Første verdenskrig er over. Thea er tilbake hos familien Vanderbilt på Manhattan. Kjæresten Paul har falt i krigen, og hun har bestemt seg for å vende hjem til Kristiania. Før hun drar, lover hun å hjelpe sin venninne Aislynn med å få datteren Anna inn i landet. Men Anna blir syk på overfarten og isolert på sykehuset på Ellis Island. Thea må utsette hjemreisen. En dag dukker en mystisk mann med hukommelsestap opp. Gradvis avsløres hemmeligheter om Annas bakgrunn, og Thea blir tvunget til å ta sitt livs største valg. Sykehuset på Ellis Island avslutter Ellen Vahrs trilogi om bakerdatteren Thea fra Kampen, som reiser til Amerika for å arbeide for den velstående Vanderbilt-familien.

Sykehuset på Ellis Island

Arild Stavrums "Siste mann på rygg" er en fortelling om menn på matta i farlig kamp, og en roman om bryting og den enorme viljen til å vinne. Albert er tjue år og jobber på brygga i Kristiansund. Når han ikke lager klippfisk, trener han bryting. Hele tida. Han bor i et lite og slitt hus med mor og to yngre brødre. Faren sin har han aldri kjent. Året er 1936. Det ulmer i Europa. Det yrer på brygga. De fleste jobber med klippfisken, andre må leve av å koke hjemmebrent. Albert har én konkurrent i sin egen by: Johnny Wiik, rikmannsgutten som er sjefen hans på brygga. Da de var barn, lekte de sammen, nå barker de sammen. I kampen om plass i olympiatroppen. Og det er ikke et hvilket som helst mesterskap, det er de olympiske sommerleker i Berlin der Hitler selv kommer til å sitte på tribunen. Arild Stavrum skriver om trening og idrett, om to menn på matta, så en kan se for seg musklene som dirrer, kroppene som kastes, svetten som siler, styrkeprøven som koster alt.

Siste mann på rygg

På grunn av blokaden av Norge under første verdenskrig er det mangel på mel i Kristiania, og bakerfamilien Thoresen sliter. For å hjelpe familien økonomisk takker Thea ja til en invitasjon fra to tanter i Amerika om å komme dit for å jobbe hos den velstående familien Vanderbilt. Hun forlater Norge og kjæresten. I Amerika opplever hun et liv hun ikke kunne forestille seg. Som tjenestejente på Long Island, opplever hun store sosiale skiller og at frihet er ikke for alle. Thea støtter seg på tantene. De har en hemmelighet som Thea blir en del av. Når urettferdighetene i Vanderbilt-systemet også får konsekvenser for tjenerne, må hun ta en avgjørelse på hva hun synes er rett og hva hun selv står for. Omtalen er utarbeidet av BS.

Reisen til Idle Hour

Fiskaren Ragnar dreg opp eit garn som aldri blir tomt for fisk. Havgrim kløyver skallen til Harald med øks og blir lyst fredlaus. 11 år gamle Eidunn blir send vekk frå familien for å gå i lære i nonneklosteret, mens tannknekkaren Bergsveinn minnest Bergtora, som valde å bli dødeleg for kjærleiken sin til han. Novellene i denne boka har ei historisk runeinnskrift som førelegg. Innskriftene stammar frå 1100-1200-talet og varierer mellom enkle beskjedar, merkelappar og kjærleikserklæringar til nidskrifter og magiske formular. Aina Basso pustar liv i menneska og mellomaldersamfunnet, ei tid som er ganske ulik vår eiga, men der sorgene og gledene til menneska vi møter, likevel minner om våre.

Noveller

Eg rissa desse runene

Hilda blir fødd i 1905 og veks opp på garden Sorola i Österbotten, i ei tid der Finland er prega av uår og krig. Mor fekk stiresjuka etter fødselen og er bortanfor alt. Far er i Amerika. Men Hilda er ikkje einsam, ho har katten Kisuli og eldgamle, gudfryktige Sanna-täti, som tar hand om alt. Då Hilda blir større, hamnar ho i ulykka og må reise frå tryggleiken heime for å gå i teneste på ein annan gard. Det er tungt arbeid frå morgon til kveld, fritid kan ho sjå langt etter, og ho kjenner arbeidet på kroppen sjølv om ho enno ikkje er fylt tjue. På garden er også Helli, som blir hennar beste ven. Helli forstår ikkje kvifor nokon må slite så hardt for andre, og tar med seg Hilda til Vasa, til den store byen med den oransjefarga bomullsfabrikken og ein lovnad om eit anna liv. «Bomullsengelen» er første bok i ein kraftfull kvartett om kvinners liv, arbeid og lengt i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Ei forteljing om krig og fred, kjærleik og venskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.

Bomullsengelen

I Roy Jacobsens roman De uverdige følger vi en gjeng gutter og jenter fra en bygård på østkanten i Oslo under den tyske okkupasjonen. De lever i fattigdom, men bidrar på kreativt vis ved å svindle, stjæle som ravner, forfalske dokumenter og begå omfattende innbrudd. De kvier seg heller ikke for å utnytte fienden. Med denne barneflokken tegner den prisbelønte forfatteren et brutalt ærlig og varmt portrett av et miljø, en tid og en hverdag som til nå har vært nær sagt fraværende i krigshistorien.

De uverdige

Annie Ernaux regnes som en av Frankrikes største forfattere og har de siste årene fått sitt store internasjonale gjennombrudd. "Sommeren 58" er hennes nyeste utgivelse. Boka er en slags selvbiografi der forfatteren gjennom fotografier, minner og brev forsøker å finne tilbake til den unge kvinnen hun var i 1958 da hun hadde sin første seksuelle opplevelse med en mann. Denne erfaringen var skjellsettende for Ernaux, mens den ikke betydde noe særlig for mannen. Skammen, selvforakten og følelsen av svik satte seg i kroppen hennes, og der ble den værende i over seksti år. Opplevelsen fra den gangen har vært en viktig kilde i forfatterskapet hennes, og som eldre kvinne kan hun se tilbake på hendelsen fra et annet, mer forsonende perspektiv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Sommeren 58

Mødrene var store og mektige i døtrenes liv, de «skapte og voktet verden». Når døtrene ønsket seg noe, var det mødrene, ikke Vårherre, de måtte be til. Men mødrene kunne også gjøres små, av arrogante funksjonærer på offentlige kontorer, av skolens autoriteter, av overlegne ekspeditriser i fine sentrumsforretninger, og av sin egen frykt for at «klasselukta» skulle avsløre at de hadde adresse «langs de kommunale dotømmernes fjortendaglige rute». Tida, miljøet og samfunnsstrømningene fortelles fram gjennom hverdagslivets små dramaer og gjøremål, og gjennom forholdet mellom selve husmorgenerasjonen i norsk historie og dattergenerasjonen, som etter hvert skulle bli både opprørsk og grensesprengende. Boka kan leses som en hyllest til mødrene fra den gangen, med en sår undertone.

I begynnelsen var mødrene

Vi følger Eilis Lacey fra en liten by i Irland. Vi er på 1950-tallet og i likhet med mange jevnaldrende har Eilis problemer med å finne seg arbeid. Hun er nødt til å gripe sjansen når det blir muligheter for en jobb i USA. Hun setter kursen for New York og overveldes av en voldsom hjemlengsel i begynnelsen men omstiller seg etter hvert til det nye livet sitt i Brooklyn. Hun skaper seg for første gang et eget liv uavhengig av sin familie. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Brooklyn

Lignende bøker: