Da moren får alzheimer, begynner Annie Ernaux å skrive dagbok: om møtene med moren, om de uforståelige tingene hun gjør, om hvordan hun forandrer seg fra dag til dag. Gradvis endrer forholdet deres seg. Moren blir som et barn, og Annie må innta omsorgsrollen – en rolle hun verken makter eller ønsker å ha. Jeg er fortsatt her inne i mørket er en umiddelbar og rå tekst om sorg, tap og kjærlighet. I en skarp, ufiltrert prosa skildrer Annie Ernaux en av vår tids mest ubarmhjertige sykdommer, og viser hvor vondt det kan være å miste en mor selv som voksen.

Jeg er fortsatt her inne i mørket

«Dette blir ein annleis sommar», sa ho til ungane sine. Dei dro til fjellet mens mannen vart i byen for å bygge om leilegheita. Sonen Edvin skulle fylle sju etter sommaren, og gledde seg til å få sitt eige rom. To dager før dei skulle dra frå hytta, fekk Edvin vondt i hovudet. Nokre timar seinare var han død. Attende står ein rådlaus familie. Kva skjedde egentlig med Edvin? Kor er han no, og korleis kan dei leve vidare på ein god måte etter dette? Snu deg er skriven av ei mor som prøver å finne fram i kaoset gjennom året etter at sonen døydde, og eit forsøk på å skrive Edvin fram. «Edvin var ein gut som levde i augeblikket. Han gledde seg til bursdagen sin. Han var ein livsnytar. Vi leiter etter mønster i fortida, som om det som hende Edvin var forutbestemt, som om det låg der heile tida. Som om tilfeldigheiter ikkje finst.» «... en mektig, hjerteskjærende, varm, klok, opprivende og tankevekkende bok om en sorg som nesten ikke er til å bære. ... jeg håper virkelig at mange leser den og finner den frem igjen for å lese den på nytt. Snu deg er en rystende, knusende bok, skrevet for alle som noen gang har elsket.» Preben Jordal, Aftenposten «Noen bøker slår inn i deg. Som når en mor skriver om det aller verste som kan skje, å miste et barn. Tungens skildring av et barn, sin egen sønn, har en varme og detaljrikdom som gjør inntrykk. Leseren blir med i de vare og smertefulle huggene fram og tilbake, i en litterært velproporsjonert bok, i et vakkert nynorsk.» Guri Hjeltnes, VG (Terningkast 5) «Therese Tungen har vel fortjent fått strålende kritikker for sine novellesamlinger. Men Edvins bok er hennes sterkeste utgivelse til nå.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Nært rystende og vakkert om å miste et barn. (...) Med en hyperrealistisk fortellerstil har forfatter Therese Tungen skrevet en sterk roman om det å miste et barn.» Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende (5 hjerter) «Den store styrken til Snu deg er at den artikulerer den kaotiske, ufiltrerte sorgen fra det første sjokket og inn i den matte hverdagen, slik Tungen opplevde den, samtidig som den også løfter blikket og reflekterer over hva et barns død gjør med de som sitter igjen, og ikke minst hva en sørgende trenger.» Ulla Svalheim, Vårt Land «Therese Tungens klagesang over tapet av sønnen Edvin er blitt et unikt dokument om sorg. (...) Teksten beveger seg med mot og utholdenhet. (...) Therese Tungen har en særegen sans for detaljer, samtidig som hun i boka er i stand til å løfte blikket.» Tom Egil Hverven, Klassekampen «Viktig om sorg, storslått om kjærlighet. 'Snu deg. Edvins bok' etterlater leseren med en dyp følelse av kjærlighet. (...) Her lykkes forfatteren i å skrive utvungent om noe virkelig stort.» Jonas Hansen Meyer, NRK «Snu deg er vond å lese, men òg vakker og varm. (...) Ho skriv om alt, og løfter opp temaet sorg på ein måte som gjer det relevant for lesaren sjølv om dei færraste av oss har røynsler som er så smertelege. Som bokmeldar kan eg ikkje anna enn å takke for følje gjennom eit smertefullt landskap. For nokon er landskapet litt kjent, men det er likevel godt ikkje å vera åleine. Og denne ferda har framfor alt varme i seg. Og stor kjærleik.» Halvor Torgersrud, Gudbrandsølen Dagningen «... en mektig, hjerteskjærende, varm, klok, opprivende og tankevekkende bok om en sorg som nesten ikke er til å bære. Heller enn å fortelle leseren hva hen skal føle, tar Tungen utgangspunkt i sine egne følelser og observasjoner og skaper denne boken som et rom man kan gå inn i.» AFTENPOSTEN, ÅRETS TI BESTE BØKER 2022

Edvins bok : ein elegi

Snu deg

Dagen før nyttårsaften 2003 dør Joan Didions mann, forfatteren John Gregory Dunne, av et hjerteinfarkt. Han faller bare om på gulvet i stuen. Og så er han død. Etter førti års ekteskap. En drøy uke tidligere har deres eneste datter, Quintana, blitt alvorlig syk. De magiske tankers år er Joan Didions beretning om disse to begivenhetene. Om det å leve med en stor sorg, mens man samtidig er nødt til å kjempe for sin datter. Det blir et år for magiske tanker. Hun klarer for eksempel ikke å kaste John sine sko. I tilfelle han skulle komme tilbake. Og ved sengen på sykehuset tar hun seg selv i å si til Quintana - det kommer til å gå bra, jeg er her - for hva annet har man i møte med katastrofen enn sine egne forsikringer?

Memoarer

De magiske tankers år

Jeg vil våkne til verden griper etter den døde, etter verden, og etter en forsonende forståelse av barndommen og døden. Sorg og frihetslengsel kommer til uttrykk som syner, fantasi og åpenbaringer, og skånselløse logiske observasjoner. Dette er en samling åpne og følelsesnære dikt som tross det triste bærer med seg en tillit til verden.

Dikt

Jeg vil våkne til verden

Den 27. april sa Paul at han håpet å komme tilbake som et gjenferd. Jeg skriver om gjenferd. Brevene han skrev er gjenferd, de også. Gjenferd. En kjærlighetshistorie er Siri Hustvedts mest personlige utgivelse - et ømt og klokt portrett av to forfatteres samliv gjennom 43 år - fra det første møtet mellom Hustvedt og Paul Auster i 80-tallets New York, til Auster døde av kreft i 2024. Boken er et kjærlighetsbrev og en klagesang. Hustvedt går til historien, filosofien og vitenskapen og undersøker sorgritualer, fornemmelsen av tid som opphører og hvordan kroppen reagerer på savn. Hun retter dirrende kritikk mot dagens USA, og forteller om den voldsomme sorgen i kjølvannet av de tragiske dødsfallene til Austers sønn og hans nyfødte datter. Den rommer også dagboknedtegnelser og eposter, håndskrevne lapper og det som skulle bli Paul Austers aller siste tekst Brev til Miles. Han rakk å skrive 35 sider av det han håpet skulle bli en bok til deres første felles barnebarn, født samme år som han selv døde. Mest av alt er dette uredd og usedvanlig gripende historie om to elskende og skapende mennesker som får tenke, vokse og vikle seg sammen gjennom et halvt århundre. Og om hva som skjer når den ene plutselig er borte.

Gjenferd

Hvordan forholde seg til livet som en ruin? Når morens demens forverres og hun får behov for døgnkontinuerlig omsorg, forandrer Lines verden seg. Det som en gang var et solid eksistensielt reisverk, ligner stadig mer på en ruin hvor det livet hun og moren har levd, ligger i biter rundt henne. Hvordan skal hun klare å holde det samlet? Og samtidig bevare troen på mening og overskridelse i sitt eget og morens liv? Hva skjer med et liv som den levende ikke klarer å forholde seg til? Så vanskelig og så ufattelig enkelt er et rørende og opprørende forsøk på å bevare troen på kontinuitet og tilhørighet i forholdet mor og datter, foreldre og barn.

Så vanskelig og så ufattelig enkelt

Ein ung gutt veks opp saman med to sysken og ein far som er overtydd pinsevenn og kjent i bygda som velgjerar. Faren blanserer på den skjøre grensa mellom godhjarta galskap og botnlaust mørke, og driver inn i ein alvorleg sinnsliding med eit tragisk utfall. Den unge guten er ein talenfull bridgespelar, og han vernar seg mot den ulykkelege situasjonen med mørk humor og kortspel. Erlend Skjetne blei nominert til Tarjei Vesaas debutantpris 2020 for diktsamlinga Skard. Kleda er gjennomvåte er forfattaren sin debutroman. Omtalen er utarbeidd av BS.

Kleda er gjennomvåte

Dette er en rørende historie om en families jakt på sin mor, og om lengslene og hemmelighetene moren har gått og båret på. Familien er på besøk i Seoul når moren blir borte. Barna krangler om hvordan de skal lete etter henne, og faren vender tilbake til landsbyen for å vente. Imens forteller hvert av familiemedlemmene sin egen historie om livet med moren, og leseren får etter hvert ta del i et større mysterium: Hva vil det egentlig si å være mor? Var hun lykkelig? Romanen er dypt forankret i den koreanske kulturen og familietradisjonene. 

Ta vare på mamma

Mímir husker ikke hvor gammel han var da han skjønte han ville få problemer med alkohol, men det var lenge før han drakk for første gang. Dette er historien om en pappa som drakk for mye og en slekt som har vært fulle siden Egil Skallagrimssons tid. Mímir Kristjánsson hadde en lykkelig barndom. Han vokste opp med en pappa som var verdens beste historieforteller, og kan ikke huske å ha vært redd for ham en eneste gang. Når faren til Mímir dør, spør han seg hvordan han kan elske faren sin så mye samtidig som han vet at faren var alkoholiker. Med varme, humor, men også en god dose alvor skriver Mímir om å ha alkoholismen i blodet, og om frykten for sin egen skjebne.

Pabbi

Dette er historien om et av de 593 selvmordene som var i Norge i 2017. Det er en fortelling om sorg, kronglete kjærlighet, psykisk helse og om det å være pårørende. Det er også en historie om latter og om å være mødre og døtre. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Mødre og døtre

Lignende bøker: