Om å finne sin plass i verda når ein heile livet har følt seg annleis. I "Innanfor. Utanfor" fortel Stine Hanssen Brattland historia si om å mislykkast i utdanning og arbeid utan å forstå kvifor. Trass i at ho var gåverik og motivert, opplevde ho fleire nederlag som førte til ein årelang kamp gjennom NAV-systemet. Først i vaksen alder fekk ho diagnosen autisme, noko som blei ei forklaring på utfordringane ho hadde møtt, og som til slutt blir redninga. I boka deler ho erfaringane frå å leve utanfor samfunnet sine rammer og fortel om korleis diagnosen har opna dører til å forstå seg sjølv betre. Utanfor, innanfor er ei sterk og ærleg forteljing om å finne sin plass i verda når ein heile livet har følt seg annleis.

Men alltid autist

Innanfor. Utanfor

Like før jeg fylte fire, forsvant nesten all hørsel. Mine foreldre var sjokkert over plutselig å miste mye av kontakten med sin førstefødte. Legene var usikre på mine utsikter. Kunne jeg utvikle et eget språk? Ville jeg bli helt døv? Skolegangen ble ikke enkel. Likevel var det alltid klart for meg at jeg skulle bli journalist, selv om yrket ikke akkurat egner seg for tunghørte. Lenge tenkte jeg ikke over disse spørsmålene. Jeg gikk bare rett frem. De senere årenes ordskifte om identitet har bidratt til mer refleksjon. Jeg er mye mer enn bare tunghørt. Likevel betyr funksjonshemmingen nok mer enn jeg har villet medgi. Det inkluderer en diskriminering jeg før hadde lett for å føyse bort. Hørselshemmede utgjør den største og samtidig minst synlige minoriteten i Norge. Hvorfor gir alle blaffen i teleslynger og annen tilrettelegging for flere hundre tusen nordmenn? Hvorfor finnes det ingen kjente hørselshemmede? Er handikapet usexy? Er det forbundet med mye skam?

Et liv som tunghørt

Hæ?

Da hun var liten, introduserte bestemoren Marit for søtsaker som løsningen på vonde følelser. Senere i livet førte vanskelige opplevelser til at hun spiste mer og ble større, samtidig som selvfølelsen ble mindre. Hele livet har Marit vært tjukk. Hun prøvde lenge det meste av radikale dietter og slankemetoder – uten å lykkes. Nå har hun bestemt seg for å slutte å slanke seg og heller spør seg om hvor all skammen egentlig kommer fra. Hvorfor er det å være tjukk en grunn til å være ulykkelig? I denne boken blir vi med Marit Røste inn i en skarp, sår og humoristisk utforsking av egen historie. TJUKK er en mørk komedie om forakten for tjukke mennesker, og om hvor vanskelig det kan være å insistere på at kroppsstørrelsen ikke skal definere hvem du er.

Føkk skammen!

Tjukk

Kaninen har stått opp er en dypt original utforskning av nevromangfold og samfunnets syn på annerledeshet

Autistiske journaler

Kaninen har stått opp

I ti år var Arnhild Lauveng innlagt som schizofren på psykiatriske avdelinger. Hun var psykotisk og selvdestruktiv, og knuste glass for skjære seg til blods med skårene. I dag arbeider hun som psykolog, utdannet ved Universitetet i Oslo. Arnhild Lauveng overvant schizofrenien, og er i dag i stand til å uttale seg både som fagperson og tidligere pasient. Hun tar oss med inn i en verden av stemmer og hallusinasjoner, av rotter som løper etter henne i flokk, og ulver som glefser etter henne, med gule øyne og siklende gap. Hun viser oss hvordan vrangforestillinger og symptomer har sin egen logikk og mening. Hennes kamp for å bli frisk, hjulpet av helsevesenet og av en mor og søster som nektet å gi opp håpet, er sterk lesning om en seier de færreste tror er mulig. Arnhild Lauveng (f. 1972) er utdannet cand. psychol. ved Universitetet i Oslo, og praktiserende klinisk psykolog. Hun er en aktiv foredragsholder, og mottok i 2004 «Prisen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern».

I morgen var jeg alltid en løve

Brock Turner fikk en dom på bare seks måneder etter at han ble funnet skyldig i å ha forgrepet seg på Chanel Miller på Stanford-universitetets område. Han ble tatt på fersk gjerning, det var aldri noen tvil om at han faktisk hadde utført handlingene han var blitt tiltalt for.

Millers navn ble ikke offentliggjort under rettssaken, men da hun postet vitneutsagnet sitt på BuzzFeed under fullt navn gikk den øyeblikkelig viralt og hun ga navnløse offer en stemme.

Ved å fortelle sin historie setter Miller søkelyset på et system som beskytter overgriperne heller enn ofrene, et system som svikter de mest sårbare. Det er rystende å lese hennes lavmælte, men direkte og åpenhjertige skildring av hva som skjedde med henne før og etter overgrepet.

Du skal vite hvem jeg er en en modig og smertefullt ærlig fortelling om et skambelagt tema. Chanel Millers ord har allerede gitt støtet til en forandring.

En biografi

Du skal vite hvem jeg er

Mer enn halvparten av landets unge tør ikke si hva de mener. De frykter å bli kansellert av aktivister som hevder at de kjemper for utsatte minoriteter. I realiteten mobber de enkeltmennesker til taushet og frarøver fellesskapet viktige debatter. Danby Choi peker ut dette som den autoritære kjernen i woke. Han mener den nye årvåkenheten truer viktige liberale prinsipper, særlig ytringsfriheten og rettssikkerheten, og viser hvordan veien til helvete dermed brolegges med gode intensjoner. Choi har også selv merket aktivistenes vrede. I Kanseller meg hvis du kan forteller han om den personlige bakgrunnen for sitt engasjement og om sin rolle i en rekke høyprofilerte saker, fra debatten etter Pride-terroren, via rettssaken mot den voldektsanklagde kulturprofilen til hans eget møte med rasisme i politiet. I dag kan Choi kalles landets mest «anti-woke» redaktør. Han har etablert seg som en profilert kritiker av kanselleringskultur og identitetspolitikk, er den suksessrike medieentreprenøren bak Subjekt og et stilikon for mange. Med denne boken ønsker han å gi unge voksne en språklig og idéhistorisk verktøykasse til bruk i kampen mot en skadelig samfunnsutvikling.

Mitt oppgjør med woke

Kanseller meg hvis du kan

Høsten 2021 besvimer forfatter Lars Petter Sveen på scenen på Litteraturhuset i Oslo. «Hørte noen at jeg stammer», er det første han tenker på da han kommer til bevissthet igjen. Forsøket på å forstå hvorfor han besvimte, fører ham blant annet tilbake til den gangen han stod på scenen på juleavslutningen i fjerde klasse og ikke greide å få fram et ord. Helt siden han var barn, har han prøvd å unngå visse situasjoner, visse ord og formuleringer. Og stamming er fremdeles et stigma i samfunnet vårt. Sveen skriver om hvordan han lærte seg sin egen måte å snakke på, en måte som fremfor alt har ett mål: At ingen skal høre at han stammer. Hvordan vi snakker og hvordan stemmen vår oppfattes av andre, definerer hvem vi er. Hva skjer når ordene ikke vil ut og stemmen henger seg fast? «Underlig nok finnes det knapt bøker om mennesker som stammer. Sånn sett er Lars Petter Sveens biografiske beretning oppsiktsvekkende og enestående. Boka blir lett tilgjengelig og har en underholdende, personlig tone med innslag av dialoger, personlige refleksjoner og familieliv. (...) Det gjør sterkt inntrykk på leseren å høre om en skoletid der hver dag var en kamp for å skjule stammingen. (...) Lars Petter Sveen viser med denne biografiske teksten at det mest private og skambelagte kan bli den sterkeste fortellingen.» Turid Larsen, Dagsavisen «At Sveens private avsløring fengsler, er nesten uunngåelig - hva fascinerer publikum mer enn det offentlige skriftemålet? Men at dette har blitt en av Sveens beste bøker, handler om helt andre ting. Det er for eksempel rart å se hvordan stilen, som tidvis har irritert meg, fungerer i sitt første møte med memoar-sjangeren: Det nesten ungdomsbokaktige fremstår som ærlighet, gjentagelsene blir produktive, de dramatiske linjeskiftene skaper ro. Alt snus opp ned, og det sitter - som regel - perfekt. (...) Prosessen med å vise fram en stemme «full av sprekker» er ingen enkel oppgave, men Sveen lykkes, både privat og litterært.» Elin Kittelsen, Klassekampen «Han skaper nysgjerrighet og holder på leserens oppmerksomhet. Kapitlene er knappe og episodiske. (...) Flere episoder er hjerteskjærende fremstilt, for eksempel da Sveen som 4.-klassing skal være med i julespillet og ikke klarer å si den ene setningen han har fått tildelt. Episoden viser hvordan det å stamme kan gnage i person og personlighet så å si døgnet rundt.» Atle Christiansen, Aftenposten

Uten at noen merker det

Kunsten å stamme

Bjørn Hatterud blei fødd med klumpfot og ryggmergsbrokk. Under oppveksten i Brummunddal vert han mobba, han var overvektig, og han var dessutan homofil. No er han profesjonelt annleis. I arbeidet hans med kunst, musikk, litteratur og som kritikar, har annleisheita gitt Hatterud perspektiv som er ettertrakta og nødvendige i eit elles homogent kulturliv. Men vegen hit, var lang. I dette essayet drøftar Hatterud annleisheit med utgangspunkt i si personlege historie. Pamfletten er ein del av Samlagets serie «Norsk Røyndom». Omtalen er utarbeidd av BS.

Neste
Bok

Strong female character

Lignende bøker: