Matthew Perry fra Friends tar oss med bak kulissene til den populære sitcom-serien og hans kamp mot rusavhengighet i denne oppriktige og ærlige selvbiografien.

Friends, lovers and the big terrible thing

Jeg har en medfødt muskelsykdom. Jeg er rullestolbruker. Jeg har høy utdannelse. Jeg er i jobb. Jeg er familiefar. Jeg er tilsynelatende vellykket. Hva skulle til for å komme hit? Jeg lever et liv som ligner deres handler om å leve i en sårbar kropp. Det er en fortelling om arbeid, om drømmer og om en lengsel etter det allmenne. Det er en bok om det vanlige og det uvanlige livet. Inn i det ukjente; vi vet ikke hvor vi er på vei. Vi seiler i en båt som lekker, vi vet at vi er døende dyr. Vi drømmer om Bysants, vi øser det vi makter, vi seiler sammen. Vi er argonauter, kosmonauter, eventyrere, utforskere. Vi er på reise. Anmelderne mener: «Ikke bare er det for Grues del på mange måter et liv mot alle odds. Men han beskriver det også så vakkert og klokt at det får en til å tenke på sakprosaens store stilister, som amerikanske Joan Didion (…) Et litterært mesterverk som anbefales på det sterkeste!» Marius Wulfsberg, Dagbladet «Et mesterverk om eget liv.» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad «Så sympatisk, så vellykket, så litterært lett og treffsikker.» Vidar Kvalshaug, Bok365 «Jan Grues levnetsskildring går utenpå det meste av norsk selvbiografisk sakprosa. (…) Boken vil med stor sannsynlighet bli stående som en merkestein for at en ny modenhet er i ferd med å nå den selvbiografisk baserte litteraturen også i norsk sakprosa.» Ane Farsethås, Morgenbladet «Det som både fascinerer, griper meg og får meg til å tenke, er den usedvanlig vellykkede kombinasjonen av det dypt personlige og det allmennmenneskelige. Dette handler ikke bare om forfatteren selv, men hva det vil si å være menneske. Hadde noen spurt meg om mine favoritter i den norske sakprosafloraen i dag, hadde denne boka vært blant de fremste.» Kjetil Røed, Vårt Land «Jan Grue blander sakprosa og skjønnlitterære elementer, og resultatet er en vital, reflektert og klok undersøkelse av hva det betyr å være et annerledes menneske i verden, prisgitt en kropp som ikke fungerer som normale kropper. (…) Grue byr på originale iakttakelser og et høyt refleksjonsnivå.» Turid Larsen, Dagsavisen «Det er ei utforsking av identitet, av føresetnader, avgrensingar og overskridingar der Grue opnar ein vid horisont i eit språk som er gjennomarbeidd og ledig. Det blir til stor og relevant litteratur.» Ingvild Bræin, Dag og Tid «Virkelighetslitteratur er nærmest blitt synonymt med å henge ut slekt, venner og bekjente. Slik er det ikke i denne formfullendte selvbiografien som øyeblikkelig har inntatt en plass høyt opp i den norske selvbiografiens kanon. Alle som har lest noe av forfatteren fra før, vet hva han kan, men med denne teksten skaper han forventninger om nær sagt hva som helst, forbilledlig og overskridende.» Espen Søbye, Morgenbladet (Årets beste bøker) «Godt språk, stor kunnskap og mye refleksjon. Dette er Grues historie, men det er også en historie om det å være menneske. (…) En sterk og viktig bok!» Mali Borkhus Nordang, Romerikes Blad «… a restrained and stunning meditation on what it means to be human […] ’I Live a Life Like Yours’ is not an account of suffering and deprivation, nor is it a redemptive tale of survival against the odds. It is a restrained, dazzlingly intelligent and self-excavating examination of what it has meant to be disabled and visibly different, not ’normal’. It beautifully describes ’the work of being myself in the world’‚ and this work becomes a meditation on what it is to be human, what it is to be lonely and full of hope and yearning. […] I started off by writing everything that most profoundly moved or excited me in I Live a Life Like Yours into my notebook, but quickly found I was almost copying out the book verbatim. Every sentence works hard for its place. It is smart, moving and original (and superbly translated). It clears a space for itself, brushing worn-out language and familiar ideas to the margins and forging its own ’secret history’ in order ’to take back the world’. It makes you read carefully and think feelingly and I’m grateful that it is now in my head and heart, working change.» Nicci Gerrard, The Guardian «… this is uniquely Jan Grue’s story, one in which he endeavors to fit his extraordinary shape into an ordinary world. It is a narrative that is compelling, unconventional and powerfully told. […] From behind the veil of disability, he shares valuable insight about the human condition. Do pay attention to that man behind the curtain. He has a lot to say.» Michael J. Fox, The New York Times «Absorbing, insightful reflections on being human.» Kirkus Reviews «… a quietly brilliant book that warms slowly in the hands.» Dwight Garner, ...

En levnetsbeskrivelse

Jeg lever et liv som ligner deres

Instukid er en rystende og litterær fortelling fra innsiden av barne- og ungdomspsykiatrien, sett gjennom øynene til en 15 år gammel jente, som senere skulle bli klinisk psykolog. Der TV-serier som Instukids på NRK har gitt oss historier om ungdom på barnevernsinstitusjoner, gir Johanne Rogndal en dypere innsikt i hvilke utfordringer pasienter og behandlere møter i psykisk helsevern for barn og unge. Gjennom hennes rå skildringer får vi innblikk i livet på en ungdomsavdeling, hvor hun som femtenåring tilbrakte nesten to år. På den ene siden låner Rogndal oss blikket til den sårbare ungdommen, på den andre siden stiller hun som psykolog nødvendige, kritiske spørsmål til behandlingen av ungdom på institusjon, og viser hvordan hennes opplevelser av tvangsbruk og isolasjon har formet hennes syn på sårbarhet og menneskeverd. Instukid er en bok om å være ung og uten stemme i et system som risikerer å svikte de mest sårbare. Det er en historie om overlevelse, motstandskraft og om verdien av å bli hørt og sett. Den viser hvorfor det å bli forstått er avgjørende, og den viser hvordan det å ikke bli forstått kan få dyptgripende og langvarige konsekvenser.

Mine år på ungdomsavdeling

Instukid

Odd Nordstoga er ein av Noregs mest folkekjære artistar. I denne boka fortel han si eiga historie. "Eg har bestemt meg for å legge alt skamvit til sides og fylgje meg sjølv med tastatur. Eit slags reality show på papir blir det vel. Eg skal hente fram minne frå stadene mine, frå vegane mine og folket mitt, for det er dei som ligg mellom linjene i musikken min. Fortelje fram baklandet til songane mine. Det er det eg skal prøve på. Der ligg historia mi òg, historia om ein som starta på trekkspel som åtteåring og lét musikken vise vegen heilt hit. Eg håpar det blir ei bok om ein spelemann, for det synest eg er ein fin ting å vera. Å, kunne eg vera ein spelemann!" Spelemann er ei personleg forteljing om å vekse opp på gard, om å vera betre til å spela trekkspel enn fotball, om familielivet og songskapinga heime på Nordstrand og om det såre og det fine med å ha ei syster som er annleis.

Spelemann

Som 23-åring fikk Ragnhild Holmås sykdommen myalgisk encefalopati (ME). Hun opplevde at det å bli trodd ble en minst like stor utfordring som selve sykdommen; hun følte seg mistenkeliggjort av leger, Nav, arbeidsgivere, og venner og familie. 800.000 nordmenn blir regnet som usynlig syke, altså har de fysiske sykdommer en ikke umiddelbart kan se. Med denne boken vil forfatteren skape mer forståelse rundt det å ha en usynlig sykdom, og få fordommer og myter til livs. I tillegg til å fortelle sin egen historie gir Ragnhild Holmås tips til hvordan en kan være en best mulig støttespiller for noen som lever med en usynlig sykdom. Omtalen er utarbeidet av BS.

Men du ser ikke syk ut

Den norske billedkunstneren Sverre Bjertnæs har gjennom 25 års karriere reist rundt i Norge, Europa og USA og holdt utstillinger av egne verk, og samlet verk fra andre kunstnere han beundrer. Samtidig har han balansert kunsten med et vanskelig forhold til alkohol. I denne essaysamlingen tar han utgangspunkt i bilder han har samlet fra læremestere, venner og forbilder, for å dele historier fra eget liv. “Mine bilder” forteller en ærlig og sterk historie om kunstnerskap, vennskap, arbeidsfellesskap, og veien gjennom et tungt alkoholmisbruk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Mine bilder

Helt siden debuten i 1981 har Ingvar Ambjørnsen skrevet frem karakterer som står på kanten eller på utsiden av samfunnet, karakterer preget av angst og psykisk uro, rus og ensomhet. Med varme og humor har han skrevet om vennskap og utenforskap, solidaritet og sterke naturopplevelser. Bøkene hans har blitt folkelesning, høyt elsket av både unge og voksne lesere. "Ønsk meg heller god tur" er det nærmeste vi kommer en selvbiografi fra Ingvar Ambjørnsen, som i dag er rammet av alvorlig sykdom. Gjennom ni lange kvelder og netter i Hamburg har han fortalt sitt liv i åpenhjertige samtaler med Alf van der Hagen. Ambjørnsen var friluftsmenneske i barndommen og naturverner i ungdommen, med en sterk bekymring for klodens fremtid. Han snakker fritt og levende om ekstatiske erfaringer gjennom naturopplevelser, om egen opplevelse av ensomhet og sykdom, om oppveksten i Larvik blant hippier og småkriminelle, om tiden han jobbet på psykiatrisk avdeling, og om årene som forfatter i Oslo og Hamburg. Ambjørnsen fremstår i denne boka som en fri ånd, en dypt humanistisk forfatter og et fyrverkeri av en forteller. Med sjangeren «samtalememoarer» har Alf van der Hagen skapt en særegen blanding av kulturhistorie og forfatterbiografi. Det er prisbelønte, kritikerroste og helt unike bøker som har gitt Alf van der Hagen en stor leserskare.

Samtaler med Ingvar Ambjørnsen

Ønsk meg heller god tur

Alexander Fallos Dopamin er en diktsamling om å få en ADHD-diagnose i voksen alder – og å bli nødt til å leve med den. Dette er triste, varme, frustrerende, humoristiske, energiske og fortvilte dikt skrevet med 20mg Ritalin i kroppen. Forfatteren har selv opplevd å forlate psykiateren med et skriv med diagnosen på i én hånd og en resept i den andre. Og det var det. Hvordan blir fortellingen om et liv når du ser tilbake på det med nye øyne? Kunne ting blitt annerledes? Hva betyr en diagnose? Er den til hjelp eller enda mer bry? Finnes det noe midt imellom? Dopamin er et personlig gravearbeid som tar for seg minner og scener fra et liv med en utbredt diagnose.

Dopamin

På dødsleiet innrømmer moren at hun har løyet for sønnen. Både hennes far og bror hadde den samme arvelige sykdommen som han. Han har forsøkt å snakke med moren, men hun har tiet. Da datteren hans blir gravid, blir det enda viktigere å få vite sannheten. Hele stamtreet må være kjent for at ny medisin skal kunne virke. Den skjulte familiehistorien avdekkes etter hvert lag for lag. Dette er en frittstående oppfølger av romanen «Det hvite badehuset». Omtalen er utarbeidet av BS.

Det siste fotografiet

På landsbygda i England i etterkrigstiden vokser Hilary Mantel opp som «en liten, blek pike etter Blackpool-feberen, men med hodet fullt av ridderdikt og selvsikkerheten som kommer av dyp innsikt i rytteri og sverdkunst» - overbevist om at alt hun måtte ønske, er mulig å oppnå. I stedet blir hun som nittenåring rammet av en konstant smerte som fører til mange år med feildiagnoser, destruktive medisiner og patroniserende psykiatri, og som ender med en operasjon som ikke løser problemene, men som derimot gjør at hun aldri kan få barn. Omgitt av smerte og tristhet bestemmer hun seg for å «skrive seg levende» - den ene romanen etter den andre... Skygger av liv du kunne ha levd er gir oss bakteppet for et enestående forfatterskap som varte i 35 år, fra debutromanen Every Day is Mother's Day i 1985 til utgivelsen av Speilet og lyset i 2020 - før forfatteren døde bare 70 år gammel høsten 2022. Memoaren Skygger av liv du kunne ha levd er også en unik og viktig førstehåndsberetning om det å leve med kvinnesykdommen endometriose, en sykdom som antas å forekomme hos en av ti kvinner. Kåret av New York Times som en av de 50 beste memoarene de siste 50 år.

Neste
Bok

Skygger av liv du kunne ha levd

Lignende bøker: