Arild Stavrums "Siste mann på rygg" er en fortelling om menn på matta i farlig kamp, og en roman om bryting og den enorme viljen til å vinne. Albert er tjue år og jobber på brygga i Kristiansund. Når han ikke lager klippfisk, trener han bryting. Hele tida. Han bor i et lite og slitt hus med mor og to yngre brødre. Faren sin har han aldri kjent. Året er 1936. Det ulmer i Europa. Det yrer på brygga. De fleste jobber med klippfisken, andre må leve av å koke hjemmebrent. Albert har én konkurrent i sin egen by: Johnny Wiik, rikmannsgutten som er sjefen hans på brygga. Da de var barn, lekte de sammen, nå barker de sammen. I kampen om plass i olympiatroppen. Og det er ikke et hvilket som helst mesterskap, det er de olympiske sommerleker i Berlin der Hitler selv kommer til å sitte på tribunen. Arild Stavrum skriver om trening og idrett, om to menn på matta, så en kan se for seg musklene som dirrer, kroppene som kastes, svetten som siler, styrkeprøven som koster alt.

Siste mann på rygg

Første verdenskrig er over. Thea er tilbake hos familien Vanderbilt på Manhattan. Kjæresten Paul har falt i krigen, og hun har bestemt seg for å vende hjem til Kristiania. Før hun drar, lover hun å hjelpe sin venninne Aislynn med å få datteren Anna inn i landet. Men Anna blir syk på overfarten og isolert på sykehuset på Ellis Island. Thea må utsette hjemreisen. En dag dukker en mystisk mann med hukommelsestap opp. Gradvis avsløres hemmeligheter om Annas bakgrunn, og Thea blir tvunget til å ta sitt livs største valg. Sykehuset på Ellis Island avslutter Ellen Vahrs trilogi om bakerdatteren Thea fra Kampen, som reiser til Amerika for å arbeide for den velstående Vanderbilt-familien.

Sykehuset på Ellis Island

Våren 1945 synes alle muligheter å stå åpne for Ingrid Abrahamsen. Hun har et godt lesehode, det har faren hennes alltid sagt, men som krigsseiler har han ennå ikke kommet hjem. Det har heller ikke Tove, Ingrids beste venninne, og hvorfor, er det ingen i den lille sørlandsbyen som vil snakke om. Det finnes de som drar, og så finnes de som blir. Ingrid er knapt fylt tjue, men gifter seg likevel, samme sommer. For det er jo det en ung kvinne skal: finne en god mann som kan forsørge henne. Men etter hvert får Ingrid vite mer om faren og Tove, det som hendte med dem. Kanskje skammen som fulgte i kjølvannet av valgene de tok, ikke er så stor likevel? Kanskje den tvert imot er veien til et annet og rikere liv? Til våren er en vakker, sår og bredt anlagt roman om den glemte generasjonen av kvinner. De som måtte passe barn og hjem. De som fikk støv på hjernen, og som barna til slutt gjorde opprør mot. Anna Bache-Wiig (f. 1975) er forfatter og skuespiller. Hun har også skrevet flere film- og tv-manus. Til våren er hennes fjerde roman.

Til våren

I begynnelsen var mødrene er en memoar-roman av Kjersti Ericsson. I flere av sine bøker har hun hentet stoff fra egen familiehistorie, seinest i den kritikerroste Den andre døden fra 2022. I årets roman vendes blikket mot barndommen. Fram trer et tidsbilde fra femtitallet, med mødrene som prisme. Mødrene var store og mektige i døtrenes liv, de «skapte og voktet verden». Når døtrene ønsket seg noe, var det mødrene, ikke Vårherre, de måtte be til. Men mødrene kunne også gjøres små, av arrogante funksjonærer på offentlige kontorer, av skolens autoriteter, av overlegne ekspeditriser i fine sentrumsforretninger, og av sin egen frykt for at «klasselukta» skulle avsløre at de hadde adresse «langs de kommunale dotømmernes fjortendaglige rute». Tida, miljøet og samfunnsstrømningene fortelles fram gjennom hverdagslivets små dramaer og gjøremål, og gjennom forholdet mellom selve husmorgenerasjonen i norsk historie og dattergenerasjonen, som etter hvert skulle bli både opprørsk og grensesprengende. Boka kan leses som en hyllest til mødrene fra den gangen, med en sår undertone.

I begynnelsen var mødrene

Hilda blir fødd i 1905 og veks opp på garden Sorola i Österbotten, i ei tid der Finland er prega av uår og krig. Mor fekk stiresjuka etter fødselen og er bortanfor alt. Far er i Amerika. Men Hilda er ikkje einsam, ho har katten Kisuli og eldgamle, gudfryktige Sanna-täti, som tar hand om alt. Då Hilda blir større, hamnar ho i ulykka og må reise frå tryggleiken heime for å gå i teneste på ein annan gard. Det er tungt arbeid frå morgon til kveld, fritid kan ho sjå langt etter, og ho kjenner arbeidet på kroppen sjølv om ho enno ikkje er fylt tjue. På garden er også Helli, som blir hennar beste ven. Helli forstår ikkje kvifor nokon må slite så hardt for andre, og tar med seg Hilda til Vasa, til den store byen med den oransjefarga bomullsfabrikken og ein lovnad om eit anna liv. «Bomullsengelen» er første bok i ein kraftfull kvartett om kvinners liv, arbeid og lengt i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Ei forteljing om krig og fred, kjærleik og venskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.

Bomullsengelen

Thea drømmer om å tjene så mye penger at hun en dag kan kjøpe tilbake familiebakeriet. En dag treffer hun igjen Amanda som hun delte lugar med under overfarten til Amerika. Sammen starter de to et bakeri i Brooklyn, men Amanda har sine egne planer og snart befinner Thea seg i en umulig situasjon. I «Bakeriet i Brooklyn» føres leserne 100 år tilbake til rikdom og fattigdom, og jazzen som fylte New Yorks dansesaler. Omtalen er utarbeidet av BS.

Bakeriet i Brooklyn

"Øyvind het han, og gråt da han ble født. Men alt da han satt oppreist på morens fang lo han, og når de tente lys på om kvelden, lo han så det sang...". Dette er boken om Øyvind Plassen, Marit og gamle Bård skolemester.

En glad gut

I Roy Jacobsens roman De uverdige følger vi en gjeng gutter og jenter fra en bygård på østkanten i Oslo under den tyske okkupasjonen. De lever i fattigdom, men bidrar på kreativt vis ved å svindle, stjæle som ravner, forfalske dokumenter og begå omfattende innbrudd. De kvier seg heller ikke for å utnytte fienden. Med denne barneflokken tegner den prisbelønte forfatteren et brutalt ærlig og varmt portrett av et miljø, en tid og en hverdag som til nå har vært nær sagt fraværende i krigshistorien.

De uverdige

I unåde

På grunn av blokaden av Norge under første verdenskrig er det mangel på mel i Kristiania, og bakerfamilien Thoresen sliter. For å hjelpe familien økonomisk takker Thea ja til en invitasjon fra to tanter i Amerika om å komme dit for å jobbe hos den velstående familien Vanderbilt. Hun forlater Norge og kjæresten. I Amerika opplever hun et liv hun ikke kunne forestille seg. Som tjenestejente på Long Island, opplever hun store sosiale skiller og at frihet er ikke for alle. Thea støtter seg på tantene. De har en hemmelighet som Thea blir en del av. Når urettferdighetene i Vanderbilt-systemet også får konsekvenser for tjenerne, må hun ta en avgjørelse på hva hun synes er rett og hva hun selv står for. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Reisen til Idle Hour

Lignende bøker: