Kaninen har stått opp er en dypt original utforskning av nevromangfold og samfunnets syn på annerledeshet

Autistiske journaler

Kaninen har stått opp

Om å finne sin plass i verda når ein heile livet har følt seg annleis. I "Innanfor. Utanfor" fortel Stine Hanssen Brattland historia si om å mislykkast i utdanning og arbeid utan å forstå kvifor. Trass i at ho var gåverik og motivert, opplevde ho fleire nederlag som førte til ein årelang kamp gjennom NAV-systemet. Først i vaksen alder fekk ho diagnosen autisme, noko som blei ei forklaring på utfordringane ho hadde møtt, og som til slutt blir redninga. I boka deler ho erfaringane frå å leve utanfor samfunnet sine rammer og fortel om korleis diagnosen har opna dører til å forstå seg sjølv betre. Utanfor, innanfor er ei sterk og ærleg forteljing om å finne sin plass i verda når ein heile livet har følt seg annleis.

Men alltid autist

Innanfor. Utanfor

Strong female character

Ta imot er en lek med selvbiografien. I korte tegneseriekapitler følger vi barnet, gutten, ynglingen og figuren Lars Fiske (tegneserieskaperen in spe), med ulike bilde- og fortellertekniske sjangre/løsninger, og med utgangspunkt i kunstnerens eget stiluttrykk.

Ta imot

Som 23-åring fikk Ragnhild Holmås sykdommen myalgisk encefalopati (ME). Hun opplevde at det å bli trodd ble en minst like stor utfordring som selve sykdommen; hun følte seg mistenkeliggjort av leger, Nav, arbeidsgivere, og venner og familie. 800.000 nordmenn blir regnet som usynlig syke, altså har de fysiske sykdommer en ikke umiddelbart kan se. Med denne boken vil forfatteren skape mer forståelse rundt det å ha en usynlig sykdom, og få fordommer og myter til livs. I tillegg til å fortelle sin egen historie gir Ragnhild Holmås tips til hvordan en kan være en best mulig støttespiller for noen som lever med en usynlig sykdom. Omtalen er utarbeidet av BS.

Men du ser ikke syk ut

Odd Nordstoga er ein av Noregs mest folkekjære artistar. I denne boka fortel han si eiga historie. "Eg har bestemt meg for å legge alt skamvit til sides og fylgje meg sjølv med tastatur. Eit slags reality show på papir blir det vel. Eg skal hente fram minne frå stadene mine, frå vegane mine og folket mitt, for det er dei som ligg mellom linjene i musikken min. Fortelje fram baklandet til songane mine. Det er det eg skal prøve på. Der ligg historia mi òg, historia om ein som starta på trekkspel som åtteåring og lét musikken vise vegen heilt hit. Eg håpar det blir ei bok om ein spelemann, for det synest eg er ein fin ting å vera. Å, kunne eg vera ein spelemann!" Spelemann er ei personleg forteljing om å vekse opp på gard, om å vera betre til å spela trekkspel enn fotball, om familielivet og songskapinga heime på Nordstrand og om det såre og det fine med å ha ei syster som er annleis.

Spelemann

I ti år var Arnhild Lauveng innlagt som schizofren på psykiatriske avdelinger. Hun var psykotisk og selvdestruktiv, og knuste glass for skjære seg til blods med skårene. I dag arbeider hun som psykolog, utdannet ved Universitetet i Oslo. Arnhild Lauveng overvant schizofrenien, og er i dag i stand til å uttale seg både som fagperson og tidligere pasient. Hun tar oss med inn i en verden av stemmer og hallusinasjoner, av rotter som løper etter henne i flokk, og ulver som glefser etter henne, med gule øyne og siklende gap. Hun viser oss hvordan vrangforestillinger og symptomer har sin egen logikk og mening. Hennes kamp for å bli frisk, hjulpet av helsevesenet og av en mor og søster som nektet å gi opp håpet, er sterk lesning om en seier de færreste tror er mulig. Arnhild Lauveng (f. 1972) er utdannet cand. psychol. ved Universitetet i Oslo, og praktiserende klinisk psykolog. Hun er en aktiv foredragsholder, og mottok i 2004 «Prisen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern».

I morgen var jeg alltid en løve

Som 19-åring lukket Birgit Skarstein øynene før en rutineoperasjon – og våknet opp uten å kunne bevege beina .I denne selvbiografien åpner Birgit opp om oppveksten i Levanger, sykehustabben som lammet henne fra livet og ned, og hva veien til paralympisk gull, VM-titler og «Skal vi danse»-parketten har krevd. Bak det kjente smilet ligger hverdager med hardt arbeid, men også smerter og nedlatende klapp på hodet. Kontrasten mellom godt lagkameratskap og nasjonalsang på pallen til systematisk nedprioritering kaster et skarpt lys over hvordan annerledeshet blir møtt – i idretten og i samfunnet. Boken utfordrer identiteten vår, både som enkeltmennesker og fellesskap. Birgits fortelling handler om motgang, mot-standskraft og verdien av tilhørighet. Så mye hadde jeg. Så mye mistet jeg. Så mye fant jeg er en historie om sorg, styrke og viljen til å gjøre det beste ut av det du har.

Så mye hadde jeg, så mye mistet jeg, så mye fant jeg

På dødsleiet innrømmer moren at hun har løyet for sønnen. Både hennes far og bror hadde den samme arvelige sykdommen som han. Han har forsøkt å snakke med moren, men hun har tiet. Da datteren hans blir gravid, blir det enda viktigere å få vite sannheten. Hele stamtreet må være kjent for at ny medisin skal kunne virke. Den skjulte familiehistorien avdekkes etter hvert lag for lag. Dette er en frittstående oppfølger av romanen «Det hvite badehuset». Omtalen er utarbeidet av BS.

Det siste fotografiet

Like før jeg fylte fire, forsvant nesten all hørsel. Mine foreldre var sjokkert over plutselig å miste mye av kontakten med sin førstefødte. Legene var usikre på mine utsikter. Kunne jeg utvikle et eget språk? Ville jeg bli helt døv? Skolegangen ble ikke enkel. Likevel var det alltid klart for meg at jeg skulle bli journalist, selv om yrket ikke akkurat egner seg for tunghørte. Lenge tenkte jeg ikke over disse spørsmålene. Jeg gikk bare rett frem. De senere årenes ordskifte om identitet har bidratt til mer refleksjon. Jeg er mye mer enn bare tunghørt. Likevel betyr funksjonshemmingen nok mer enn jeg har villet medgi. Det inkluderer en diskriminering jeg før hadde lett for å føyse bort. Hørselshemmede utgjør den største og samtidig minst synlige minoriteten i Norge. Hvorfor gir alle blaffen i teleslynger og annen tilrettelegging for flere hundre tusen nordmenn? Hvorfor finnes det ingen kjente hørselshemmede? Er handikapet usexy? Er det forbundet med mye skam?

Neste
Bok

Hæ?

Lignende bøker: