Guy Montag er ansatt for å brenne bøker i et framtidssamfunn der bøker er forbudt. Han oppsporer og brenner dem. Hverdagen er fullstendig teknifisert.Målet er å dekke alle veggene med fjernsynsskjermer på veggstørrelse slik atfolk kan overvåkes i sine hjem, og folk selv har glemt å snakke sammen. Etter hvert begynner Guy Montag å underslå bøker, lese og tenke selv. En klassiker innen science fiction litteraturen, og en hyllest til ytringsfriheten. Boka er også filmet av Truffaut. 1. norske utg.: 1966.

Fahrenheit 451

Hva er forskjellen på fakta og falske fakta? Hvordan blir falske nyheter spredd? Fins det virkelig noen som mener at jorda er flat? Og er det farlig å spise snørr? I denne boka får du svar på slike spørsmål. Du får også vite at falske fakta ikke er noe nytt: Heksebrenning er et eksempel på at falske fakta har kostet menneskeliv. Falske fakta er ikke bra, så det gjelder å lære seg å skille mellom det som bare er funnet på, og det som faktisk er sant. Boka kommer ut i serien LESEBRA, for barn som akkurat har lært å lese. Den passer spesielt godt for ferske lesere som er opptatt av fakta og sannhet. Ingelin Røssland og Jenny Jordahls har tidligere gitt ut bøkene Hårete fakta og Blodige fakta sammen. Bøkene om hårete, blodige og falske fakta er et funn for ferske, nysgjerrige lesere som liker litt sprø fakta. De passer for barn fra fem til åtte år, men også som lettlest for eldre barn.

Falske fakta

«Jeg foretrekker dikt som er upretensiøse og morsomme, frekke og sinte, kåte og kroppslige. Dikt som sparker fra seg og maner til kamp, rett og slett». I denne antologien har redaktør Marta Breen plukket ut sine feministiske yndlingsdikt. Leseren kan følge utviklingen i norsk poesi og feminisme. Flere av de eldste diktene handler om fattige kvinners hverdagsslit, mens fredssaken sto sterkt i etterkrigstiden. På 1970-tallet eksploderte engasjementet, og temaer som abort, ekteskap og fordeling av husarbeid fikk plass i poesien. I dag skriver mange om kvinnekropp, morskap og seksualitet - om det tredje skiftet og minoritetserfaringer. Så lett, så sterk, så øm. Feminisme i norsk poesi inviterer unge og gamle lesere til refleksjon - og til handling.

Feminisme i norsk poesi

Så lett, så sterk, så øm

I Warsan Shires første diktsamling blir vi introdusert for en jente som mangler en omsorgsperson og snubler seg sin egen vei til å bli en voksen kvinne. Shire trekker inn erfaringer fra sitt eget liv og livene til sine kjære, i tillegg til erfaringer fra flyktninger og immigranter, mødre og døtre, svarte kvinner og tenåringsjenter. Disse bråkete livene er fulle av musikk og tårer og suraer, av parfyme og blod og jasmin. Omtalen er utarbeidet av BS.

Velsigne dottera oppdratt av ei stemme i hovudet

Kroppen går gjennom utallige forandringer når man havner i puberteten, og det er ikke alltid like lett å forstå hva som er hva og hvorfor det skjer. Hormonene kan ta overhånd, og det skjer en slags ommøblering i hjernen. Denne boka er en guide til puberteten for unge jenter og inneholder tips, triks, historier fra virkeligheten, i tillegg til gode råd til de som er i eller snart skal inn i puberteten. Sakprosa for mellom-/ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ellen og Ninas guide til puberteten

Jenteboka

Vi hører om det overalt: Norske kvinner har plukket opp håndarbeidet igjen, de baker småkaker og dyrker husmorrollen. Sju av ti unge kvinner synes «det hadde vært fint å bli forsørget av en mann», mens et økende antall tar sin ektemanns etternavn. Hva i all verden er det som skjer? Er vi historiens første generasjon som er mer konservative enn våre foreldre? spør Marta Breen. På 1970-tallet kjempet hennes egen mor for barnehageutbygging, økonomisk selvstendighet og selvbestemt abort. For dagens unge kvinner er kampen gått over til å bli en konkurranse i prektighet. Marta Breen bruker humor og egen livshistorie når hun tar for seg par-ferier, porno og rosa tyllkjoler. Heller ikke vår tids barnedyrkelse, overdådige bryllup eller selvhevdende menn går fri. «Marta Breen skriver så det spruter, hun er en utmerket kåsør; lett, vittig og smart.» Sigrun Hodne, Stavanger Aftenblad. «Marta Breens bok er det beste utgangspunkt for en tredje feministisk bølge i Norge. (…) Nettopp når vi trenger det, slår Marta Breen til og gir nytt liv til kampen. Dette er rett dame på rett plass – de rette ordene til rett tid.» Rita Løvseth Sandnes, Prosa. «Marta Breen stiller gode spørsmål. Og hun svarer enda bedre. Det er morsomt. Og lett. (…) Boka får deg til å nikke gjenkjennende. Til å bli forbanna. Og til å le høyt når hun setter ting på spissen.» Anette Os, Fædrelandsvennen ”Godt sett, godt oppsummert, godt skrevet. «Født feminist» lykkes i å være skarp, kritisk og personlig uten å framstå som sutrete – et kunststykke i seg selv.” Gerd Elin Stava Sandve, Dagavisen ”Å lesa Født feminist av Marta Breen gjorde like stort inntrykk på meg som å lesa ”Under det rosa täcket ”av Nina Björk da den kom på 90-talet.” Ingrid Baltzeren, Tidsskriftet Rødt! ”Engasjerende, morsomt og tankevekkende om feminisme.” Mari Nymoen Nilsen, VG ”Breen kikker på samfunnet med et sympatisk og ofte humoristisk skråblikk, og byr på sammensatte, men lette forklaringsmodeller og gode spissformuleringer. Når hun i tillegg blir konfronterende, er hun befriende tydelig.” Tina Åmodt, Klassekampen «Marta Breen skriver så det spruter, hun er en utmerket kåsør; lett, vittig og smart.» Sigrun Hodne, Stavanger Aftenblad. «Marta Breens bok er det beste utgangspunkt for en tredje feministisk bølge i Norge. (…) Nettopp når vi trenger det, slår Marta Breen til og gir nytt liv til kampen. Dette er rett dame på rett plass – de rette ordene til rett tid.» Rita Løvseth Sandnes, Prosa. «Marta Breen stiller gode spørsmål. Og hun svarer enda bedre. Det er morsomt. Og lett. (…) Boka får deg til å nikke gjenkjennende. Til å bli forbanna. Og til å le høyt når hun setter ting på spissen.» Anette Os, Fædrelandsvennen ”Godt sett, godt oppsummert, godt skrevet. «Født feminist» lykkes i å være skarp, kritisk og personlig uten å framstå som sutrete – et kunststykke i seg selv.” Gerd Elin Stava Sandve, Dagavisen ”Å lesa Født feminist av Marta Breen gjorde like stort inntrykk på meg som å lesa ”Under det rosa täcket ”av Nina Björk da den kom på 90-talet.” Ingrid Baltzeren, Tidsskriftet Rødt! ”Engasjerende, morsomt og tankevekkende om feminisme.” Mari Nymoen Nilsen, VG ”Breen kikker på samfunnet med et sympatisk og ofte humoristisk skråblikk, og byr på sammensatte, men lette forklaringsmodeller og gode spissformuleringer. Når hun i tillegg blir konfronterende, er hun befriende tydelig.” Tina Åmodt, Klassekampen

Hele Norge baker ikke

Født feminist

Geir Aker, bedre kjent som fenriken fra TV-serien Kompani Lauritzen, har samlet en rekke råd og tips for å skape orden i eget liv. Med erfaring som yrkesmilitær viser Aker hvordan man gjennom metoder som blant annet praktiseres i Forsvaret kan endre på uhensiktsmessige vaner og tankemønstre, slik at man kan finne selvtillit, virkelyst og fokus. Boken passer for unge mennesker på vei ut av hjemmets lune rede og inn i voksenlivet, enten de skal studere eller ta førstegangstjenesten. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ta kommando over eget liv

Fenrikens førstegangstjeneste

Braiding sweetgrass

Dette er en tegneseriebok om tegneserier. Scott McCloud gir en omfattende beskrivelse av hvordan tegneseriemediet fungerer, hvordan serier er oppbygd og hvordan de leses og forstås. Han diskuterer dessuten hva det vil si å forholde seg til visuelle uttrykksformer generelt, også utenfor tegneserienes område. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hva er tegneserier

Eg ringer ei venninne.
Kalla mannen i baren meg svarting då eg ikkje ville gi han nummeret mitt? Den gongen vi hadde avtalt å drikke øl, men så drakk vi tequila i staden?
Ho blir still.
Nei. Han kalla deg nigger.
Takk, seier eg. Tusen takk for at du hugsar.

Eg snakkar om det heile tida er eit vitnemål, ein appell og ei sjølvransaking. Camara Lundestad Joof er fødd i Noreg, med norsk mor og gambisk far. Boka skildrar korleis rasismen ho stadig opplever, infiserer kvardagen og styrer tankane hennar. Ho ransakar minna sine. Kva om ho hugsar noko feil, korleis skal nokon tru henne då? Kor mange detaljar må ein hugse for å verke truverdig? Trur ho på seg sjølv? Og kan ho nokon gong fri seg sjølv frå spørsmålet om hudfarge?

Neste
Bok

Tankevekkende

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Tankevekkende