Nobelprismottaker Annie Ernaux' dagbok om morens siste år. Da moren får alzheimer, begynner Annie Ernaux å skrive dagbok: om møtene med moren, om de uforståelige tingene hun gjør, om hvordan hun forandrer seg fra dag til dag. Gradvis endrer forholdet deres seg. Moren blir som et barn, og Annie må innta omsorgsrollen - en rolle hun verken makter eller ønsker å ha. Jeg er fortsatt her inne i mørket er en umiddelbar og rå tekst om smerte, sorg og kjærlighet. Med sin sedvanlige skarpe prosa skildrer Annie Ernaux en av vår tids mest ubarmhjertige sykdommer, og viser hvor vondt det kan være å miste en mor selv om man er voksen selv.

Jeg er fortsatt her inne i mørket

Hvordan forholde seg til livet som en ruin? Når morens demens forverres og hun får behov for døgnkontinuerlig omsorg, forandrer Lines verden seg. Det som en gang var et solid eksistensielt reisverk, ligner stadig mer på en ruin hvor det livet hun og moren har levd, ligger i biter rundt henne. Hvordan skal hun klare å holde det samlet? Og samtidig bevare troen på mening og overskridelse i sitt eget og morens liv? Hva skjer med et liv som den levende ikke klarer å forholde seg til? Så vanskelig og så ufattelig enkelt er et rørende og opprørende forsøk på å bevare troen på kontinuitet og tilhørighet i forholdet mor og datter, foreldre og barn.

Så vanskelig og så ufattelig enkelt

Trond Bredesen skildrer i denne boka sin aldersdemente mor ved livets slutt. Han gjør det ærlig og usentimentalt, med humor og kjærlighet.

Mora mi

Når moren får slag og mister evnen til å gå, styre følelser og huske fortiden, setter det i gang et ras av følelser hos datteren. Så lenge hun kan huske har moren vært syk og ufør, og livet hennes har vært styrt av smerter og begrensninger. Hvorfor frykter hun morens død så sterkt, når hun ikke en gang kan si at hun er glad i henne? Mens moren beveger seg mot døden, rydder datteren i barndomshjemmet. Der finner hun lister over ting som moren gjerne ville fortelle henne dersom hun skulle bli bort noen gang. Dette er en roman om å miste noen før de dør, og om å savne noe som aldri har vært. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hvis jeg skulle bli borte en gang

Åse Ombustvedts diktsamling "Hvordan visste du at jeg var her?" inneholder korte dikt om et stort og vanskelig tema. De handler om det å være pårørende til mennesker som sakte, men sikkert mister hukommelsen. Hvordan er det for eksempel å besøke moren sin som på en måte fortsatt er seg selv, samtidig som hun er langt borte, langt utenfor seg selv? Omtalen er utarbeidet av BS.

Hvordan visste du at jeg var her?

En tegneserieroman om alzheimer. En voksen sønn reiser på besøk til sin far som har fått alzheimer og er innlagt på et sykehjem. Det blir også en reise i minner fra tiden som barn, ungdom og til slutt voksen. I en felles assosiativ forestillingsverden forsøker sønnen å forstå og forsone seg med far og fortid. Martin Ernstsen forrige tegneserie var den kritikerroste adapsjonen av Hamsuns SULT, nå er han tilbake med en dypt personlig fortelling om sin far og alzheimer.

Men hvem er du?

Agnes er på jobb i Bergen når hun får en telefonsamtale fra ektemannen Eivind i Tromsø. Han høres merkelig ut. Etter en kort prat om matteleksene til sønnen kommer det fram at Eivind har kreft med spredning, og at han sannsynligvis aldri vil få se sola igjen. Agnes og Eivind har vokst opp sammen og kjent hverandre hele livet. Nå som livet hans nærmer seg slutten går Agnes gjennom en dramatisk selvransakelse. Hvem er de to, og hvem har de vært for hverandre? Omtalen er utarbeidet av BS.

Våkenetter

Isak vender tilbake til heimbygda etter ein alarmerande telefonsamtale. Han treff igjen sin døyande far og ei syster han aldri har forstått, og no gjer han det han kan for å finne ut av si eiga historie og sanninga om mora. Han veit ikkje kva som skjedde med henne, og no må han navigere seg gjennom sanning og løgn, løyndomar og stillheit. Anders Totland har tidlegare gitt ut barne- og ungdomsbøker, og i 2017 vann han Nynorsk barnelitteraturpris for «Engel i snøen». Omtalen er utarbeidd av BS.

Vintertonar

I likhet med over 400 000 andre mennesker i Norge er komikeren Freddy Kjensmo pårørende til en dement. I denne essaysamlingen beskriver han omveltningen det var da rollene plutselig var byttet om etter at faren fikk en demensdiagnose, og han som eldste sønn måtte ordne opp. Resultatet har blitt en poetisk historie om et levd liv og farens vei inn i demensen på godt og vondt. Med kjærlighet, kreativitet og humor skildrer Freddy Kjensmo prosessen med å sørge for at faren har så bra dager som mulig på livets oppløpsside.

En feelgood-historie fra demensavdelingen

Må lære meg å melke kuer

Helene Sandvig opplevde å se faren sin langsomt forsvinne inn i demens. I denne boken forteller hun om hvilke dilemmaer og utfordringer som hun og søsknene opplevde da de skjønte at den flotte og aktive faren deres ikke lengre kunne klare seg alene. Sandvig har lang erfaring som helsejournalist, men følte seg likevel hjelpeløs i møtet med sykdommen og systemet som skulle hjelpe til. Her deler hun sin historie til hjelp for andre i samme situasjon, og minner oss om samtaler det er viktig å ta før det er for sent. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Et langsomt farvel

Lignende bøker: