Da Jon Michelet døde i 2018, ble Marte Michelet oppfordret fra flere hold: Du må skrive om faren din! For Marte vekket det bare motvilje. En bok om pappa? Nei takk. Helt til hun en sommer får det for seg at hun skal laive ham. Hun har et hotellrom for natten, på konto står et lite stipend, og noen løse ferieuker ligger foran henne. Så hun sier som kristenfolket: What Would Jon Michelet Do? I Det har skjedd verre ting i utlandet skriver Marte Michelet gnistrende og personlig om å vokse opp langs partilinja, om fordeler og ulemper ved Theatercafeen, om å tilhøre de suspekte utlendingene i Lusaka, om farskapets oppturer og nederlag og om å lære seg å gå som en mann.

Det har skjedd verre ting i utlandet

Det banker på døren til Josefine en septembermorgen, det dundrer hardt, to politibetjenter står brått i gangen. Er det du som er Josefine Kjærstad, spør de, det har skjedd en voldshendelse. Har det skjedd noe med barna? tenker Josefine først, men så skjønner hun. Kanskje har hun alltid visst. Det er mamma. Og det er pappa som har drept henne. Å gifte seg er noe av det farligste en kvinne kan gjøre i Norge. I 2023 utgjorde partnerdrap 44 % av drapsstatistikken. 13 kvinner ble drept av partneren sin. Dette er fortellingen om moren til Josefine og om livet til familien hennes etterpå. En hudløs og brutalt ærlig skildring av sjokket og den fortvilte forlattheten som inntreffer etter å ha mistet en mor.

Ingenting skal skje deg

"Jeg har arvet hendene dine. Selv om mine er slankere, er det lett å se spor av dem i mine. I mange år syntes jeg selv dét var ubehagelig." Stranger er en roman om en voksen sønn som ikke ferdig med å undersøke hvem faren var og hvordan han ble som han ble. En sønn som har vært glad i faren sin, men også har fryktet ham gjennom hele barndommen, og mest av alt: fryktet å bli som ham. Det handler om å vokse opp i skyggen av psykisk sykdom. Om å ville frigjøre seg og seile til den andre siden av jorden, bare for å bli dratt tilbake igjen til utfordringene i barndomshjemmet. Hvordan komme seg videre når man både er bundet til de man elsker, og samtidig ønsker å ta avstand? «Evnen til å beskrive motsetningsfulle følelser, til å se ting fra flere synsvinkler og velformulerte refleksjoner er lett å kjenne igjen fra Strangers tidligere velskrevne bøker. Han får godt fram dobbeltheten i forholdet til faren ...» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen «Det blir en svært personlig skildring Simon Stranger har skrevet. Åpenhjertig, reflektert og smertefull. (...) For meg er «Stranger» et stykke litteratur som griper, enten man kaller boken en roman eller en selvbiografi.» Finn Stenstad, Tønsbergs Blad (Terningkast 5)

Stranger

Da hun var liten, introduserte bestemoren Marit for søtsaker som løsningen på vonde følelser. Senere i livet førte vanskelige opplevelser til at hun spiste mer og ble større, samtidig som selvfølelsen ble mindre. Hele livet har Marit vært tjukk. Hun prøvde lenge det meste av radikale dietter og slankemetoder – uten å lykkes. Nå har hun bestemt seg for å slutte å slanke seg og heller spør seg om hvor all skammen egentlig kommer fra. Hvorfor er det å være tjukk en grunn til å være ulykkelig? I denne boken blir vi med Marit Røste inn i en skarp, sår og humoristisk utforsking av egen historie. TJUKK er en mørk komedie om forakten for tjukke mennesker, og om hvor vanskelig det kan være å insistere på at kroppsstørrelsen ikke skal definere hvem du er.

Føkk skammen!

Tjukk

"Jeg er glad mamma døde" er en internasjonal sensasjon som har solgt over to millioner eksemplarer. Den tidligere barnestjernen Jennette McCurdy har fått strålende anmeldelser. Det handler om spiseforstyrrelser og avhengighet, om å ha en mor som lever ut sine forskrudde drømmer gjennom datteren - men først og fremst om å ta tilbake kontrollen over sitt eget liv.

Jeg er glad mamma døde

Dette er historien om et av de 593 selvmordene som var i Norge i 2017. Det er en fortelling om sorg, kronglete kjærlighet, psykisk helse og om det å være pårørende. Det er også en historie om latter og om å være mødre og døtre. Omtalen er utarbeidet av BS.

Mødre og døtre

Den 27. april sa Paul at han håpet å komme tilbake som et gjenferd. Jeg skriver om gjenferd. Brevene han skrev er gjenferd, de også. Gjenferd. En kjærlighetshistorie er Siri Hustvedts mest personlige utgivelse - et ømt og klokt portrett av to forfatteres samliv gjennom 43 år - fra det første møtet mellom Hustvedt og Paul Auster i 80-tallets New York, til Auster døde av kreft i 2024. Boken er et kjærlighetsbrev og en klagesang. Hustvedt går til historien, filosofien og vitenskapen og undersøker sorgritualer, fornemmelsen av tid som opphører og hvordan kroppen reagerer på savn. Hun retter dirrende kritikk mot dagens USA, og forteller om den voldsomme sorgen i kjølvannet av de tragiske dødsfallene til Austers sønn og hans nyfødte datter. Den rommer også dagboknedtegnelser og eposter, håndskrevne lapper og det som skulle bli Paul Austers aller siste tekst Brev til Miles. Han rakk å skrive 35 sider av det han håpet skulle bli en bok til deres første felles barnebarn, født samme år som han selv døde. Mest av alt er dette uredd og usedvanlig gripende historie om to elskende og skapende mennesker som får tenke, vokse og vikle seg sammen gjennom et halvt århundre. Og om hva som skjer når den ene plutselig er borte.

Gjenferd

Journalisten, filmkritikeren, forfatteren, forskeren og den venstreradikale aktivisten Wenche Blomberg satte mange spor etter seg i det norske samfunnet. Hun satte også spor i sitt eneste barn, datteren Hilde Charlotte. Dette er en roman om hvordan det var å vokse opp som såkalt ml-unge på 70-tallet. Forfatteren forteller både poetisk og realistisk om en dominerende mor og en uvanlig og vanskelig barndom og ungdomstid. Etter morens død oppsøker Hilde Charlotte Wenches private arkiv på Nasjonalbiblioteket. Der finner hun blant annet morens dagbøker tilbake til 1963. Ukene hun bruker på å gå gjennom arkivmaterialet gir Hilde Charlotte en ny innsikt. Moren trer frem med hele seg og hele sin bakgrunn. Jeg lengter etter skipskatastrofer og plutselig død er en rystende, men også forsonende roman om et annerledes mor/datter-forhold.

Jeg lengter etter skipskatastrofer og plutselig død

Hvordan forholde seg til livet som en ruin? Når morens demens forverres og hun får behov for døgnkontinuerlig omsorg, forandrer Lines verden seg. Det som en gang var et solid eksistensielt reisverk, ligner stadig mer på en ruin hvor det livet hun og moren har levd, ligger i biter rundt henne. Hvordan skal hun klare å holde det samlet? Og samtidig bevare troen på mening og overskridelse i sitt eget og morens liv? Hva skjer med et liv som den levende ikke klarer å forholde seg til? Så vanskelig og så ufattelig enkelt er et rørende og opprørende forsøk på å bevare troen på kontinuitet og tilhørighet i forholdet mor og datter, foreldre og barn.

Så vanskelig og så ufattelig enkelt

Mímir husker ikke hvor gammel han var da han skjønte han ville få problemer med alkohol, men det var lenge før han drakk for første gang. Dette er historien om en pappa som drakk for mye og en slekt som har vært fulle siden Egil Skallagrimssons tid. Mímir Kristjánsson hadde en lykkelig barndom. Han vokste opp med en pappa som var verdens beste historieforteller, og kan ikke huske å ha vært redd for ham en eneste gang. Når faren til Mímir dør, spør han seg hvordan han kan elske faren sin så mye samtidig som han vet at faren var alkoholiker. Med varme, humor, men også en god dose alvor skriver Mímir om å ha alkoholismen i blodet, og om frykten for sin egen skjebne.

Neste
Bok

Pabbi

Lignende bøker: