Guy Montag er ansatt for å brenne bøker i et framtidssamfunn der bøker er forbudt. Han oppsporer og brenner dem. Hverdagen er fullstendig teknifisert.Målet er å dekke alle veggene med fjernsynsskjermer på veggstørrelse slik atfolk kan overvåkes i sine hjem, og folk selv har glemt å snakke sammen. Etter hvert begynner Guy Montag å underslå bøker, lese og tenke selv. En klassiker innen science fiction litteraturen, og en hyllest til ytringsfriheten. Boka er også filmet av Truffaut. 1. norske utg.: 1966.

Fahrenheit 451

«Jeg foretrekker dikt som er upretensiøse og morsomme, frekke og sinte, kåte og kroppslige. Dikt som sparker fra seg og maner til kamp, rett og slett». I denne antologien har redaktør Marta Breen plukket ut sine feministiske yndlingsdikt. Leseren kan følge utviklingen i norsk poesi og feminisme. Flere av de eldste diktene handler om fattige kvinners hverdagsslit, mens fredssaken sto sterkt i etterkrigstiden. På 1970-tallet eksploderte engasjementet, og temaer som abort, ekteskap og fordeling av husarbeid fikk plass i poesien. I dag skriver mange om kvinnekropp, morskap og seksualitet - om det tredje skiftet og minoritetserfaringer. Så lett, så sterk, så øm. Feminisme i norsk poesi inviterer unge og gamle lesere til refleksjon - og til handling.

Feminisme i norsk poesi

Så lett, så sterk, så øm

I Warsan Shires første diktsamling blir vi introdusert for en jente som mangler en omsorgsperson og snubler seg sin egen vei til å bli en voksen kvinne. Shire trekker inn erfaringer fra sitt eget liv og livene til sine kjære, i tillegg til erfaringer fra flyktninger og immigranter, mødre og døtre, svarte kvinner og tenåringsjenter. Disse bråkete livene er fulle av musikk og tårer og suraer, av parfyme og blod og jasmin. Omtalen er utarbeidet av BS.

Velsigne dottera oppdratt av ei stemme i hovudet

Kroppen går gjennom utallige forandringer når man havner i puberteten, og det er ikke alltid like lett å forstå hva som er hva og hvorfor det skjer. Hormonene kan ta overhånd, og det skjer en slags ommøblering i hjernen. Denne boka er en guide til puberteten for unge jenter og inneholder tips, triks, historier fra virkeligheten, i tillegg til gode råd til de som er i eller snart skal inn i puberteten. Sakprosa for mellom-/ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ellen og Ninas guide til puberteten

Jenteboka

På 1970-tallet kjempet Marta Breens mor for barnehageutbygging, selvbestemt abort og økonomisk uavhengighet. Men hva skjer med dagens unge kvinner, spør Breen, er vår generasjon mer konservative enn våre foreldre? Det strikkes, bakes og pyntes over en lav sko, og sju av ti «synes det hadde vært fint å bli forsørget av en mann». Forfatteren bruker sin egen livshistorie når hun, ikke uten humor, diskuterer barnedyrkelse, rosa tyllkjoler, selvhevdende menn og 1950-tallslengsel.

Hele Norge baker ikke

Født feminist

Geir Aker, bedre kjent som fenriken fra TV-serien Kompani Lauritzen, har samlet en rekke råd og tips for å skape orden i eget liv. Med erfaring som yrkesmilitær viser Aker hvordan man gjennom metoder som blant annet praktiseres i Forsvaret kan endre på uhensiktsmessige vaner og tankemønstre, slik at man kan finne selvtillit, virkelyst og fokus. Boken passer for unge mennesker på vei ut av hjemmets lune rede og inn i voksenlivet, enten de skal studere eller ta førstegangstjenesten. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ta kommando over eget liv

Fenrikens førstegangstjeneste

Dette er en tegneseriebok om tegneserier. Scott McCloud gir en omfattende beskrivelse av hvordan tegneseriemediet fungerer, hvordan serier er oppbygd og hvordan de leses og forstås. Han diskuterer dessuten hva det vil si å forholde seg til visuelle uttrykksformer generelt, også utenfor tegneserienes område. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hva er tegneserier

Så lenge annerledeshet finnes, vil den alltid tale med en motsetningsfull tunge. Snakke i munnen på seg selv. Avbryte, protestere og slå knyttneven i bordet. Forsøke å overtale verden om at den fortjener å bli hørt. Samtidig som den også, livredd, prøver å gjemme seg under det samme bordet. Setter munnkurv på seg selv. I angst for å bli avslørt. I personlige og undersøkende essays skriver Synne Sun Løes om adopsjon og identitet. Hun tar utgangspunkt i så vel egne erfaringer som adoptert, som faglitteratur og den offentlige samtalen. Temaene som blir belyst favner bredt, fra fremmedfrykt, rasisme, annerledeshet, «mangfolds-trenden», krenkelseshysteri og koreansk hevnkunst, til mer psykologiske emner som transgenerasjonelle traumer, psykoanalyse og tilknytningsskader. Hvordan ta eierskap til egne erfaringer som adoptert og «annerledesbarn» uten å bli beskyldt for å gå inn i en offerrolle? Hvordan tilegne seg en egen personlig identitet, som «seg selv», når man er «annerledes» i dagens Norge? Hvordan påvirkes identiteten av å møte ens egne biologiske foreldre? Hvordan overleve i en verden som stadig forsøker å spytte en i ansiktet? Forfatteren nærmer seg disse spørsmålene med både undring, humor og alvor, og retter også et kritisk blikk på samfunnets tendens til å forenkle, retusjere og polarisere marginaliserte gruppers historiefortellinger.

Om identitet, overlevelsesteknikk og koreansk hevnkunst

Ingen kan spytte på et smilende ansikt

Tyskland er landet der til og med spørsmålet om når historia byrjar, er kontroversielt. Denne boka startar i år 9 og går fram til våre dagar. Vi får høyre om dei tyske småstatane, om keisarane og krigane, den ukjente tyske fredstradisjonen, om det tyske og det jødiske og om korleis Martin Luther snudde om på maktforholda mellom pavekyrkja og den tyskspråklege verda. Boka fortel også om kampen mellom det liberale og det autoritære Tyskland, utkjempa både i 1848, i keisarriket og i Weimarrepublikken. Det liberale Tysklands nederlag i 1933 førte til ein katastrofal krig og til verdshistorias største folkemord, og til at spørsmålet om det tyske og det nasjonale har blitt så betent. I vår tid er Tyskland ei demokratisk, stabil og fredeleg stormakt som stadig blir heimsøkt av fortida.

Frå år ni til no

Den kortaste historia om Tyskland

Camara Lundestad Joof, oppvaksen i Sandefjord, er skeiv og halvt Gambisk. Andre folks meiningar om disse delane av Joofs identitet, pregar kvardagen og livet hennar. I dette langessayet utforskar ho kva det vil seie å leve som ein dobbel minoritet i sitt eiga land. I litterære vendingar drøftar ho blindpunkt hos sjølverklæra «fargeblinde» nordmenn, kva hudfargen har hatt å seie for kven ho i dag har blitt, om det framleis finnast ein del av henne som er uberøyrt av rasisme, og opplevinga av å møte rasisme så ofte, at ho ikkje kan fortelje venene sine om alle hendingar, fordi det vil bety at dei aldri vil hinne å tale om andre ting ilag. Boka er ein del av serien Norsk røyndom. Omtalen er utarbeidd av BS.

Neste
Bok

Tankevekkende

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Tankevekkende