Journalist og forfatter Hege Duckert skriver norgeshistorie med kvinner i sentrum. I løpet av de siste 150 årene har det skjedd omveltende endringer i norske kvinners liv. Likevel er det først og fremst menns historier som preger historiebøkene. “Norsk kvinnehistorie” kaster lys over ulike kvinners liv. Vi får møte kvinner som Elise Ottesen-Jensen og Katti Anker Møller som sto fremst i kampen for selvstendighet, kvinnerett og kvinnehelse. Men dette er også historien om kvinnelige helter få har hørt om tidligere, som for eksempel fabrikkarbeiderne ved Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikker i Oslo som i 1889 streiket for bedre arbeidsvilkår. Boken inngår i “200-sider-serien” og er rikt illustrert. Omtalen er utarbeidet av BS.

Fra forsørgede fruentimmer til skamløse jenter

Norsk kvinnehistorie på 200 sider

Forfatterne Simen Sætre og Kjetil Østli skapte debatt etter en artikkelserie i Morgenbladet og Harvest som tok for seg laksenæringen. Oppdrettslaksen har gitt steder langs kysten nytt liv, skapt nye arbeidsplasser og gjort mange rike. Men hva skjer egentlig når man plasserer et nytt dyr i fjorden? Hvordan påvirker det andre fisk og arter, fjorder og elver? Og hva skjer med forskere som roper varsku når myndighetene ønsker vekst? I denne boken beskriver forfatterne de utilsiktede konsekvensene har oppdrettslaksen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Om temmingen av laksen og alt det forunderlige som fulgte

Den nye fisken

Forestill deg en verden hvor mobilen er for stor for både hånden og lommen din, hvor legen din skriver ut en medisin som er feil for din kropp, hvor du har 47 % større sjanse for å bli alvorlig skadd i en bilulykke eller hvor de utallige arbeidstimene du legger ned hver uke ikke blir anerkjent eller verdsatt. Om noe av dette høres kjent ut så er det gode sjanser for at du er kvinne.. Gjennom eksempler fra hele verden synliggjør Caroline Criado Perez hvordan kvinner systematisk ignoreres og diskrimineres. Fra teknikk til naturkatastrofer, fra sexistisk snørydding til politikk og akademia - Usynlige kvinner er en kompromissløs analyse av alt vi ikke vet, og hvorfor vi ikke vet det. Bygget på hundrevis av studier og skrevet med energi, vidd og glitrende intelligens, er Usynlige kvinner en banebrytende avsløring av hvorfor vi lever i en verden designet for menn, en verden hvor vi er programmert til å se det mannlige kjønnet som standard og ignorere eller viske ut kvinnelig erfaring.

Hvordan mangel på data skaper en verden for menn

Usynlige kvinner

Norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt

60 damer du skulle ha møtt

Kampen for kvinners rettigheter har gjennom alle tider vært svært voldsom. Flere feminister har måttet bøte med livet, andre har måttet sone lange fengselsstraffer. Iran og Saudi-Arabia er to land som i dag slår hardt ned på ytringer om kvinners likeverd. Dette hindrer likevel ikke nye generasjoner i å la sin stemme bli hørt. I denne boken formidler forfatter Marta Breen og illustratør Jenny Jordahl, med et humoristisk skråblikk, beretninger om hvordan patriarkatet har forsøkt å holde kvinner på plass, og hvordan kvinnene har kjempet for frigjøring. Omtalen er utarbeidet av BS.

Patriarkatet faller

De tidligere sovjetrepublikkene Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan ble alle selvstendige da Sovjetunionen brøt sammen i 1991. Hvordan har landene utviklet seg siden, og hva kan fremtiden by på? Forfatteren skildrer landenes nære og fjerne historie og samfunnet i dag, og ved hjelp av møter med ulike mennesker viser hun hvordan sovjetarven preger landene og menneskene som bor der. Erika Fatland er forfatter og sosialantropolog. Hun har skrevet Engelbyen og Året uten sommer, og barneboken Foreldrekrigen.

En reise gjennom Turkmenistan, Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Usbekistan

Sovjetistan

«AI - teknologien som vil revolusjonere vår hverdag.» Hvor raskt går utviklingen av kunstig intelligens? Og hvordan kommer AI (Artificial Intelligence) til å påvirke livet vårt i årene som kommer? Når du ikke klarer å slutte å scrolle på sosiale medier er det databaserte algoritmer du kan takke for minuttene du aldri får tilbake. Sommeren 2022 varslet en Google-ingeniør om et dataprogram som hadde blitt bevisst, og få måneder senere sendte norske lærere bekymringsmelding til Stortinget på grunn av en intelligent chatbot. Alt dette - fra algoritmer som påvirker enkeltpersoner, til intelligente dataprogrammer i samfunnet - koker ned til ett spørsmål: Hvordan fungerer kunstig intelligens? I Maskiner som tenker skriver Inga Strümke om hvordan vi mennesker prøver å lage kunstig intelligens, om vi endelig er i ferd med å lykkes, og om vi i det hele tatt kan fatte hva den nye teknologien vil innebære.

Algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens

Maskiner som tenker

Seks år gammel kommer Mustafa til Norge. Han begynner på skole, henger med venner og lager musikk. Han snakker norsk når han er våken, og drømmer på norsk når han sover. Når han er ti år gammel, får han beskjed om å forlate landet. Fra den dagen og frem til i dag har han kjempet for å få lov til å bli. Mustafa er en dirrende fortelling om hva som skjer når en familie blir splittet, og en ung gutt må lære seg å manøvrere mellom offentlige instanser og juridiske paragrafer. Det er en historie som viser hvordan norsk asylpolitikk fungerer. Og om en tenåring som bruker ti år på å slåss mot et system som mener at han ikke er norsk nok. Dette er Mustafa Hasans historie - slik han selv forteller den.

Ikke norsk nok

Mustafa

Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv. Ella Maries framføring av bygda Mázes joik på NRKs Stjernekamp gjorde dypt inntrykk på TV-seere landet rundt. I etterkant ble hun kontaktet av mange som ville fortelle sine familiers historier om hvordan det har vært å vokse opp som same. Ella Marie ville hedre alle disse menneskene gjennom å fortelle sin egen historie. Det er en beretning om skamfølelse, motgang og kamp, men også mye stolthet, samhold og glede. Og som del av en bevegelse av unge samer, er det også en fortelling om håp for en bedre fremtid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Derfor må du vite at jeg er same

På 1970-tallet kjempet Marta Breens mor for barnehageutbygging, selvbestemt abort og økonomisk uavhengighet. Men hva skjer med dagens unge kvinner, spør Breen, er vår generasjon mer konservative enn våre foreldre? Det strikkes, bakes og pyntes over en lav sko, og sju av ti «synes det hadde vært fint å bli forsørget av en mann». Forfatteren bruker sin egen livshistorie når hun, ikke uten humor, diskuterer barnedyrkelse, rosa tyllkjoler, selvhevdende menn og 1950-tallslengsel.

Neste
Bok

Født feminist

Lignende bøker: