I 1985 var Hans Hamid Rasmussen en ung tømmerfløter med fotoapparat rundt halsen. Elva var både natur og industri, metafor og infrastruktur, en scene for små og store begivenheter som dette året utspilte seg for siste gang. Elva er et annet sted er en bildefortelling fra de siste årene med tømmerfløting på Glomma. Med utgangspunkt i et unikt bildemateriale har Rasmussen komponert en historie som bearbeider og dramatiserer minner fra arbeidet som fløter. Fotografiene er annotert av Rasmussen og akkompagneres av Per Pettersons erindringer fra et fløteskue ved Bingsfossen i 1960. Elva er et annet sted er den første boka i serien Verdenskunst - hverdagskunst, som utgis av Torpedo Press i samarbeid med Guttormsgaards arkiv og redigeres av Ellef Prestsæter.

Bilder fra tømmerfløting på Glomma

Elva er et annet sted

Hilda blir fødd i 1905 og veks opp på garden Sorola i Österbotten, i ei tid der Finland er prega av uår og krig. Mor fekk stiresjuka etter fødselen og er bortanfor alt. Far er i Amerika. Men Hilda er ikkje einsam, ho har katten Kisuli og eldgamle, gudfryktige Sanna-täti, som tar hand om alt. Då Hilda blir større, hamnar ho i ulykka og må reise frå tryggleiken heime for å gå i teneste på ein annan gard. Det er tungt arbeid frå morgon til kveld, fritid kan ho sjå langt etter, og ho kjenner arbeidet på kroppen sjølv om ho enno ikkje er fylt tjue. På garden er også Helli, som blir hennar beste ven. Helli forstår ikkje kvifor nokon må slite så hardt for andre, og tar med seg Hilda til Vasa, til den store byen med den oransjefarga bomullsfabrikken og ein lovnad om eit anna liv. «Bomullsengelen» er første bok i ein kraftfull kvartett om kvinners liv, arbeid og lengt i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Ei forteljing om krig og fred, kjærleik og venskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.

Bomullsengelen

I denne novellesamlingen møter vi den vordende faren Trygve, som har en tung og usikker lagerjobb. Vi møter Frank som fortsatt bor hjemme hos moren sin, og tre gamle venner som drar på hyttetur, men ender opp i ei grøft. Novellene i «Arbeidsnever» handler som folk som har falt utenfor. De som droppa ut av skolen, de som aldri fant noen å slå seg sammen med og de som ble forlatt. Alle sliter de med sitt: usikkerhet, kjærligheten, økonomien og seg sjøl. Dette er Jan Kristoffer Dales debutbok. Omtalen er utarbeidet av BS.Inneholder 6 noveller

Noveller

Arbeidsnever

Protestantiske Mungo og katolske James bor i den hypermaskuline og voldelig sekteriske byen Glasgow. Fra omgivelsenes synspunkt burde de to vært svorne fiender, men de unge mennene ender opp med å bli bestevenner og søker tilflukt i dueslaget James har bygd til de elskede fuglene sine. Mungo og James drømmer om å flykte fra den grå byen sammen, men når de forelsker seg i hverandre er de i konstant fare for å bli oppdaget. Når Mungos mor sender ham på fisketur med to merkelige og fordrukne menn må han kalle fram all sin indre styrke for å klare å finne veien tilbake til James og tryggheten. Omtalen er utarbeidet av BS.

Unge Mungo

Første verdenskrig er over. Thea er tilbake hos familien Vanderbilt på Manhattan. Kjæresten Paul har falt i krigen, og hun har bestemt seg for å vende hjem til Kristiania. Før hun drar, lover hun å hjelpe sin venninne Aislynn med å få datteren Anna inn i landet. Men Anna blir syk på overfarten og isolert på sykehuset på Ellis Island. Thea må utsette hjemreisen. En dag dukker en mystisk mann med hukommelsestap opp. Gradvis avsløres hemmeligheter om Annas bakgrunn, og Thea blir tvunget til å ta sitt livs største valg. Sykehuset på Ellis Island avslutter Ellen Vahrs trilogi om bakerdatteren Thea fra Kampen, som reiser til Amerika for å arbeide for den velstående Vanderbilt-familien.

Sykehuset på Ellis Island

På grunn av blokaden av Norge under første verdenskrig er det mangel på mel i Kristiania, og bakerfamilien Thoresen sliter. For å hjelpe familien økonomisk takker Thea ja til en invitasjon fra to tanter i Amerika om å komme dit for å jobbe hos den velstående familien Vanderbilt. Hun forlater Norge og kjæresten. I Amerika opplever hun et liv hun ikke kunne forestille seg. Som tjenestejente på Long Island, opplever hun store sosiale skiller og at frihet er ikke for alle. Thea støtter seg på tantene. De har en hemmelighet som Thea blir en del av. Når urettferdighetene i Vanderbilt-systemet også får konsekvenser for tjenerne, må hun ta en avgjørelse på hva hun synes er rett og hva hun selv står for. Omtalen er utarbeidet av BS.

Reisen til Idle Hour

"Pappa har fest" er en novellesamling med pageturnereffekt og høy humrefaktor. Med et lett satirisk tilsnitt tematiserer samlinga familierelasjoner og samliv. Den kan også leses som en roman da samtlige noveller i samlinga følger den samme familien. Med et sikkert og direkte språk leverer Ingebjørg Liland en liten perle full av smertepunker, som også skildrer irritasjoner og misnøyen som så ofte kan oppstå i moderne familiekonstellasjoner. Ingebjørg Liland jobber med tekst og performance i flere sjangre; prosa, dramatikk, revy, standup og slampoesi. Hun vant i 2009 pris for beste kortfilmmanus under TIFF i Nordnorsk filmsenters manuskonkurranse, og har vært publisert med noveller i Cappelen Damms debutantantologi, Signaler 2012 og i Nordnorsk Magasin. Hun ble i 2015 norgesmester i poesislam.

Pappa har fest

I Roy Jacobsens roman De uverdige følger vi en gjeng gutter og jenter fra en bygård på østkanten i Oslo under den tyske okkupasjonen. De lever i fattigdom, men bidrar på kreativt vis ved å svindle, stjæle som ravner, forfalske dokumenter og begå omfattende innbrudd. De kvier seg heller ikke for å utnytte fienden. Med denne barneflokken tegner den prisbelønte forfatteren et brutalt ærlig og varmt portrett av et miljø, en tid og en hverdag som til nå har vært nær sagt fraværende i krigshistorien.

De uverdige

«Hvorfor hadde de ikke mer, husker jeg at jeg tenkte etter at hun døde. De var herfra, norske, nordmenn, burde de ikke hatt flere ting? De tinga andre norske foreldre og besteforeldre har. I hvert fall ei hytte, ei sånn uten strøm og vann, et sted der ingen andre ville ha hytte, midt uti skauen. Men nei. Ingenting. Jeg spurte mora mi en gang om hvorfor det var sånn. 'Sånn blei det', svarte hun.» De kaller meg ulven er en beretning om å vokse opp med vissheten om at de gode kortene er skjevt fordelt. Hovedpersonens foreldre har hele livet arbeidet hardere enn helsa har tålt. Likevel står så lite igjen etter dem. Det er ingenting å arve bortsett fra minner og noen familiehistorier, fra fars oppvekst i Pakistan, fra mors finnmarksslekt, fra deres felles liv sammen i Oslo. Nå er hjemmet oppløst, og faren vil forlate Norge for å bli gammel i hjemlandet. Tilbake står hovedpersonen med en umettelig sult etter å eie og ha det alle andre har så mye mer av.

Neste
Bok

Arbeiderklasse

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Arbeiderklasse

Far