Det politiske klimaet i USA og Europa er i endring og i 2017 står vi overfor trusler som minner om totalitære tendenser som i ulike tapninger preget Europa i forrige århundre. Det er grunn til uro, bekrefter historikeren Timothy Snyder. Få kjenner det 20. århundres overskridelser bedre enn ham. Historien gjentar seg ikke, men den kan vise vei. Derfor har han skrevet en guide i 20 kapitler om hva vi skal passe på, og hva vi kan gjøre. I det tjuende århundre kollapset europeiske demokratier i fascisme, nazisme og kommunisme. Dette var bevegelser der lederne av de politiske partiene hevdet at de var gitt makten av folket og skulle være folkets stemme. De skulle beskytte folket mot trusler, gjerne av global art, de så bort fra fakta og lot halvsanne myter påvirke beslutninger. Europeisk historie viser oss at samfunn kan bryte sammen, demokratier kan falle, etikken kollapse og helt vanlige folk kan bli satt i uvirkelige situasjoner.

Timothy Snyder presenterer 20 ting vi kan lære av det 20. århundre. Boken er basert på en liste han skrev etter presidentvalget i USA, som raskt ble spredt på sosiale medier. Dette er en viktig bok ikke bare for amerikanere, men for oss alle, nå som populistiske og autoritære tendenser er blitt tydeligere både i USA og i Europa. Snyder er professor i historie, og har spesialisert seg på Det tredje riket og Holocaust: «Dagens amerikanere er ikke smartere enn europeerne, deres demokratier ble overgitt til fascisme, nazisme og kommunisme i det 20. århundre. En av USAs fordeler er at de kanskje kan lære av andres erfaringer. Akkurat nå ville være et godt tidspunkt å gjøre det.»

20 ting vi kan lære av det 20. århundre

Om tyranni

«En radikal og sanselig nytenkning om kropp og kunstig intelligens. Helt fantastisk.» Lena Lindgren, journalist og forfatterVårt forhold til teknologi beskrives vanligvis med utgangspunkt i hjernen. Men alle som noensinne har følt den akutte trangen til å avbryte det de holder på med for å klikke seg gjennom en vilkårlig strøm av bilder og videoer, vet at dette instinktet sitter i kroppen. I Besatt viser Aksel Kielland hvordan vår digitale avhengighet har en nedbrytende effekt på den menneskelige konsentrasjonsevnen, og ser nærmere på hvordan dette henger sammen med kunstig intelligens, Silicon Valley-ideologi og de senere årenes høyredreining blant unge mennesker. Ved hjelp av kritisk teori og body horror-sjangerens overskridende forestillingsunivers, leverer han et dypt originalt bidrag til samtalen om hvordan teknologien og teknologibransjen former vår verden.Aksel Kielland (f. 1983) er medieviter, skribent og film- og tv-kritiker i Morgenbladet.

Besatt

"Orakelet taler" er en selvhjelpsbok mot selvhjelp. Vi møter en rekke selverklærte eksperter og influensere, alle ekstremt opptatt av å gi råd til sine medmennesker. Hva vil de egentlig si oss – og ville det kanskje vært bedre om de holdt litt mer kjeft? I denne boka diskuterer Liv Strömquist - som alltid med treffende humor og et knivskarpt blikk på samtiden - hvordan vi skal leve og hvorfor.

Orakelet taler

Presidenter som blir monarker. Teknologigiganter og autokrater som er fast bestemt på å endre verdensordenen. Hærer av nettroll.Den gamle orden er over. Rovdyrenes tid er her.Den tidligere politiske rådgiveren Giuliano da Empoli tar oss med på innsiden i den nye virkeligheten, fra FNs møterom til Riyadh Ritz-Carlton, fra topphemmelige møter til voldelig maktkamp. Vi møter diktatorer og tyranner, sterke menn og AI-milliardærer – geopolitiske rovdyr og desperate sviktende lederne som prøver å blidgjøre dem.Akkurat som i Borgia-tiden eller i conquistadorenes tid, er det i økende grad kyniske intriger og rå makt som bestemmer kursen for internasjonale anliggender.Dette er en presserende guide til vår nye verden og vår usikre fremtid.

