Instukid er en rystende og litterær fortelling fra innsiden av barne- og ungdomspsykiatrien, sett gjennom øynene til en 15 år gammel jente, som senere skulle bli klinisk psykolog. Der TV-serier som Instukids på NRK har gitt oss historier om ungdom på barnevernsinstitusjoner, gir Johanne Rogndal en dypere innsikt i hvilke utfordringer pasienter og behandlere møter i psykisk helsevern for barn og unge. Gjennom hennes rå skildringer får vi innblikk i livet på en ungdomsavdeling, hvor hun som femtenåring tilbrakte nesten to år. På den ene siden låner Rogndal oss blikket til den sårbare ungdommen, på den andre siden stiller hun som psykolog nødvendige, kritiske spørsmål til behandlingen av ungdom på institusjon, og viser hvordan hennes opplevelser av tvangsbruk og isolasjon har formet hennes syn på sårbarhet og menneskeverd. Instukid er en bok om å være ung og uten stemme i et system som risikerer å svikte de mest sårbare. Det er en historie om overlevelse, motstandskraft og om verdien av å bli hørt og sett. Den viser hvorfor det å bli forstått er avgjørende, og den viser hvordan det å ikke bli forstått kan få dyptgripende og langvarige konsekvenser.

Mine år på ungdomsavdeling

Instukid

18 år gammel lar Marie seg frivillig legge inn på akuttpsykiatrisk på Blakstad. Derfra blir det verre. En rystende sterk fortelling fra stedet ingen ønsker å være. Ressurssterke foreldre, enebolig i Bærum. Men noe er galt. Marie begynner å sulte seg, hun selvskader. Etter hvert lærer hun seg å skyte heroin på YouTube - alt for å dempe stemmene i hodet. Men stemmene slutter ikke å prate. Hun sendes inn og ut av lukket avdeling, legges i belter og får elektrosjokk - ingen.ting hjelper. Systemet sliter, hun sliter. Og midt i alt kaoset finnes det humor, håp og enkeltmennesker som blir avgjørende når systemet svikter.

En innsideberetning fra lukket avdeling

Er jeg på jorden som de sier

Om å finne sin plass i verda når ein heile livet har følt seg annleis. I "Innanfor. Utanfor" fortel Stine Hanssen Brattland historia si om å mislykkast i utdanning og arbeid utan å forstå kvifor. Trass i at ho var gåverik og motivert, opplevde ho fleire nederlag som førte til ein årelang kamp gjennom NAV-systemet. Først i vaksen alder fekk ho diagnosen autisme, noko som blei ei forklaring på utfordringane ho hadde møtt, og som til slutt blir redninga. I boka deler ho erfaringane frå å leve utanfor samfunnet sine rammer og fortel om korleis diagnosen har opna dører til å forstå seg sjølv betre. Utanfor, innanfor er ei sterk og ærleg forteljing om å finne sin plass i verda når ein heile livet har følt seg annleis.

Men alltid autist

Innanfor. Utanfor

Mille er en ung jente som sliter med å balansere de ulike rollene som student, venn og datter. Hun får et nært vennskap til Amalie som er medpasient på en psykiatrisk behandlingsinstitusjon. Men begge har et sterkt følelsesliv, og balanserer på en hårfin grense mellom å leve og å ville dø. Rakel Lima Fjelltvedt debuterer med denne romanen. Hun studerer til sykepleier, og har selv opplevd psykiatrien fra begge sider, både som pasient og ansatt. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hent meg en ny dag

Martha har siden barndommen opplevd at det er noe galt med henne, hun vet bare ikke riktig hva det er. Mannen hennes, Patrick, kan ikke se noe galt. Han sier at alle har noe de sliter med. Før de giftet seg fortalte Martha at hun ikke ville ha barn. For Patrick spiller det ingen rolle. Han sier at det viktigste for ham er å gjøre Martha lykkelig. Problemet er bare at han går det ikke til. Men når Martha først greier å komme til bunns i hva som feiler henne, spiller det ingen rolle lenger. Og den eneste måten å gå videre på er å stoppe og elske, og starte fra null. Omtalen er utarbeidet av BS.

En vegg av lykke

Kor går grensa for kva ein skal ofre for eit barn? Katrine er gift med Gunnar, saman har dei barna Jostein og Janne. Sonen er psykisk utviklingshemma, og familielivet er fullstendig dominert av omsorgsbehovet hans. Dottera er oversett, men også utsett då Jostein kjem i puberteten og utagerer seksuelt. «Uønska åtferd» viser fram kor krevjande det er for ein familie å ta vare på alle når ein har eit barn som treng alt. I kampen for sonen er Katrine i ferd med å miste alt, ekteskapet, forholdet til dottera, men også seg sjølv.

Uønska åtferd

Foruten fantasivennen Daniel, er bokstaver og tall de eneste vennene Rakel har. Hun har også tendens til misforståelser, blant annet av den semantiske typen. «Fergekryss» blir raskt til «fergekyss» i Rakels hode. Da hun flytter til Oslo for å studere matematikk, møter hun professoren Jakob. Han skriver en roman om Sofija Kovalevskaja, den første kvinnen som fikk tittelen matematikkprofessor. Jakob og Rakel innleder et forhold, men snart blir Rakel syk. I feberdrømmene ser hun elementer fra Sofijas liv. Kanskje blir drømmene starten på en ny innsikt for Rakel: om ensomhetens og tilhørighetens natur, og behovet for å forstå seg selv i relasjon til andre og verden. Omtalen er utarbeidet av BS.

Lene din ensomhet langsomt mot min

Jeg gir ikke opp før jeg har prøvd alt. Men hva er alt? Hva om mitt alt bare er en svak skygge av det andre foreldre får til? Det yrer av liv på den lille øya, men i huset til Tora er det stillstand. Datteren hennes, Maja, er syk. Ikke sånn syk som man blir frisk av etter kort tid, eller som det er enkelt å snakke med andre om. Maja klarer ikke å gå på skolen. Tora forsvinner inn i en altoppofrende omsorgsrolle, mens Toras egen mor har andre meninger om hva som er best for barnebarnet. Uansett blir Maja bare dårligere, og utsiktene til et vanlig ungdomsliv med skole og venner forvitrer. Ingenstedsøya er en aktuell og virkelighetsnær roman om ufrivillig skolefravær og fortvilelsen foreldre opplever når barn isolerer seg.

Ingenstedsøya

Tvangstankene har plaget Mia lenge. Hvis hun ikke slår hånda mot hver fjerde lyktestolpe, vil noe forferdelig skje. Hvis hun tråkker på sprekkene, kan verden gå under. Men uansett hvor mye Mia teller, er han fortsatt død på grunn av henne. Fortelling for ungdomstrinnet.

Mia har forlatt chatten

Alt bra? handler om Sofie Frøysaa og moren Ellen Frøysaa sitt møte med skolen og det psykiske helsevesenet når Sofie blir psykisk syk i tenårene. Sofie gikk fra å få toppkarakterer på ungdomsskolen til å bli en såkalt dropout-elev på videregående. Det handler om hvordan familiedynamikken endres når en i familien blir syk. Det handler om forventninger, frykt, dårlig samvittighet og skam. Og kanskje viktigst av alt: Om viktigheten av å bli tatt på alvor. Både den som er syk, og den som er nærmeste pårørende. Boka veksler mellom Sofie og Ellens perspektiv. Sofies tekster er i stor grad basert på dagboknotater fra hun var 16-18 år, og hun deler usensurert om hvordan det kan oppleves å falle utenfor. Ellen skriver nakent og ærlig om hvordan hun strever for å nå frem til Sofie. Om selvransakelse og tvil om hvordan være en god forelder for en ungdom som strever. Til sammen er det en ærlig og usensurert historie om ufrivillig skolefravær og tabubelagte psykiske lidelser.

Neste
Bok

Alt bra?

Lignende bøker: