Alt bra? handler om Sofie Frøysaa og moren Ellen Frøysaa sitt møte med skolen og det psykiske helsevesenet når Sofie blir psykisk syk i tenårene. Sofie gikk fra å få toppkarakterer på ungdomsskolen til å bli en såkalt dropout-elev på videregående. Det handler om hvordan familiedynamikken endres når en i familien blir syk. Det handler om forventninger, frykt, dårlig samvittighet og skam. Og kanskje viktigst av alt: Om viktigheten av å bli tatt på alvor. Både den som er syk, og den som er nærmeste pårørende. Boka veksler mellom Sofie og Ellens perspektiv. Sofies tekster er i stor grad basert på dagboknotater fra hun var 16-18 år, og hun deler usensurert om hvordan det kan oppleves å falle utenfor. Ellen skriver nakent og ærlig om hvordan hun strever for å nå frem til Sofie. Om selvransakelse og tvil om hvordan være en god forelder for en ungdom som strever. Til sammen er det en ærlig og usensurert historie om ufrivillig skolefravær og tabubelagte psykiske lidelser.

En mors og datters historie om ufrivillig skolefravær, psykisk sykdom og det å være pårørende

Alt bra?

Ingen kan si at Arne Murberg er en nobelprisvinner. Men han er et godt menneske, og når hans døende far har et siste ønske, et oppdrag, gjør Arne sitt beste for å oppfylle dette ønsket. Det er bare et problem - oppdraget er i Berlin. Arne er ikke spesielt reisevant, og tysken hans er ganske rusten. Men han forbereder seg så godt han kan, og gir seg i vei. Trygt fremme i Berlin navigerer han seg fram ved hjelp av kart og høyere makter. Hans veier krysses av både onde og gode krefter; en gal professor, en ung kvinne i rullestol, et par gule sko og en heksejakt. Dette er tredje bok i Nessers storbytrilogi. Omtalen er utarbeidet av BS.

Elleve dager i Berlin

Kor går grensa for kva ein skal ofre for eit barn? Katrine er gift med Gunnar, saman har dei barna Jostein og Janne. Sonen er psykisk utviklingshemma, og familielivet er fullstendig dominert av omsorgsbehovet hans. Dottera er oversett, men også utsett då Jostein kjem i puberteten og utagerer seksuelt. «Uønska åtferd» viser fram kor krevjande det er for ein familie å ta vare på alle når ein har eit barn som treng alt. I kampen for sonen er Katrine i ferd med å miste alt, ekteskapet, forholdet til dottera, men også seg sjølv.

Uønska åtferd

Pappaen til Mimmi har et batteri inni seg. Når batteriet er fullt, får han ekstra armer, steker pannekaketårn og ser på film sammen med Mimmi hele natta. Det er gøy! Men når batteriet er tomt, legger han seg på sofaen med tårer rennende nedover kinnene. Da går tiden veldig sakte. Heldigvis vet Mimmi hvordan hun skal få pappa glad igjen. Men klarer hun å lure både ham og kongefamilien til å tro at pappa er verdens beste kunstmaler? En overraskende, morsom og kontrastfull bok! Bildebok for førskolebarn/småskoletrinnet.

Pappabatteriet

Mille er en ung jente som sliter med å balansere de ulike rollene som student, venn og datter. Hun får et nært vennskap til Amalie som er medpasient på en psykiatrisk behandlingsinstitusjon. Men begge har et sterkt følelsesliv, og balanserer på en hårfin grense mellom å leve og å ville dø. Rakel Lima Fjelltvedt debuterer med denne romanen. Hun studerer til sykepleier, og har selv opplevd psykiatrien fra begge sider, både som pasient og ansatt. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hent meg en ny dag

Ein liten gut mistar språket og endrar gradvis personlegdom. For mora blir dette starten på ein lang kamp – først for å skjøne kva som skjer med sonen, så for å få hjelp til å gi han den omsorgen og oppfølginga han treng. Brått er familien i ein svært utfordrande livssituasjon. Prosessen dei må gjennom for å få hjelp er både lang og utmattande. Ei mor skal ikkje gi opp, blir det sagt, men kva er aksept, og kva er å gi opp? «Tung tids tale» er ei forteljing om å vere foreldre til eit autistisk barn. Omtalen er utarbeidd av BS.

Tung tids tale

Kaninen har stått opp er et bidrag til vår kunnskap om autismens mange sider, og en appell om nye holdninger til nevrodiversitet. Og kanskje kan nye historier om autisme ha et enda bredere mandat: At vi alle bør få lov til å være både sterke og svake – og ikke minst rare. Først etter å ha levd et halvt liv, født barn og hatt lederjobber, forsto Johanne Nordby Wernø at hun er autistisk. Kaninen har stått opp er en gjengivelse av månedene som fulgte. Med overskudd og litterær følsomhet forteller forfatteren historien om sin sene autismediagnose. Hva forbinder Agatha Christies berømte forsvinning i 1926 med koronapandemiens nedslag på St. Hanshaugen? Hva har den geniforklarte new wave-stjernen David Byrne og den tabloide medieyndlingen Christine McGuinness til felles med popkunstneren Andy Warhol og singer/songwriteren Stina Nordenstam? Hvorfor har skotske sendiagnostiserte autistiske kvinner lenge hatt sin egen interesseorganisasjon, mens norske fastleger fremdeles sender folk hjem uten henvisning til utredning hvis de greier å ha øyekontakt og holde på en jobb? Og er det tilfeldig at skottenes forening heter det samme som hotellet der Agatha Christie etter elleve lange dager ble funnet, etter at banjospilleren hadde gjenkjent henne og varslet politiet? Etter at fire tiår med annerledeshet fikk et navn, innså Wernø fort at historiene til sendiagnostiserte autister, og spesielt kvinner, var sjokkerende fraværende i norsk offentlighet.

Autistiske journaler

Kaninen har stått opp

16 år gamle Aza hadde egentlig ingen planer om å undersøke mysteriet om milliardæren Russell Pickett, som er på flukt. Men en belønning på hundre tusen dollar står på spill, og hennes beste og mest fryktløse venn, Daisy, er ivrig etter å undersøke saken. Aza forsøker å være en god venn, en god datter, en god student, og kanskje til og med en god detektiv, men samtidig må hun leve med alle de kaotiske tankene i sitt eget hode. Dette er en historie om kjærlighet, indre styrke og et livslangt vennskap. Samtidig gir den også et innblikk i hvor hemmende og utfordrende det er å leve med OCD, eller tvangstanker, og hvor mye det styrer en persons liv. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Skilpadder hele veien ned

Instukid?er en rystende og litterær fortelling fra innsiden av barne- og ungdomspsykiatrien, sett gjennom øynene til en 15 år gammel jente, som senere skulle bli klinisk psykolog. Der TV-serier?som Instukids?på NRK har gitt oss historier om ungdom på barnevernsinstitusjoner, gir Johanne Rogndal en dypere innsikt i hvilke utfordringer pasienter og behandlere møter i psykisk helsevern for barn og unge. Gjennom hennes rå skildringer får vi innblikk i livet på en ungdomsavdeling, hvor hun som femtenåring tilbrakte nesten to år. På den ene siden låner Rogndal oss blikket til den sårbare ungdommen, på den andre siden stiller hun som psykolog nødvendige, kritiske spørsmål til behandlingen av ungdom på institusjon, og viser hvordan hennes opplevelser av tvangsbruk og isolasjon har formet hennes syn på sårbarhet og menneskeverd. Instukid er?en bok om å være ung og uten stemme i et system som risikerer å svikte de mest sårbare. Det er en historie om overlevelse, motstandskraft og om verdien av å bli hørt og sett. Den viser hvorfor det å bli forstått er avgjørende, og den viser hvordan det å ikke bli forstått kan få dyptgripende og langvarige konsekvenser.

Mine år på ungdomsavdeling

Instukid

Jeg gir ikke opp før jeg har prøvd alt. Men hva er alt? Hva om mitt alt bare er en svak skygge av det andre foreldre får til? Det yrer av liv på den lille øya, men i huset til Tora er det stillstand. Datteren hennes, Maja, er syk. Ikke sånn syk som man blir frisk av etter kort tid, eller som det er enkelt å snakke med andre om. Maja klarer ikke å gå på skolen. Tora forsvinner inn i en altoppofrende omsorgsrolle, mens Toras egen mor har andre meninger om hva som er best for barnebarnet. Uansett blir Maja bare dårligere, og utsiktene til et vanlig ungdomsliv med skole og venner forvitrer. Ingenstedsøya er en aktuell og virkelighetsnær roman om ufrivillig skolefravær og fortvilelsen foreldre opplever når barn isolerer seg.

Neste
Bok

Nedsatt psykisk/sosial funksjonsevne.

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Nedsatt psykisk/sosial funksjonsevne.