Eddy Bellegueule vokser opp i en liten by nord i Frankrike. Faren jobber på den lokale fabrikken før han blir arbeidsløs, moren er hjemmeværende og familien på syv deler et hus med tre rom. Eddy viser sin homofile legning lenge før han selv aner hva det er, i omgivelser hvor han møter minimal forståelse. Den unge gutten gjør opprør mot det sosiale miljøet han vokser opp i, som er sterkt preget av rasisme, alkoholisme og vold. En dag innser Eddy at han alltid vil være annerledes, han bestemmer seg for å dra vekk — og oppdager at det finnes en helt annen verden der ute. Dette er en historie om klassereise, om å tørre å bryte ut av omgivelser som blir for trange og endre sitt liv. Romanen er basert på forfatterens egne opplevelser. Omtalen er utarbeidet av BS.

Farvel til Eddy Bellegueule

Édouard Louis nye roman starter der debuten «Farvel til Eddy Bellegueule» slutter, og befinner seg i likhet med forfatterens tidligere bøker i skjæringspunktet mellom skjønnlitteratur og sosiologi. «Forandre seg: Metode» handler om Louis ekstreme klassereise, fra mobbet guttunge og underpriviligert tenåring til verdenskjent intellektuell og internasjonal stjerneforfatter, alt før fylte tredve. Som den første i sin slekt tar Édouard høyere utdanning, og gjør siden et nærmest utenkelig sprang, når han kommer inn på eliteskolen École Normale Supérieure i Paris. På veien dit finner, og senere forkaster han mennesker som hjelper ham opp og fram. Som venninnen Elena og familien hennes. Deres verden av opera, middagsselskaper og litteratursamtaler blir en trygg havn for tenåringen fra Hallencourt, men oppleves for liten og provinsiell når han må komme seg videre. Nådeløst selvgranskende skriver Édouard Louis om å forandre og gjenskape seg selv, som en hevn mot alt man kommer fra, og for å overleve, om hvor langt man kan nå, og hvor mye det kan koste.

Metode

Forandre seg

I 1985 var Hans Hamid Rasmussen en ung tømmerfløter med fotoapparat rundt halsen. Elva var både natur og industri, metafor og infrastruktur, en scene for små og store begivenheter som dette året utspilte seg for siste gang. Elva er et annet sted er en bildefortelling fra de siste årene med tømmerfløting på Glomma. Med utgangspunkt i et unikt bildemateriale har Rasmussen komponert en historie som bearbeider og dramatiserer minner fra arbeidet som fløter. Fotografiene er annotert av Rasmussen og akkompagneres av Per Pettersons erindringer fra et fløteskue ved Bingsfossen i 1960. Elva er et annet sted er den første boka i serien Verdenskunst - hverdagskunst, som utgis av Torpedo Press i samarbeid med Guttormsgaards arkiv og redigeres av Ellef Prestsæter.

Bilder fra tømmerfløting på Glomma

Elva er et annet sted

Første verdenskrig er over. Thea er tilbake hos familien Vanderbilt på Manhattan. Kjæresten Paul har falt i krigen, og hun har bestemt seg for å vende hjem til Kristiania. Før hun drar, lover hun å hjelpe sin venninne Aislynn med å få datteren Anna inn i landet. Men Anna blir syk på overfarten og isolert på sykehuset på Ellis Island. Thea må utsette hjemreisen. En dag dukker en mystisk mann med hukommelsestap opp. Gradvis avsløres hemmeligheter om Annas bakgrunn, og Thea blir tvunget til å ta sitt livs største valg. Sykehuset på Ellis Island avslutter Ellen Vahrs trilogi om bakerdatteren Thea fra Kampen, som reiser til Amerika for å arbeide for den velstående Vanderbilt-familien.

Sykehuset på Ellis Island

Dialog er basert på en scenesamtale i regi av Al-Jazeera, et helt spesielt møte mellom to toneangivende og sterkt politisk bevisste kunstnere, en ung forfatter og en godt voksen filmveteran. Édouard Louis har flere ganger uttalt hvor viktig regissør Ken Loach (85) og særlig Loachs film, I, Daniel Blake, har vært for ham. Og fellestrekkene mellom filmen og Louis' Hvem drepte faren min er mange. Både Louis og Loach har vokst opp i et arbeidermiljø, den ene fem tiår etter den andre - Louis i et belastet og lite politisk bevisst hjem, Loach i et stolt britisk gruvearbeidersamfunn med lange tradisjoner for samhold og kampvilje. Blant temaene de berører er vold og politikk, sosialdemokratiets svik og arbeiderklassens vending mot det ytterste høyre, skam og språk, samt kunstens rolle, som beveger, men også som mulig undertrykker. Resultatet er innsiktsfullt og utfordrende, kanskje også provoserende, og et uvurderlig bakgrunnsmateriale for Édouard Louis store og stadig voksende leserskare.

Kunsten og politikken

Samtale om kunst og politikk

Året er 1874 og Knut Hansen Nesje arbeider som slåttekar i Reknes-lia utanfor Molde. Han er enkemann på andre året då Serianna brått dukker opp. Ho er ei spesiell kvinne, ho røyker pipe og tar Nesje med seg på seifiske. Snart giftar dei to seg og får barn. Nesje og Serianna lev, som mange andre, eit liv i hardt arbeid. Men stadig fleire sel unna det dei eig for å satse på draumen om Amerika. Etter kvart kjem det brev frå dei som allereie har reist, dei fortel om det nye landet med eit frodig, men også ugjestmildt landskap kor dei byggjer sine gardar. Dette er ei forteljing om arbeid, stoltheit og kjærleik, om å satse og ofre. Knut Hansen Nesje var Edvard Hoem sin oldefar.

Slåttekar i himmelen

Hilda blir fødd i 1905 og veks opp på garden Sorola i Österbotten, i ei tid der Finland er prega av uår og krig. Mor fekk stiresjuka etter fødselen og er bortanfor alt. Far er i Amerika. Men Hilda er ikkje einsam, ho har katten Kisuli og eldgamle, gudfryktige Sanna-täti, som tar hand om alt. Då Hilda blir større, hamnar ho i ulykka og må reise frå tryggleiken heime for å gå i teneste på ein annan gard. Det er tungt arbeid frå morgon til kveld, fritid kan ho sjå langt etter, og ho kjenner arbeidet på kroppen sjølv om ho enno ikkje er fylt tjue. På garden er også Helli, som blir hennar beste ven. Helli forstår ikkje kvifor nokon må slite så hardt for andre, og tar med seg Hilda til Vasa, til den store byen med den oransjefarga bomullsfabrikken og ein lovnad om eit anna liv. «Bomullsengelen» er første bok i ein kraftfull kvartett om kvinners liv, arbeid og lengt i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Ei forteljing om krig og fred, kjærleik og venskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.

Bomullsengelen

I femti år, fra midten av 1960-tallet, kjørte Jose Henrique Bortulucis far Didi lastebil på kryss og tvers av Brasil. I lange perioder var han borte fra familien, og kroppen hans ble stadig mer nedslitt av en yrkesvei forbeholdt menn aller nederst på den økonomiske rangstigen. Fra sjåførsetet observerte Didi historien utspille seg, og han tok selv del i noen av landets største infrastrukturprosjekter, som den Trans-Amazoniske motorveien, gjennomført av militærdiktaturet og muliggjort ved brutal avskoging. Gjennom historien til en mann, sin far, forteller Bortoluci historien om et land. Han trekker linjer mellom farens kreftdiagnose og Brasils brutale kapitalisme, der tanken om vekst for enhver pris får ugjenkallelige konsekvenser for hele verden, og gransker avstanden klassesamfunnet har tvunget fram mellom seg og faren. Inspirert av, og sammenlignet med forfattere som Annie Ernaux, Svetlana Alexievich og Ocean Vuong, er Bortolucis debutbok en gripende, tankevekkende og mesterlig konstruert fortelling om arrene som dannes i både mennesker og landskaper.

Det som er mitt

Byen var en gang et symbol på fremtidstro og vekst, en hovedåre i britisk industri, et sted der menn slet og gravde dypt under bakken i kullstøv og mørke. Det var farlig og helseskadelig arbeid, men det betydde noe. Byen betydde noe, innbyggerne betydde noe. Men nå? Brødrene Alex og Brian har tilbrakt livet i gruvene, akkurat som far og farfar før dem. Nå er det ingen som har bruk for dem lenger, og ingen plass til dem, bortsett fra på puben. Alexs sønn Simon husker ikke gruvene. Han jobber med telefonsalg og sexarbeid på nett for å finansiere drag-nummeret sitt han drømmer om å gjøre i hjembyen. Andrew McMillans korte, utsøkte fortelling om tre generasjoner menn i Yorkshire, er en klagesang over en tapt livsstil og gamle hemmeligheter, og en feiring av motstandsvilje og evnen til forandring.

Neste
Bok

Synd

Lignende bøker: