Ta imot er en lek med selvbiografien. I korte tegneseriekapitler følger vi barnet, gutten, ynglingen og figuren Lars Fiske (tegneserieskaperen in spe), med ulike bilde- og fortellertekniske sjangre/løsninger, og med utgangspunkt i kunstnerens eget stiluttrykk.

Ta imot

All creatures great and small

I boka Odelsskam skildrar odelsjenta Maria Lavik oppveksten på eit småbruk på Vestlandet. Ho veks opp med sauesanking, store avstandar, bokbuss annankvar torsdag og historier om ei livskraftig og motkulturell slekt. Men alt som sekstenåring flyttar ho ut. Burde ho koma tilbake? Odelsskam skildrar ein gard, ein plass og ein tilstand som held på å gleppa mellom hendene på forfattaren. Boka skildrar den evige reisa som mange utflyttarar er på, i stadig rørsle mellom bygda og byen, mellom «heim» og heim. Samanvoven med hennar historie er den særnorske, over tusen år gamle odelsretten. Lova som koplar jorda og slekta saman til ein nesten heilag symbiose. Odelsskam er ei nær og rørande historie om tradisjonar og endring.

Å gje slepp på ein gard etter femten generasjonar

Odelsskam

Dette er en bok om et helt spesielt vennskap mellom en bustete grå hankatt og en krimforfatter. Det 18 år lange vennskapet mellom katten Knut og Unni Lindell var til tider grenseløst, noen vil til og med si at det nærmet seg galskap. Knut blir beskrevet som en stor, krevende og masete katt. Men Lindell elsket den sære katten over alt på jord, en kjærlighet som ble gjengjeldt. Det spesielle forholdet skapte absurde situasjoner: Forfatteren måtte flytte fra sted til sted på grunn av katten, hun fornærmet Jonas Gahr Støre på grunn av ham og hun bortførte katta til Mari Maurstad på grunn av Knut. Denne boka forteller om alt dette, men det er også en historie som handler om mye mer enn katter. Lindell trekker tråder til sterke opplevelser og såre minner fra egen oppvekst og forteller om sitt eget forhold til dyr og dyrevern. Hun skriver også generelt om livet og om litteratur, om hva det betyr for henne. Omtalen er utarbeidet av BS.

Nobody's baby

Knut

Det er lys i vindauget i tredje etasje i Berjaflotvegen 9. Der står Per Eikemo, 86 år gammal, og ser ut over Odda. Dette er ikkje hans tid, og det er ikkje lenger det Odda han kjenner. Men huset står, huset som far hans bygde, og som Per sjølv måtte overta som 14-åring da faren døydde. Her voks han opp, saman med dei fire brørne sine, den eine villare enn den andre. Dei har halde det gåande med husbygging, idrettslag, amerikareiser og maratonløp. Dei fire etasjane har alltid vore fulle av liv og prosjekt. No er det berre Per igjen i huset - og klokka som stadig tikkar og går. Marit Eikemo, som sjølv voks opp i Berjaflotvegen 9, har skrive ei underhaldande og rørande forteljing om eit hus, ein familie og ein industristad. Boka er ein sørgjesong og ei kjærleikshistorie om alt som går tapt, om det som formar oss og om krafta som held oss i live.

Vi er brødrene Eikemo

«The woman in me» er en modig og overraskende rørende historie om frihet, berømmelse, morskap, overlevelse, tro og håp. Hele verden lyttet da Britney Spears talte i rettsalen i juni 2021. Virkningen av å høre hennes stemme - hennes sannhet - var ubestridelig, og vitnemålet forandret livet hennes og livet til utallige andre. Min egen stemme avslører for første gang hennes utrolige historie - og den indre styrken til en av de store stjernene i popmusikkhistorien. Britney Spears' banebrytende bok er skrevet med bemerkelsesverdig åpenhet og humor. Den viser musikkens og kjærlighetens kraft - og hvor viktig det er at en kvinne endelig forteller sin egen historie på sine egne premisser.

Min egen stemme

"«Epp» heter leiligheten her vi sitter. Den har navn etter adressen i Eppendorfer Weg, og etter Axel Jensens roman. Dette er hytta vår. Her oppe på verandaen kan jeg sitte i timevis og se utover menneskene og trafikken. Jeg så deg på lang avstand da jeg kom gående, du satt liksom urørlig og stirret utover bylandskapet. En indianer, tenkte jeg da jeg gikk opp trappen. Den trappen er ukens spenningsmoment. Kommer jeg opp? Jeg kan måle formen på hvordan jeg tar den trappen. Hvor ofte må jeg stoppe? Foreløpig kommer jeg helt opp til annen etasje. Jeg vet ikke hvor lenge jeg gjør det." Ingvar Ambjørnsen har levd mer enn halvparten av livet i Hamburg, og det er her flertallet av bøkene hans er blitt til. Her møter han Alf van der Hagen til en serie åpenhjertige samtaler som til sammen utgjør boka "Ønsk meg heller god tur". Ambjørnsen forteller om oppveksten i Larvik, der han var med i speideren og i Natur og Ungdom og fikk et sterkt og vedvarende forhold til naturen, om tiden han jobbet på psykiatrisk sykehus i Lier og Bergen og som senere ble til debutromanen 23-salen, om det avgjørende møtet med Torstein Hilt i Forfatterforlaget og undergrunnsmiljøet i Oslo, om livet i Hamburg, om rus, angst og alvorlig sykdom. Men aller mest handler det om skriving, om flere tiår med en enorm kreativitet og produksjon som har gjort Ambjørnsen til en av våre aller mest folkekjære forfattere.

Samtaler med Ingvar Ambjørnsen

Ønsk meg heller god tur

«Etter at bestefar døde, kjørte vi fra Kongsseteren til Slottet. Da så jeg alle lysene utenfor. Først noen få lys, så flere og flere, de vokste til et hav. (...) Vi sto oppe i vinduene og så det. Vi så menneskene komme sakte oppover. Alt var så stille. Vi så dem tenne lys etter lys. Det var sterkt for meg å stå der ved slottsvinduet og se Slottsplassen lyse.» I over to år har journalist og forfatter Kjetil S. Østli tilbragt mye tid sammen med kronprins Haakon. Resultatet har blitt en bok der den norske tronarvingen snakker om sin oppvekst, om frihetsfølelsen som student i California, da han traff Mette-Marit, om livet som far, sitt brennende ønske om å forandre verden, og om det å bli eldre. Vi blir med til Skaugum og Slottet, på hytta i Uvdal og bilturer med kronprinsen bak rattet, vi drar på NATO-øvelse, til Tante Ulrikkes vei og Windsor Castle. Haakon - historier om en tronarving er et uvanlig åpenhjertig, moderne, morsomt og mangefasettert portrett av vår kommende konge.

Historier om en tronarving

Haakon

Margreth Olins mor har aldri vore som andre mødrer. Kanskje skulle ho ha vore kunstnar sjølv. Ho arbeidde på handelslaget, det var ein kunst, det òg. Ho var fylt av song og kjærleik. Etter tretti år som filmskapar vert Margreth overmanna av livet og veit ikkje korleis ho skal takle det. Som alltid reiser ho heim for å søkje råd hos foreldra sine. Resultatet er filmen Fedrelandet, men slutten blir ikkje som ho hadde tenkt. Song til mor er ei øm forteljing om livslang kjærleik - til naturen, til kunsten, til mor og far.

Song til mor

Odd Nordstoga er ein av Noregs mest folkekjære artistar. I denne boka fortel han si eiga historie. "Eg har bestemt meg for å legge alt skamvit til sides og fylgje meg sjølv med tastatur. Eit slags reality show på papir blir det vel. Eg skal hente fram minne frå stadene mine, frå vegane mine og folket mitt, for det er dei som ligg mellom linjene i musikken min. Fortelje fram baklandet til songane mine. Det er det eg skal prøve på. Der ligg historia mi òg, historia om ein som starta på trekkspel som åtteåring og lét musikken vise vegen heilt hit. Eg håpar det blir ei bok om ein spelemann, for det synest eg er ein fin ting å vera. Å, kunne eg vera ein spelemann!" Spelemann er ei personleg forteljing om å vekse opp på gard, om å vera betre til å spela trekkspel enn fotball, om familielivet og songskapinga heime på Nordstrand og om det såre og det fine med å ha ei syster som er annleis.

Neste
Bok

Spelemann

Lignende bøker: