besøk til sin far som har fått alzheimer og er innlagt på et sykehjem. Det blir også en reise i minner fra tiden som barn, ungdom og til slutt voksen. I en felles assosiativ forestillingsverden forsøker sønnen å forstå og forsone seg med far og fortid. Martin Ernstsen forrige tegneserie var den kritikerroste adapsjonen av Hamsuns SULT, nå er han tilbake med en dypt personlig fortelling om sin far og alzheimer.

Men hvem er du?

Lisa Ridzéns debutoman Tranene flyr mot sør er en lavmælt og gripende fortelling om en gammel mann som kjemper for å holde fast i det som gir livet mening mens tiden er i ferd med å renne ut for ham. Kroppen til Bo har begynt å gi opp, og den stille tilværelsen hans blir bare avbrutt av besøkene fra hjemmesykepleien. Heldigvis har han fortsatt den trofaste jämthunden Sixten til å holde seg med selskap - inntil videre, i hvert fall. Nå mener sønnen at han ikke lenger kan ha hunden boende hos seg. Trusselen om å miste Sixten får følelsene til å virvle opp i Bo, og han begynner å se tilbake på livet sitt. Minnet om faren hans sitter som en hard tagg inni ham. Han tenker på hva slags far han selv har vært - kan han klare å nærme seg sønnen sin før det er for seint? 

Tranene flyr mot sør

Hvordan forholde seg til livet som en ruin? Når morens demens forverres og hun får behov for døgnkontinuerlig omsorg, forandrer Lines verden seg. Det som en gang var et solid eksistensielt reisverk, ligner stadig mer på en ruin hvor det livet hun og moren har levd, ligger i biter rundt henne. Hvordan skal hun klare å holde det samlet? Og samtidig bevare troen på mening og overskridelse i sitt eget og morens liv? Hva skjer med et liv som den levende ikke klarer å forholde seg til? Så vanskelig og så ufattelig enkelt er et rørende og opprørende forsøk på å bevare troen på kontinuitet og tilhørighet i forholdet mor og datter, foreldre og barn.

Så vanskelig og så ufattelig enkelt

Sterkt og gripende om demens.

Helene Sandvig mistet faren sin i 2015. Gjennom fem år hadde han langsomt forsvunnet inn i demens. Hvilke dilemmaer og utfordringer dukket opp da hun og søsknene skjønte at den aktive og flotte faren ikke lenger klarte seg alene, men nektet å flytte på sykehjem? Helene Sandvig har lang erfaring som helsejournalist, men følte seg likevel alene og avmektig i møtet med sykdommen, og med systemet som skulle hjelpe til, men som ikke alltid maktet det. Hun forteller sin egen historie for a dele erfaringer med andre i liknende situasjon, og for å gi et språk til sykdom, tap og død. Og for å minne oss på hvilke samtaler det er viktig å ta før det er for sent.

Årene med pappas demens og alt vi skulle ha snakket om

Et langsomt farvel

En fortelling om lengselen etter å holde tiden fast. Da Cecilie Engers mor havner på sykehjem med Alzheimer, blir barndomshjemmet tømt i løpet av en helg. Under opprydningen finner Cecilie morens sirlig nedtegnede lister over alle familiens julegaver gjennom fire tiår. Gaver gitt og gaver fått, til og fra mennesker med svært forskjellige liv. Med listene som utgangspunkt skriver Cecilie Enger sin egen families historie, fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. Samtidig fortelles en annen historie. I løpet av tiden det tar å skrive Mors gaver, viskes morens hukommelse og personlighet gradvis bort. Med Mors gaver vant Cecilie Enger Bokhandlerprisen for 2013.

Mors gaver

Trond Bredesen skildrer i denne boka sin aldersdemente mor ved livets slutt. Han gjør det ærlig og usentimentalt, med humor og kjærlighet.

Neste
Bok

Mora mi

Lignende bøker: