I 1985 var Hans Hamid Rasmussen en ung tømmerfløter med fotoapparat rundt halsen. Elva var både natur og industri, metafor og infrastruktur, en scene for små og store begivenheter som dette året utspilte seg for siste gang. Elva er et annet sted er en bildefortelling fra de siste årene med tømmerfløting på Glomma. Med utgangspunkt i et unikt bildemateriale har Rasmussen komponert en historie som bearbeider og dramatiserer minner fra arbeidet som fløter. Fotografiene er annotert av Rasmussen og akkompagneres av Per Pettersons erindringer fra et fløteskue ved Bingsfossen i 1960. Elva er et annet sted er den første boka i serien Verdenskunst - hverdagskunst, som utgis av Torpedo Press i samarbeid med Guttormsgaards arkiv og redigeres av Ellef Prestsæter.

Bilder fra tømmerfløting på Glomma

Elva er et annet sted

Hilda blir fødd i 1905 og veks opp på garden Sorola i Österbotten, i ei tid der Finland er prega av uår og krig. Mor fekk stiresjuka etter fødselen og er bortanfor alt. Far er i Amerika. Men Hilda er ikkje einsam, ho har katten Kisuli og eldgamle, gudfryktige Sanna-täti, som tar hand om alt. Då Hilda blir større, hamnar ho i ulykka og må reise frå tryggleiken heime for å gå i teneste på ein annan gard. Det er tungt arbeid frå morgon til kveld, fritid kan ho sjå langt etter, og ho kjenner arbeidet på kroppen sjølv om ho enno ikkje er fylt tjue. På garden er også Helli, som blir hennar beste ven. Helli forstår ikkje kvifor nokon må slite så hardt for andre, og tar med seg Hilda til Vasa, til den store byen med den oransjefarga bomullsfabrikken og ein lovnad om eit anna liv. «Bomullsengelen» er første bok i ein kraftfull kvartett om kvinners liv, arbeid og lengt i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Ei forteljing om krig og fred, kjærleik og venskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.

Bomullsengelen

Dialog er basert på en scenesamtale i regi av Al-Jazeera, et helt spesielt møte mellom to toneangivende og sterkt politisk bevisste kunstnere, en ung forfatter og en godt voksen filmveteran. Édouard Louis har flere ganger uttalt hvor viktig regissør Ken Loach (85) og særlig Loachs film, I, Daniel Blake, har vært for ham. Og fellestrekkene mellom filmen og Louis' Hvem drepte faren min er mange. Både Louis og Loach har vokst opp i et arbeidermiljø, den ene fem tiår etter den andre - Louis i et belastet og lite politisk bevisst hjem, Loach i et stolt britisk gruvearbeidersamfunn med lange tradisjoner for samhold og kampvilje. Blant temaene de berører er vold og politikk, sosialdemokratiets svik og arbeiderklassens vending mot det ytterste høyre, skam og språk, samt kunstens rolle, som beveger, men også som mulig undertrykker. Resultatet er innsiktsfullt og utfordrende, kanskje også provoserende, og et uvurderlig bakgrunnsmateriale for Édouard Louis store og stadig voksende leserskare.

Kunsten og politikken

Samtale om kunst og politikk

"Meg eier ingen" er en roman om kjærlighet til en far, om klassetilhørighet og om alkoholisme. Faren til Åsa jobber som herder på metallverket i Västerås. På balkongen deres blomstrer de fineste plantene, men alt er ikke like idyllisk innenfor husets fire vegger. Hver dag starter nemlig Åsas far med å kaste opp gårsdagens øl. Han setter av Åsa i mørket utenfor barnehagen, og der får hun vente til det åpner. Likevel elsker Åsa faren sin. Boken er en oppveksthistorie fra 1970-tallet, og har sterke selvbiografiske trekk.

Meg eier ingen

«Togdrømmer» forteller historien om Robert Grainier, en jernbanearbeider i Amerikas vest på begynnelsen av 1900-tallet. Etter at kona og barnet hans dør i en stor skogbrann, sliter Grainier med å forstå denne fremmede, nye verden. Etter hvert som hans historie fortelles blir vi vitne til både hans personlige tap og de dramatiske endringene som forandrer Amerika i løpet av Grainiers levetid. Romanen spenner nesten over et århundre - den begynner med nybyggernes USA og ender med Elvis Presleys USA. Den handler om den amerikanske drømmen, og den handler om det amerikanske marerittet - som er prisen som ble betalt for å leve i sivilisasjonen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Togdrømmer

I femti år, fra midten av 1960-tallet, kjørte Jose Henrique Bortulucis far Didi lastebil på kryss og tvers av Brasil. I lange perioder var han borte fra familien, og kroppen hans ble stadig mer nedslitt av en yrkesvei forbeholdt menn aller nederst på den økonomiske rangstigen. Fra sjåførsetet observerte Didi historien utspille seg, og han tok selv del i noen av landets største infrastrukturprosjekter, som den Trans-Amazoniske motorveien, gjennomført av militærdiktaturet og muliggjort ved brutal avskoging. Gjennom historien til en mann, sin far, forteller Bortoluci historien om et land. Han trekker linjer mellom farens kreftdiagnose og Brasils brutale kapitalisme, der tanken om vekst for enhver pris får ugjenkallelige konsekvenser for hele verden, og gransker avstanden klassesamfunnet har tvunget fram mellom seg og faren. Inspirert av, og sammenlignet med forfattere som Annie Ernaux, Svetlana Alexievich og Ocean Vuong, er Bortolucis debutbok en gripende, tankevekkende og mesterlig konstruert fortelling om arrene som dannes i både mennesker og landskaper.

Det som er mitt

"Vi kom fra Liverpool" er en familieroman om en arbeiderklassefamilie der én hendelse snur opp ned på livet til hele familien. Arbeideren Fred O`Brian blir alvorlig syk, noe som får store ringvirkninger. Livet blir ikke som planlagt for de ulike familiemedlemmene. Ønsker, drømmer og planer må enten endres eller settes på vent. Joe, sønnen i familien, må søke jobb fremfor å satse på drømmen om å bli fotballproff. Datteren Emma kan ikke flytte likevel. Og Freds lillebror Dave står plutselig overfor oppgaver han ikke vet om han makter. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vi kom fra Liverpool

Byen var en gang et symbol på fremtidstro og vekst, en hovedåre i britisk industri, et sted der menn slet og gravde dypt under bakken i kullstøv og mørke. Det var farlig og helseskadelig arbeid, men det betydde noe. Byen betydde noe, innbyggerne betydde noe. Men nå? Brødrene Alex og Brian har tilbrakt livet i gruvene, akkurat som far og farfar før dem. Nå er det ingen som har bruk for dem lenger, og ingen plass til dem, bortsett fra på puben. Alexs sønn Simon husker ikke gruvene. Han jobber med telefonsalg og sexarbeid på nett for å finansiere drag-nummeret sitt han drømmer om å gjøre i hjembyen. Andrew McMillans korte, utsøkte fortelling om tre generasjoner menn i Yorkshire, er en klagesang over en tapt livsstil og gamle hemmeligheter, og en feiring av motstandsvilje og evnen til forandring.

Notater fra en småby

Synd

Protestantiske Mungo og katolske James bor i den hypermaskuline og voldelig sekteriske byen Glasgow. Fra omgivelsenes synspunkt burde de to vært svorne fiender, men de unge mennene ender opp med å bli bestevenner og søker tilflukt i dueslaget James har bygd til de elskede fuglene sine. Mungo og James drømmer om å flykte fra den grå byen sammen, men når de forelsker seg i hverandre er de i konstant fare for å bli oppdaget. Når Mungos mor sender ham på fisketur med to merkelige og fordrukne menn må han kalle fram all sin indre styrke for å klare å finne veien tilbake til James og tryggheten. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Arbeiderklasse

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Arbeiderklasse

Far