Rovdyrenes tid

Økonomiens språk er overalt. Politikere, ledere og økonomer sier ofte at «det har vi ikke råd til» eller hevder at noe «ikke lønner seg». Men hva som har en verdi, er ikke alltid lett å måle, spesielt ikke verdien av omsorg.Forfatter og feminist Emma Holten viser at økonomiens språk helt fra opplysningstiden har oversett kvinner og deres omsorgsarbeid. Denne økonomiske forståelsen former også politikken i vår tid: Verdien av både lønnet og ulønnet omsorg, som å føde og oppdra barn, pleie syke – eller ta vare på venner og kollegaer, blir ikke regnet med eller vurderes som et tapsprosjektDette forklarer hvordan økonomien kan vokse, samtidig som vi får det dårligere som mennesker, hevder Holten. Underskudd viser frem de viktige verdiene i samfunnet, som ikke har en pris – og som er uvurderlige for oss alle.Emma Holtens bok har solgt i nærmere 40 000 eksemplarer i Danmark og utgis nå i en rekke land.

Underskudd

Det kan aldri hende her er av mange blitt kalt «boken som forutså Trump». Romanen utkom første gang i 1935, og ble en av de mest solgte bøkene i USA samme år. Etter presidentvalget i USA i 2016, fikk romanen fornyet interesse og ble raskt en av de mest etterspurte bøkene på Amazon. Nå foreligger den norske utgaven tilgjengelig på norsk igjen, i en lett språkmodernisert versjon, og fortsatt forbløffende relevant. Sinclair Lewis’ urovekkende roman forteller historien om Buzz Windrip, en «profesjonell hvermann», som lover både de fattige og sinte velgerne at han skal gjøre Amerika stolt og velstående igjen. Han stiller til valg som president i USA – og vinner. Windrip er både forfengelig og overdådig, innvandringsfiendtlig og fryktskapende. Under faner av patriotisme og tradisjonelle verdier, lover han drastiske reformer, og pisker opp entusiasmen hos tilhengerne sine. Snart fører Windrip landet inn på en langt mørkere vei, og det nye regimet sklir over i autoritærisme.

Det kan aldri hende her

Hva om det var skeivt å være hetero? I Vrangvik er normen å være homo - alt annet er sært. Så når Ask innser at han liker jenter, blir livet fort komplisert. Nå må han gjøre alt han kan for å ikke bli skolens nye hetero, og samtidig prøve å holde på vennene sine. Jævla hetero er en ærlig og varm historie om å finne ut hvem man er i en verden som helst vil at du skal være noen andre. Roman for ungdomstrinnet/unge voksne.

Jævla hetero

I Demokratiets svanesang ser historiker og journalist, Anne Applebaum, på mekanismene som er i ferd med å smuldre opp fundamentet for demokratier verden over. Hvorfor er det slik at ledere i en rekke vestlig land omfavner et nasjonalistisk og antiliberalt styresett? Og hva er det ved deres enkle budskap som har så stor gjennomslagskraft? Applebaum redegjør for hvordan autoritære ledere klatrer til topps i det politiske systemet og skaper seg en maktbase som bytter goder og fordeler mot lojalitet. Boken gir også et innblikk i hva slags verktøy disse autoritaristiske og nasjonalistiske partienes benytter for å få nasjonenes innbyggere til å slutte opp om deres prosjekt. Selv om utviklingen synes mørk, deler Applebaum tanker om hvordan man kan finne tilbake til et liberalt demokratiske verdigrunnlag før det er for sent. Omtalen er utarbeidet av BS.

Politikken som sviktet og vennskapene som tok slutt

Demokratiets svanesang

«Mørkets hjerte» bygger på Conrads opplevelser som kaptein på en elvebåt i Belgiske Kongo i 1890. I boken forteller hovedpersonen Marlow hvordan han reiser opp langs elven og inn i ’mørkets hjerte’ for å finne den utstasjonerte belgiske elfenbenjegeren Kurtz. Det viser seg at Kurtz fra et humant og edelt utgangspunkt har utviklet seg til en grådig materialist og despot som fritt hersker over de innfødte i området. Joseph Conrad (1857-1924) var en polskfødt britisk forfatter. Etter 16 år i den britiske handelsflåten debuterte han som forfatter i 1895. Conrad ble kalt ’den første betydningsfulle, moderne romanforfatter på engelsk’, og har inspirert senere kjente forfattere som Hemingway, D.H. Lawrence og Graham Greene. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Samfunnskritisk