Bjørn Hatterud og mora køyrer bil rundt Mjøsa. Dei er på veg til heimbygda nord for Brumunddal. Da han var ung ville han vekk. Han var annleis. Fødd med fleire funksjonshemmingar, homofil og mobba for overvekt. Han ville til den store byen. 21 år gammal flytta han. No har han budd halve livet i hovudstaden. På veg til heimstaden foldar historia hans seg ut. Det vekslar mellom fortid og nåtid. Minner frå bygda og tankar om å få det til i byen. Historia trenger seg ned gjennom laga med tid og liv, og skildrar den homofile bygdegutens ferd frå arbeidarkår til livet som kultuarbeidar i byen. Omtalen er utarbeidd av BS.

Ei livsreise

Mjøsa rundt med mor

Det er en ny årstid nå jeg er alene du lever et liv Jeg prøver å bygge et hjem og det er løgn om jeg sier at det ikke er for deg for din skyld Jonathan August Lengalis tredje diktsamling, Om gay seterdrift, iscenesetter klassiske litterære motiver på nye, omveltende og overraskende måter: Motsetningen mellom by og land, mellom drøm og virkelighet, kjærlighet og ensomhet. Om gay seterdrift handler om å bygge seg et hjem på egen hånd, om å lengte til jordskokkene i Nissedal og til Ormøya og infrastrukturen i Oslo, om å skape og glemme, om frihet og savn. I et inderlig, rastløst, oppbrutt og ofte konfronterende språk utfolder Lengalis dikt skeive erfaringer på en måte som både sørger over, utfordrer og feirer dem.

Dikt

Om gay seterdrift

Maia Kobabes Genderqueer er en tegneseriebok som utforsker kjønn, identitet og hvordan man finner sin plass i verden. Med sin egen personlige historie som utgangspunkt, tar Kobabe oss med på en reise gjennom sin oppdagelse av sin egen kjønnsidentitet. Boken er et intimt og modig portrett av en kunstners kamp for å finne seg selv og akseptere sin egen unike identitet. Genderqueer har blitt hyllet av kritikere og lesere over hele verden for sin åpenhet, ærlighet og sitt kraftfulle budskap. The Guardian beskrev boken som "en viktig, smertefull og dypt personlig bok", mens Publisher's Weekly kalte den "modig og rørende". For boken ble Kobabe tildelt Stonewall Book Award og Alex Award. Kobabe har også blitt nominert til flere prestisjetunge priser, inkludert Eisner-prisen og Lambda Literary Award. Nå er Genderqueer endelig tilgjengelig på norsk, og det er en glede å kunne introdusere denne unike og viktige boken til et nytt publikum. Boken er en sterk påminnelse om at alle fortjener å bli elsket og akseptert for den de er, uansett kjønn eller identitet. Genderqueer er en bok som vil berøre og inspirere deg, og som vil forandre måten du tenker om kjønn og identitet. En bok som er både gripende og viktig, og som vil bli stående som en klassiker innenfor tegneseriebøker.

En selvbiografi

Genderqueer

Édouard Louis nye roman starter der debuten «Farvel til Eddy Bellegueule» slutter, og befinner seg i likhet med forfatterens tidligere bøker i skjæringspunktet mellom skjønnlitteratur og sosiologi. «Forandre seg: Metode» handler om Louis ekstreme klassereise, fra mobbet guttunge og underpriviligert tenåring til verdenskjent intellektuell og internasjonal stjerneforfatter, alt før fylte tredve. Som den første i sin slekt tar Édouard høyere utdanning, og gjør siden et nærmest utenkelig sprang, når han kommer inn på eliteskolen École Normale Supérieure i Paris. På veien dit finner, og senere forkaster han mennesker som hjelper ham opp og fram. Som venninnen Elena og familien hennes. Deres verden av opera, middagsselskaper og litteratursamtaler blir en trygg havn for tenåringen fra Hallencourt, men oppleves for liten og provinsiell når han må komme seg videre. Nådeløst selvgranskende skriver Édouard Louis om å forandre og gjenskape seg selv, som en hevn mot alt man kommer fra, og for å overleve, om hvor langt man kan nå, og hvor mye det kan koste.

Metode

Forandre seg

I tretten år har Bjørn Hatterud budd i ei blokk i Groruddalen i Oslo. I 1961 flytta 48 heldige familiar inn i dei tolv etasjane. Då Bjørn flytta inn, var mange av bebuarane gamle. Bjørn vart nær venn med fleire av naboane, som krigsseglaren Bjarne, som budde vegg i vegg med Bjørn, og Ester i første etasje, som ein gong var ei fattigjente på Langøyene. På tretten år har Bjerke gått frå å vere eit slite nabolag til eit populært buområde. På same tida har Bjørn gått frå uføretrygd og eit botnpunkt i livet, til karriere med verv, prisar og nye moglegheiter. Hatterud skal no flytte frå Bjerke og ser tilbake på åra i blokka og folka han har møtt. «Blokka på Bjerke» er ei gripande forteljing om Hatterud, livet i dei tolv etasjane, sorger og gleder, nære vennskap og endringane som har skjedd med både området, blokka og Hatterud sjølv.

Tretten år i tredje etasje

Blokka på Bjerke

Brian vokser opp på en rideskole sammen med moren sin, Marianne. Brian er enebarn, Marianne er alenemor, og de har mange rom, så når Marianne begynner å miste rideelever til et stutteri i nabobyen, bestemmer hun seg for å ta inn et fosterbarn. En forsømt skapning ved navn Stefan.Brian og Stefan for evig er en homoroman om ekte kjærlighet og dyrepersonligheter, sorg og eurodance fra 90-tallet – og om to mennesker som på hver sin måte forsøker å bryte ut av den voldelige, homofobiske og artsjåvinistiske strukturen de er oppdratt i, for å finne en ny og friere måte å være i verden på.Bjørn Rasmussen (f. 1983) er en dansk forfatter. Hans språkbevisste, kompromissløse og eksperimenterende romaner og dikt tematiserer ofte grensene mellom kropp, kjønn, bevissthet og verden. Etter debuten i 2011 har han blant annet mottatt Montanaprisen, EUs litteraturpris og Blixenprisen. Han har også vært nominert til Den danske kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. For hele sitt forfatterskap mottok Rasmussen i mai 2025 Søren Gyldendal-prisen for skjønnlitteratur.

Homoroman

Brian og Stefan for evig

Elliot Page's selvbiografi er en gripende fortelling om den lange veien han har gått for å finne seg selv. Elliot Page ble verdenskjent med hovedroller i «Juno» og «Inception». Som 33-åring, i desember 2020, kom han ut som trans på Instagram. I sin første bok forteller Elliot Page historien om hva som reddet ham gjennom denne overgangen. Om å vokse opp i den kanadiske havnebyen Halifax, om å vokse opp i Hollywood, et miljø som er besatt av tradisjonelle kjønnsroller. Om å oppdage sin egen tabubelagte seksualitet og den dype skammen over egen kropp. Om traumatiske overgrep, og om fantastiske suksesser. Om å finne sin egen identitet og den pågående reisen til seg selv. En bok med urovekkende skjønnhet og med politisk kraft.

Min historie

Pageboy

Eddy Bellegueule vokser opp i en liten by nord i Frankrike. Faren jobber på den lokale fabrikken før han blir arbeidsløs, moren er hjemmeværende og familien på syv deler et hus med tre rom. Eddy viser sin homofile legning lenge før han selv aner hva det er, i omgivelser hvor han møter minimal forståelse. Den unge gutten gjør opprør mot det sosiale miljøet han vokser opp i, som er sterkt preget av rasisme, alkoholisme og vold. En dag innser Eddy at han alltid vil være annerledes, han bestemmer seg for å dra vekk — og oppdager at det finnes en helt annen verden der ute. Dette er en historie om klassereise, om å tørre å bryte ut av omgivelser som blir for trange og endre sitt liv. Romanen er basert på forfatterens egne opplevelser. Omtalen er utarbeidet av BS.

Farvel til Eddy Bellegueule

«Jeg tror jeg må fortelle om det. Forklare det. Til Maja. At jeg ikke forstår ting. Altså, helt grunnleggende ting. For hun har noen forventninger, i hvert fall nå etter at jeg sendte den meldingen. Hun trodde sikkert at jeg funka. Forventa at jeg funka. Som normalt, som et vanlig menneske. Og jeg tror jeg må prøve å få henne til å forstå at det ikke stemmer.» Spiro forteller historien om hvordan Frida ble til Frida, og om vennskapet med Maja og de andre venninnene. Frida kan aldri helt gli inn i gjengen: Hun er alltid oppmerksom på det som er annerledes med henne, som hun vet at alle andre ser. Det eneste stedet hun har kunnet være seg selv, er hos mormor, for mormor forstår henne. Men nå er hun gammel, og de snakkes sjeldnere. Kanskje vil mormoren heller aldri se henne som den hun egentlig er. Med stor følsomhet og litterær autoritet beskriver Øxnevad ønsket om å bli seg selv også for andres blikk.

Spiro

Bjørn Hatterud blei fødd med klumpfot og ryggmergsbrokk. Under oppveksten i Brummunddal vert han mobba, han var overvektig, og han var dessutan homofil. No er han profesjonelt annleis. I arbeidet hans med kunst, musikk, litteratur og som kritikar, har annleisheita gitt Hatterud perspektiv som er ettertrakta og nødvendige i eit elles homogent kulturliv. Men vegen hit, var lang. I dette essayet drøftar Hatterud annleisheit med utgangspunkt i si personlege historie. Pamfletten er ein del av Samlagets serie «Norsk Røyndom». Omtalen er utarbeidd av BS.

Neste
Bok

Mot normalt

Lignende bøker: