Mødrene var store og mektige i døtrenes liv, de «skapte og voktet verden». Når døtrene ønsket seg noe, var det mødrene, ikke Vårherre, de måtte be til. Men mødrene kunne også gjøres små, av arrogante funksjonærer på offentlige kontorer, av skolens autoriteter, av overlegne ekspeditriser i fine sentrumsforretninger, og av sin egen frykt for at «klasselukta» skulle avsløre at de hadde adresse «langs de kommunale dotømmernes fjortendaglige rute». Tida, miljøet og samfunnsstrømningene fortelles fram gjennom hverdagslivets små dramaer og gjøremål, og gjennom forholdet mellom selve husmorgenerasjonen i norsk historie og dattergenerasjonen, som etter hvert skulle bli både opprørsk og grensesprengende. Boka kan leses som en hyllest til mødrene fra den gangen, med en sår undertone.

I begynnelsen var mødrene

Ei dotter sit i Noreg og ser på filmopptak av ein far og ei tid i USA ho knapt kan hugse. I heimefilmane ser ho eit skjær av det livet faren såg for seg då mora, storesystera, ho og han var ein familie. Dette er eit ømt og stilsikkert portrett som forsøker å halde fast på ein person, på tvers av grenser mellom død, liv, hav og tid. Det er ei familiehistorie som ikkje forsøker å forstå kvifor ting vart som dei vart, men som ser etter varmen og nærleiken i slik det var. «Søv berre når du søv» er ei moden debutbok om å mane fram eit minne ein kan sakne, og gjennom det verte kjend med og verne om kjærleiken til ein far.

Dikt

Søv berre når du søv

"Er det slemme-mamma som henter meg i barnehagen i dag?" undrer fire år gamle Julia. Hun vokser opp i et hjem fullt av stinkende søppel, med en totalt uberegnelig mor. Dette er en rystende historie om mishandling og svik, men også om å finne sin egen vei.Gjennom oppveksten ga Julia Klausen aldri opp håpet om at mamma en dag skulle bli snill. I dag er moren forvaringsdømt for dobbeltdrap. I voksen alder tar Julia et oppgjør med moren og begynner å grave i sin egen fortid. I journalene fra barnevernet, skolen og helsevesenet oppdager hun at mange har visst, uten å gripe inn.I Jeg er ikke min mors datter avdekkes et system ute av stand til å hjelpe. Den viser at vi må gjenkjenne voldens dynamikk for å oppdage at barn blir utsatt for vold. Og den sår et frø av håp om at det er mulig å komme seg videre og skape et godt liv likevel.

Min oppvekst med Norges farligste kvinne

Jeg er ikke min mors datter

Roy Jacobsen er igjen tilbake på Årvoll og vi får historien om en av naboene til Roger´n fra "Seierherrene". Ti år gamle Finn og moren hans bor i Traverveien på Årvoll på slutten av 60-tallet. Plutselig dukker Finns yngre, litt merkelige halvsøster opp og de får også en ny leieboer som gjør både mor og sønn usikre med sitt vulgære blandingsspråk. Finns trygge tilværelse slår sprekker.

Vidunderbarn

J.D. Vance har vokst opp i et fattig arbeiderklassemiljø preget av nasjonalisme, rusproblemer og høy arbeidsledighet. I «Hillbillyens klagesang» beskriver han sin egen klassereise, men også de strukturelle og kulturelle barrierene som møter mange av dagens fattige. Hvordan oppleves sosial og regional degenerering når man er født med fattigdommens lodd rundt halsen? Boka er en rapport fra dagens USA, men samtidig en generell refleksjon over det som venter ethvert samfunn dersom konsekvensene av økte forskjeller i befolkningen ikke blir tatt på alvor. Omtalen er utarbeidet av BS.

En biografi om en familie og en kultur i krise

Hillbillyens klagesang

På kjøtt og flesk er en sorgmunter roman med begge beina godt plantet i 80-tallets Haugesund. Harald Hestebeite vokser opp i et kristent arbeiderklassemiljø. Flere generasjoner i slekten bor nær hverandre, i et nabolag der ingen låser dørene og barna leker i gatene. Alle vet hvor de har hverandre. Sommeren 1983 blir Haralds hverdag brått snudd på hodet. Foreldrene skal skille seg, og han må flytte midlertidig til mormor og morfars hus, bare noen hundre meter fra barndomshjemmet. Selv om familien og vennene er de samme, er ingenting helt som før.

På kjøtt og flesk

Handlingen i Shuggie Bain utspiller seg i Glasgows arbeiderklassestrøk på 80-tallet. I skyggen av en teknologisk revolusjon og økende arbeidsledighet ser mange drømmene sine forvitre. Midt i alt dette står Agnes Bain. Som forelder ønsker hun det aller beste for seg og barna sine, og visst har hun store forventninger til livet. Men så blir hun forlatt av barnas far, og mens Agnes døyver smerten med et stadig økende alkoholmisbruk, forlater barna henne, en etter en. Den som holder ut til sist, er lille Shuggie Bain – gutten som ikke finner seg til rette, og som elsker sin mor over alt. Douglas Stuarts store verk Shuggie Bain er av flere kritikere løftet fram som den store Glasgow-romanen, og for den er han nominert til både Bookerprisen og National Book Award. Med et språk fullt av driv og med en varme for karakterene speiler han en periode i britisk historie med enorm politisk og samfunnsmessig omveltning. Midt i dette står en familie på vei mot avgrunnen. Det som binder dem sammen, er en intens, gjensidig kjærlighet og en drøm om at noe bedre skal komme. «En knyttneve av en roman.» Sindre Hovdenakk, VG «For en historie!» Inger Bentzrud, Dagbladet «Dette er en helt nydelig roman.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen «... en av årets språklig sprekeste utgivelser på norsk. Boka vant da også Booker-prisen i fjor, og det er nok ikke rart. Nyt den.» Steinar Brandslet, Stavanger Aftenblad «Rått, hardt og hjerteskjærende fra voksen debutant.» Atle Nielsen, BOK365.no «Shuggie Bain er, kort oppsummert, en skikkelig god roman. En sterk fortelling, godt fortalt, med en overbevisende kjærlighet for karakterene forfatteren dikter fram. At det dessuten er en debutroman, er ekstremt imponerende.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «... en oppslukende oppvekstroman fra råbarka Glasgow.» Astrid Fosvold, Vårt Land «Det fins ikke en karakter, så skakkjørt i livets vev som mange av dem er, som ikke står fram med en menneskelig verdighet og respekt. Dette er mesterlig gjort, det gjør sterkt inntrykk.» Jan-Erik Østlie, FriFagbevegelse.no «En debut som framstår som et mesterverk.» Washington Post «Vi ble slått i bakken av denne debuten, som skaper et vidunderlig intimt, barmhjertig og gripende portrett av avhengighet, mot og kjærlighet.» Bookerpris-juryen «Douglas Stuart er nydelig – skarp og kjærlig og nydelig. Han viser oss mengder av forferdelige handlinger, men ikke et eneste monster, bare ødelagte mennesker. Det skarpe øyet for det ødelagte overgås av en enda sterkere sans for den flakkende, uslokkelige kjærligheten som blir igjen.» New York Times Book Review «Boka gjør dypt inntrykk, særlig gjennom forfatterens talent for å male fram stedet og tiden og veven av følelser, og gjennom språket med glaswegian-innslag som drypper av fortvilelse og elendighet ... Dette er en hard, vond bok, som er strålende skrevet og verdt all smerten under lesningen.» Newsday «Alle byer trenger en bok som Shuggie Bain, en der kraften i beskrivelsene er så sterk at du nærmest kan lukte fettet fra frityrgrytene og pubrøyken som damper opp fra sidene, og høre den særegne, lokale slangen i ørene.» Jacobin «Klassikerpotensial. … Som D.H. Lawrence. Som James Joyce ... En litterær bragd.» Washington Independent Review of Books «Shuggie Bain formidler på glitrende vis blind hengivenhet og hvor langt vi mennesker er villig til å gå for å føle at vi har kontroll, for å føle oss bedre. Forhåpentlig er det bare den første av mange vakre, ulidelige romaner fra Stuart.» Columbia Journal «Du kommer aldri til å glemme Shuggie Bain. Denne boken er et mesterverk, scene for scene.» Kirkus Review «Douglas Stuarts vonde roman er både en tragedie og en fortelling om å overleve. Shuggie er like forsømt som Glasgow, men gjennom morens fall, finner han styrke.» Bookpage

Shuggie Bain

Dialog er basert på en scenesamtale i regi av Al-Jazeera, et helt spesielt møte mellom to toneangivende og sterkt politisk bevisste kunstnere, en ung forfatter og en godt voksen filmveteran. Édouard Louis har flere ganger uttalt hvor viktig regissør Ken Loach (85) og særlig Loachs film, I, Daniel Blake, har vært for ham. Og fellestrekkene mellom filmen og Louis' Hvem drepte faren min er mange. Både Louis og Loach har vokst opp i et arbeidermiljø, den ene fem tiår etter den andre - Louis i et belastet og lite politisk bevisst hjem, Loach i et stolt britisk gruvearbeidersamfunn med lange tradisjoner for samhold og kampvilje. Blant temaene de berører er vold og politikk, sosialdemokratiets svik og arbeiderklassens vending mot det ytterste høyre, skam og språk, samt kunstens rolle, som beveger, men også som mulig undertrykker. Resultatet er innsiktsfullt og utfordrende, kanskje også provoserende, og et uvurderlig bakgrunnsmateriale for Édouard Louis store og stadig voksende leserskare.

Samtale om kunst og politikk

Boken er en selvbiografisk barndomskildring som omhandler forfatterens oppvekst i Västerås, med en alkoholisert far. Hun beskriver forholdet til faren og aktualiserer temaer som alkoholisme og klassetilhørighet. Dette er forfatterens debutbok.

Neste
Bok

Meg eier ingen

Lignende bøker: