Å bake brødet, å tenne i ovnen, å se barna vokse, å miste en som er umistelig. Hun er i middelalderen. I langdiktet Middelalderen tar den voksne kvinnen et barn på hver arm og forlater huset, lar døra stå ulåst i tilfelle noen skulle komme og trenge tak over hodet. Som hun sier til barna: vi trenger et tak over livet nå. Sammen drar de tre ut i naturen, sover i gresset, følger bekkefar, går under stjernebilder, kommer til havet. Middelalderen er en utforskning - i sorg, i samhold, i rim og regler og mulige ritualer. Utenfor den lille familiens sirkel fins en større sirkel der naturen er i endring, og der krig bryter ut i Europa.

Langdikt

Middelalderen

Jeg vil våkne til verden griper etter den døde, etter verden, og etter en forsonende forståelse av barndommen og døden. Sorg og frihetslengsel kommer til uttrykk som syner, fantasi og åpenbaringer, og skånselløse logiske observasjoner. Dette er en samling åpne og følelsesnære dikt som tross det triste bærer med seg en tillit til verden.

Dikt

Jeg vil våkne til verden

Hvor lenge varer en natt? En mann oppsøker barndomshjemmet sitt etter morens bortgang. I et av rommene finner han en stor billedvev. Moren var en ivrig vever, men dette bildet har han aldri sett før. Motivene er fra Draumkvedet, middelalderdiktet om Olav Åsteson som sovnet på juleaften og våknet først etter tretten døgn. Mannen er fortsatt preget av stor sorg etter en tragedie som rammet det samme huset tretti år tidligere. Kan veven om Draumkvedet ha noe med dette å gjøre? Med stor billedlig kraft skriver Vidar Sundstøl om sorg, om å sitte fast, om å drømme, men også om å våkne opp og skille dag fra natt.

Dag fra natt

Om kvelden den 21. juni skjer en ulykke som snur opp ned på Amandes liv. Hun mister to av sine aller nærmeste, og hennes verden kollapser. I sorgen flytter – eller flykter – hun til et gammelt hus på landet. Huset har stått tomt i flere år, og hagen er fullstendig gjengrodd, men her finner hun så vidt livsgnist nok til å overleve dagene. Amande finner noen gamle hagekalendere med håndskrevne råd fra husets tidligere eier, og hun kjemper seg sakte tilbake til livet ved å følge rådene. Årstidene kommer og går, og gradvis finner hun styrke fra arbeidet med hagen, med sitt gamle epletre, sitt vell av ulike blomster og en omstreifende katt. Vi følger Amande gjennom et helt år, fra en bekmørk 21. juni det ene året, til en litt lysere og mer håpefull 21. juni året etter.

Dagene som kommer

Hvordan skal jeg gå frem for å fortelle om denne tiden? De små lommene av tid der det ikke var noen andre vitner: Det er dem jeg ønsker å samle opp, som maneter, og løfte opp mot lyset. Se trådene der inne. Johanne leier et rom i et hvitt hus på landet. Nesten uten å merke det glir hun inn i et forhold til Mikael, mannen som bor der. Det utvikler seg til en livslang kjærlighet. Med forholdet følger Mikaels datter, hans ekskone og det spesielle landskapet som omgir dem. Sytten år senere sitter Johanne alene i huset og begynner å skrive fortellingen deres, mens dagene blir kortere og høst beveger seg over i vinter. Sent på dagen er en roman om de trådene som binder oss til et sted og til hverandre, om kvinnekroppens sykluser, om frykten for å miste den man elsker og om kjærligheten til øyeblikket.

Sent på dagen

Den 27. april sa Paul at han håpet å komme tilbake som et gjenferd. Jeg skriver om gjenferd. Brevene han skrev er gjenferd, de også. Gjenferd. En kjærlighetshistorie er Siri Hustvedts mest personlige utgivelse - et ømt og klokt portrett av to forfatteres samliv gjennom 43 år - fra det første møtet mellom Hustvedt og Paul Auster i 80-tallets New York, til Auster døde av kreft i 2024. Boken er et kjærlighetsbrev og en klagesang. Hustvedt går til historien, filosofien og vitenskapen og undersøker sorgritualer, fornemmelsen av tid som opphører og hvordan kroppen reagerer på savn. Hun retter dirrende kritikk mot dagens USA, og forteller om den voldsomme sorgen i kjølvannet av de tragiske dødsfallene til Austers sønn og hans nyfødte datter. Den rommer også dagboknedtegnelser og eposter, håndskrevne lapper og det som skulle bli Paul Austers aller siste tekst Brev til Miles. Han rakk å skrive 35 sider av det han håpet skulle bli en bok til deres første felles barnebarn, født samme år som han selv døde. Mest av alt er dette uredd og usedvanlig gripende historie om to elskende og skapende mennesker som får tenke, vokse og vikle seg sammen gjennom et halvt århundre. Og om hva som skjer når den ene plutselig er borte.

Gjenferd

Da Jules' foreldre mister livet i en bilulykke, blir han og de to søsknene plassert på internatskoler. Mens de vokser opp, vokser de også fra hverandre. Vi følger Jules i den sakte oppløsningen av søskenbåndene, gjennom ungdomsår til voksenliv. Da de tre søsknene møtes igjen som voksne, er de vidt forskjellige mennesker som har hatt svært ulike livsforløp. Men minnene fra hendelser i barndommen, snører dem fremdeles sammen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ut av ensomheten

Da Jon Michelet døde i 2018, ble Marte Michelet oppfordret fra flere hold: Du må skrive om faren din! For Marte vekket det bare motvilje. En bok om pappa? Nei takk. Helt til hun en sommer får det for seg at hun skal laive ham. Hun har et hotellrom for natten, på konto står et lite stipend, og noen løse ferieuker ligger foran henne. Så hun sier som kristenfolket: What Would Jon Michelet Do? I Det har skjedd verre ting i utlandet skriver Marte Michelet gnistrende og personlig om å vokse opp langs partilinja, om fordeler og ulemper ved Theatercafeen, om å tilhøre de suspekte utlendingene i Lusaka, om farskapets oppturer og nederlag og om å lære seg å gå som en mann.

Det har skjedd verre ting i utlandet

det finnes mange måter å dø på hjertet behøver ikke å stoppe I Bestemors bok følger vi et jeg på reisen fra Norge til Kosovo, til familien, til fortiden og til bestemor, som ikke har lenge igjen. Reisen går på tvers av landegrenser, språkgrenser, grenser mellom generasjoner og klasser, teori og praksis. Denne originale og bevegende debuten er et vitnesbyrd om det som går tapt i krig og på flukt - og det som overlever. Med en narrativ ramme inspirert av albanske folkeepos og sørgesanger, gransker jeg-et bestemors liv, familiens fortellinger, språkets begrensninger og egen identitet. Hva bevares i skrift? Hva forsvinner for godt? Boka er skrevet fram parallelt på albansk og norsk av Qaka, og inngår i Parallell, Aschehougs flerspråklige poesiserie, som utgis i samarbeid med Leser søker bok. ka shumë mënyra të vdesësh pa vdekur pa t'u ndalë zemra Në Libri i gjyshes ne ndjekim unin e fuqishëm poetik rugës për në Kosovë nga Norvegjia, tek familja, tek e kaluara dhe tek gjyshja, së cilës nuk i ka mbetur shumë kohë për të jetuar. Udhëtimi kalon kufijtë kombëtarë, gjuhësorë, kufijtë midis gjeneratave dhe klasave, teorisë dhe praktikës. Ky debutim origjinal dhe emocionues është një testament i asaj që humbet në luftë dhe arratisje - dhe asaj çfarë mbijeton. Me një tregim të frymëzuar nga eposi popullor shqiptar dhe këngët e vajtimit, uni lirik shqyrton jetën e një gjysheje, historitë e familjes, kufizimet e gjuhës dhe identitetin e vet. Çfarë ruhet në shkrim? Çfarë zhduket përgjithmonë? Libri është shkruar njëkohësisht në shqip dhe në norvegjisht nga Qaka dhe është pjesë e serisë së poezive shumëgjuhëshe të Aschehoug, Parallell, e cila është botuar në bashkëpunim me Leser søker bok. «Sadiq Qakas tospråklige diktdebut gir en rørende skildring av grunnleggende eksilerfaringer. (...) Det er noe rørende desperat - og gjenkjennelig - i opplevelsen av en samhørighet som forvitrer; den smyger seg inn i minner av minner. En fornemmelse av ansvar, vanskelig å manøvrere i. Det er et godt poetisk grep å forsøke å nagle fast denne følelsen i spesifikke spørsmål: «kommer diktene jeg skriver til å overleve? / vil de klinge som bestefars sauebjeller / de vi fant på loftet etter krigen, svarte av sot / som vekket minnet av sauene jeg aldri så / sauene vi solgte før jeg ble født». (...) I det hele tatt er «Bestemors bok» et komprimert, men rikt litterært bidrag til påminnelsen om etterlatthetens erfaring.» Ali Esbati, Klassekampen «Denne gode diktsamlingen viser at debutant Sadik Qaka er verdt å følge med på. (...) Med et økonomisk og selvransakende språk er denne «rollefiguren» Bestemor nærmest alltid til stede. Hun er der i detaljene og i fortellinger om store og små videreføringer av ritualer, detaljer og familiestunder. Hun er der gjennom maten. Gjennom smaker og lukter - stunder der nuet og minner smelter sammen til å bli det samme øyeblikket. (...) denne gode boken våger å prøve seg på både små og store spørsmål ved det å havne midt imellom. Det vitner om en debutant verdt å følge med på.» Emilio Sanhueza, Aftenposten

Dikt = poezi

Bestemors bok

Margreth Olins mor har aldri vore som andre mødrer. Kanskje skulle ho ha vore kunstnar sjølv. Ho arbeidde på handelslaget, det var ein kunst, det òg. Ho var fylt av song og kjærleik. Etter tretti år som filmskapar vert Margreth overmanna av livet og veit ikkje korleis ho skal takle det. Som alltid reiser ho heim for å søkje råd hos foreldra sine. Resultatet er filmen Fedrelandet, men slutten blir ikkje som ho hadde tenkt. Song til mor er ei øm forteljing om livslang kjærleik - til naturen, til kunsten, til mor og far.

Neste
Bok

Song til mor

Lignende bøker: