Jeg vil våkne til verden griper etter den døde, etter verden, og etter en forsonende forståelse av barndommen og døden. Sorg og frihetslengsel kommer til uttrykk som syner, fantasi og åpenbaringer, og skånselløse logiske observasjoner. Dette er en samling åpne og følelsesnære dikt som tross det triste bærer med seg en tillit til verden.

Dikt

Jeg vil våkne til verden

Korte, gripende dikt om sorg.

Et ektepar er på ferie i utlandet da mannen brått faller om på en restaurant.

Med korte dikt forteller Åse Ombustvedt kvinnens historie om sorg og å finne veien videre i livet.

Før var det oss så forsvant du

Hvor ble det av meg da?

Jeg vandrer i skogen

Jeg ligger under dyna

Jeg tvinner på en hyssing

Holder hardt rundt en kopp

Hun hadde alt, og hun mistet alt.Linda lever et drømmeliv. Hun elsker jobben sin som kurator ved en kunststiftelse, hun er lykkelig gift med Richard og sammen har de datteren Sonja. Men så tar skjebnen alt fra henne: livet til hennes 17 år gamle datter, hennes egen helse og til og med nattesøvnen. Knust av sorg, flytter Linda på landet og gir slipp på alt det som tidligere definerte henne. Ved hjelp av hunden Kaja, hagearbeid og nye bekjentskaper prøver hun å finne tilbake til en meningsfull hverdag og seg selv.Mitt tredje liv er en rørende og forunderlig oppløftende roman om søken etter mening når alt faller fra hverandre.

Mitt tredje liv

Hvor lenge varer en natt? En mann oppsøker barndomshjemmet sitt etter morens bortgang. I et av rommene finner han en stor billedvev. Moren var en ivrig vever, men dette bildet har han aldri sett før. Motivene er fra Draumkvedet, middelalderdiktet om Olav Åsteson som sovnet på juleaften og våknet først etter tretten døgn. Mannen er fortsatt preget av stor sorg etter en tragedie som rammet det samme huset tretti år tidligere. Kan veven om Draumkvedet ha noe med dette å gjøre? Med stor billedlig kraft skriver Vidar Sundstøl om sorg, om å sitte fast, om å drømme, men også om å våkne opp og skille dag fra natt.

Dag fra natt

Signe ser tilbake på seg sjølv som ung kvinne. Ho elska Asle, han som drog ut på sjøen og aldri vende tilbake. Ein roman om den store kjærleiken og om korleis brå død og dragning mot havet pregar ei slekt gjennom fleire generasjonar. Romanen blei lansert på tysk hausten 2003, og Petra Kollros i Südwest Presse skreiv følgjande: "Eigenrådig og inntrengjande gir Jon Fosse oss det ingen annan forfattar i dag kan."

Det er Ales

«Dette blir ein annleis sommar», sa ho til ungane sine. Dei dro til fjellet mens mannen vart i byen for å bygge om leilegheita. Sonen Edvin skulle fylle sju etter sommaren, og gledde seg til å få sitt eige rom. To dager før dei skulle dra frå hytta, fekk Edvin vondt i hovudet. Nokre timar seinare var han død. Attende står ein rådlaus familie. Kva skjedde egentlig med Edvin? Kor er han no, og korleis kan dei leve vidare på ein god måte etter dette? Snu deg er skriven av ei mor som prøver å finne fram i kaoset gjennom året etter at sonen døydde, og eit forsøk på å skrive Edvin fram. «Edvin var ein gut som levde i augeblikket. Han gledde seg til bursdagen sin. Han var ein livsnytar. Vi leiter etter mønster i fortida, som om det som hende Edvin var forutbestemt, som om det låg der heile tida. Som om tilfeldigheiter ikkje finst.» «... en mektig, hjerteskjærende, varm, klok, opprivende og tankevekkende bok om en sorg som nesten ikke er til å bære. ... jeg håper virkelig at mange leser den og finner den frem igjen for å lese den på nytt. Snu deg er en rystende, knusende bok, skrevet for alle som noen gang har elsket.» Preben Jordal, Aftenposten «Noen bøker slår inn i deg. Som når en mor skriver om det aller verste som kan skje, å miste et barn. Tungens skildring av et barn, sin egen sønn, har en varme og detaljrikdom som gjør inntrykk. Leseren blir med i de vare og smertefulle huggene fram og tilbake, i en litterært velproporsjonert bok, i et vakkert nynorsk.» Guri Hjeltnes, VG (Terningkast 5) «Therese Tungen har vel fortjent fått strålende kritikker for sine novellesamlinger. Men Edvins bok er hennes sterkeste utgivelse til nå.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Nært rystende og vakkert om å miste et barn. (...) Med en hyperrealistisk fortellerstil har forfatter Therese Tungen skrevet en sterk roman om det å miste et barn.» Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende (5 hjerter) «Den store styrken til Snu deg er at den artikulerer den kaotiske, ufiltrerte sorgen fra det første sjokket og inn i den matte hverdagen, slik Tungen opplevde den, samtidig som den også løfter blikket og reflekterer over hva et barns død gjør med de som sitter igjen, og ikke minst hva en sørgende trenger.» Ulla Svalheim, Vårt Land «Therese Tungens klagesang over tapet av sønnen Edvin er blitt et unikt dokument om sorg. (...) Teksten beveger seg med mot og utholdenhet. (...) Therese Tungen har en særegen sans for detaljer, samtidig som hun i boka er i stand til å løfte blikket.» Tom Egil Hverven, Klassekampen «Viktig om sorg, storslått om kjærlighet. 'Snu deg. Edvins bok' etterlater leseren med en dyp følelse av kjærlighet. (...) Her lykkes forfatteren i å skrive utvungent om noe virkelig stort.» Jonas Hansen Meyer, NRK «Snu deg er vond å lese, men òg vakker og varm. (...) Ho skriv om alt, og løfter opp temaet sorg på ein måte som gjer det relevant for lesaren sjølv om dei færraste av oss har røynsler som er så smertelege. Som bokmeldar kan eg ikkje anna enn å takke for følje gjennom eit smertefullt landskap. For nokon er landskapet litt kjent, men det er likevel godt ikkje å vera åleine. Og denne ferda har framfor alt varme i seg. Og stor kjærleik.» Halvor Torgersrud, Gudbrandsølen Dagningen «... en mektig, hjerteskjærende, varm, klok, opprivende og tankevekkende bok om en sorg som nesten ikke er til å bære. Heller enn å fortelle leseren hva hen skal føle, tar Tungen utgangspunkt i sine egne følelser og observasjoner og skaper denne boken som et rom man kan gå inn i.» AFTENPOSTEN, ÅRETS TI BESTE BØKER 2022

Edvins bok : ein elegi

Snu deg

Margaret er seks år da moren tar sitt eget liv. Hun får hjelp til å skyve sorgen og sjokket bort av faren, fantasien og ulike barneleker, men smerten forsvinner ikke. Den er bare gjemt unna. Som voksen begynner hun å studere medisin, og stilt overfor sykdom og død vekkes barndomstraumet til live. Hun har alltid kunnet ty til fantasiene fra barndommen og fått hjelp av dem, men nå endrer de form og blir mer uforutsigelige. De leder henne ikke lenger bort fra, men rett inn i det vonde, og ting begynner å slå sprekker. En ærlig og uredd beskrivelse av desperasjonen ved å trekkes mot livet og døden samtidig.

Margaret, er du i sorg

Et grønt pledd i den gule solen
Han var lykkelig. Kanskje bare akkurat da
etter at legen hadde slått fast det motsatte
og leggene ble strammere for hver eneste dag

Jeg var lykkelig også. For tiden som spisset seg mot det som skulle skje
Det var vår, vi hadde et grønt pledd når vi var ute
på plassen mellom blokkene

Vi brettet og brettet
Benkene var fortsatt kalde i setet

når vi satte oss med pleddet som en gave mellom oss
i solen

Når et menneske forsvinner, blir også historiene det hadde i seg borte. Men glimt og bilder, inntrykk og minner fins, fra barndom, reiser og gamle og nye slektninger. Noen er håndfaste og konkrete, andre vage og assosiative. Til sammen beskriver Og så vi med våre mangonyrer søkingen etter en fortelling som kan kjennes hel og sann.

Og så vi med våre mangonyrer

Endelig en oppfølger til storsuksessen «Snø vil falle over snø som har falt»! Snøen har falt, smeltet og falt igjen. For Daniel Kaspersen har livet tatt en uventet og brutal vending. Mona Steinmyra, kvinnen han endelig fant lykken med for over tjue år siden, har gått bort. Mens Daniel kjemper med sorgen og prøver å finne mening i en verden uten Mona, forsøker han å forstå hvordan han kan være en god far for sønnen hennes, Sebastian, og deres felles datter, Jakobine. De er femte generasjon Kaspersen i huset oldefaren bygget ved foten av Brattberget. Samtidig er Daniel på stadig hyppigere besøk hos sin gamle mentor Markus Grude, den pensjonerte lensmannen på Skogli som ikke lenger er så åndsfrisk som han var. Gammellensmannen forsøker å få ham interessert i en sak han aldri fikk løst, og etter hvert skjønner Daniel at saken også kan komme til å få konsekvenser for hans eget familieliv.

Lyset de døde ser

Om kvelden den 21. juni skjer en ulykke som snur opp ned på Amandes liv. Hun mister to av sine aller nærmeste, og hennes verden kollapser. I sorgen flytter – eller flykter – hun til et gammelt hus på landet. Huset har stått tomt i flere år, og hagen er fullstendig gjengrodd, men her finner hun så vidt livsgnist nok til å overleve dagene. Amande finner noen gamle hagekalendere med håndskrevne råd fra husets tidligere eier, og hun kjemper seg sakte tilbake til livet ved å følge rådene. Årstidene kommer og går, og gradvis finner hun styrke fra arbeidet med hagen, med sitt gamle epletre, sitt vell av ulike blomster og en omstreifende katt. Vi følger Amande gjennom et helt år, fra en bekmørk 21. juni det ene året, til en litt lysere og mer håpefull 21. juni året etter.

Neste
Bok

Dagene som kommer

Lignende bøker: